Glad for at Norge er vertskap for partsmøtet

Miljø- og utviklingsministeren er vert for det 10. partsmøte i Bonnkonvensjonen i Bergen 20.-25. november i år. Med nærmere 400 delegater fra 100 nasjoner vil dette være et av de største miljømøtene i Norge noensinne.

Bonnkonvensjonen er en global avtale under FNs miljøprogram som er opprettet for å beskytte trekkende arter av ville dyr. Avtalen handler om forvaltning og bærekraftig bruk av migrerende arter og deres leveområder, og konvensjonen med sine underavtaler er svært viktig for samarbeid over landegrensene - særlig for utviklingsland.

- Jeg er glad for at Norge har fått oppgaven med å arrangere dette møtet. Fordi artene flytter seg over store avstander er det vårt felles ansvar å beskytte dem og deres leveområder. Vi har et ansvar for å bidra til å bevare de artene som trekker innenfor egne grenser. Vi har også et ansvar for å sørge for at andre land settes i stand til å ta vare på sine arter og deres leveområder, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Trekkende arter er avhengig av forskjellige leveområder til forskjellige faser i livssyklusen og er dermed enda mer sårbare enn andre arter. Mange av artene under Bonnkonvensjonen er i tillegg svært sårbare for klimaendringer, for eksempel arter som oppholder seg deler av livssyklusen i Arktis.

- Bonnkonvensjonen viser oss behovet for et globalt samarbeid og bidrar til å beskytte et verdensomspennende nettverk av leveområder for trekkende arter. Slike arter har ikke god nok beskyttelse hvis de ikke beskyttes av et internasjonalt samarbeid, og er et godt eksempel på at FN spiller en viktig rolle, sier Solheim.

Mer oppmerksomhet på klimagassutslipp
- Arktis kan komme til å stå overfor store og raske endringer som følge av klimaendringene. Smelting av havisen, endring av havstrømmer og endringer i næringsgrunnlaget vil få alvorlige konsekvenser for mange arter, blant annet flere hvaler og sjøfugler som hekker i Arktis. Reduksjoner i utslipp av klimagasser blir derfor viktig i årene framover for å bevare livsviktige leveområder for disse artene, sier Solheim. 

I tillegg til reduksjon i globale utslipp av klimagasser er det nødvendig å beskytte viktige leverområder blant annet gjennom tiltak for å hindre ulovlig jakt og vern av hekkeområder. Samarbeid med andre naturvernkonvensjoner, særlig Ramsarkonvensjonen, er viktig.

-Artene krysser dessuten ikke bare landegrenser, men også ulike nasjonale lover, interesser og politiske prioriteringer, i tillegg til internasjonale farvann uten nasjonal lovgivning .Dette gjør det ekstra viktig å dele ansvaret for vern av disse artene. Bonnkonvensjonen gir oss et rammeverk for å arbeide sammen mot et felles mål, og er med sine underavtaler den eneste FN-konvensjonen som har som mål å bevare trekkende arter over hele deres leveområder, sier Solheim.

 

Hovedtema og tittel for partsmøtet er ”Networking for Migratory Species” - om betydningen av nettverk for migrerende arter, i forhold til samarbeid mellom land og etablering av nettverk av leveområder for arter som trekker. Viktige resolusjoner som skal tas stilling til er blant annet om klima, økologiske netteverk og elektrokusjon.

Bakgrunn – om konvensjonen

Minst 8-10 000 arter migrerer i dag, det vil si at de beveger seg regelmessig og forutsigbart over store avstander. En trekkende art kan være alt fra antiloper til skilpadder, hvaler, elefanter, flaggermus og fugler. I Norge har vi blant annet dverggås, flaggermus, ørn og ugler. Fordi disse artene er avhengig av forskjellige leveområder til forskjellige faser i livssyklusen er de enda mer sårbare enn ikke-trekkende arter.

Vanlige trusler som illegal jakt og fiske, bifangst, ødeleggelse av leveområder, bygging av veier, strømkabler, forurensning etc. innebærer en enda større trussel for arter som er avhengig av flere leveområder for å overleve. Et eksempel er dverggåsa som hekker i Finnmark, tar en omvei via Russland (dersom de mislykkes med hekkingen i Finnmark) før de drar sørover til middelhavsområdet. Dverggåsa er en globalt truet art, dels på grunn av utilsiktet og ulovlig jakt. Norge har jobbet aktivt med dverggås, blant annet gjennom utvikling av en egen handlingsplan for dverggåsa.

Besøkte dverggåsas rasteplass i Kazakhstan (nettsak 27.09.2011)

 

Så langt har 116 land sluttet seg til konvensjonen – fra Afrika, Sentral- og Sør-Amerika, Asia, Europa og Oseania. Landene trenger ikke vært part i moderkonvensjonen for å bli med på avtaler under konvensjonen. Norge deltar så langt i 4 av i alt 25 underavtaler; Vannfuglavtalen (AEWA), Flaggermusavtalen (Eurobats), Albatrossavtalen (ACAP) og Rovfuglavtalen. Avtalene varierer fra juridisk bindende avtaler til mindre formelle instrumenter, som handlingsplaner.

Konvensjonen er en rammeavtale der partene først og fremst forplikter seg til å verne om listede arter og deres leveområder. I tillegg er det ønskelig at partene utvikler separate handlingsplaner for artsgrupper, med konkrete tiltaksplaner.

Liste I består av arter som er utrydningstruet og trenger umiddelbar beskyttelse (hele arten eller delbestander). Medlemslandene er forpliktet til å sørge for beskyttelse av arten og deres leveområder gjennom strenge vernetiltak (i det enkelte partsland). Listen omfatter blant annet fire hvalarter og tre fuglearter som finnes i Norge.

Liste II består av arter som har en ugunstig vernestatus og trenger internasjonalt samarbeid for å sikre tilstrekkelig vern, og forplikter medlemslandene til å etablere regionale avtaler for bevaring og forvaltning av artene. CMS liste I og II

Det er DN som er norsk forvaltningsmyndighet både for Bonnkonvensjonen og for avtaler under konvensjonen.

CMS film The CMS film"CMS we can!"

Mer om Bonnkonvensjonen http://www.cms.int/index.html 

Logo COP10 in Bergen. (CMS)