Den grønne utviklingsmekanismen (CDM)
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Miljøverndepartementet
Nyhet | Dato: 05.12.2012
Den grønne utviklingsmekanismen er en FN-ordning som gir investeringer i prosjekter som bidrar til å redusere klimagassutslipp og til en bærekraftig utvikling i utviklingsland. Det er FN som godkjenner og leverer ut klimakvoter fra prosjektene. Man får bare kvoter når det er grundig dokumentert at utslippsreduksjonene er oppnådd. Dersom noen får kvoter uten utslippsreduksjoner, er det gjort en feil.
Norge har støttet Den grønne utviklingsmekanismen og det internasjonale kvotesystemet som er opprettet gjennom internasjonale avtaler. Det er viktig å understreke at Den grønne utviklingsmekanismen ikke først og fremst er opprettet for å hjelpe rike land til å redusere utslipp på en billig måte. Prosjektene skal bidra til bærekraftig utvikling i vertslandet. Utviklingsland spilte en sentral rolle i å utvikle og få inkludert Den grønne utviklingsmekanismen i Kyotoprotokollen.
Det er flere grunner til at Norge er for Den grønne utviklingsmekanismen:
-For det første bidrar ordningen til overføring av penger og teknologi fra industriland til utviklingsland. Slik kan den bidra til at fattige deler av verden oppnår økonomisk vekst uten en like sterk utslippsvekst som rike land har vært igjennom. Den grønne utviklingsmekanismen har til nå ført til 215 milliarder amerikanske dollar i investeringer i utviklingsland.
Den grønne utviklingsmekanismen har aldri vært ment å skulle komme til erstatning for klimakutt i rike land. Det skal være et tillegg til det vi gjør hjemme. Klimaproblemet er så alvorlig at vi trenger både store kutt i rike land, og store investeringer i klimakutt og utvikling uten utslippsvekst i fattige land.
-For det andre bidrar Den grønne utviklingsmekanismen til at myndigheter og industri i utviklingsland bygger opp kompetanse på klimaspørsmål generelt og utslippsreduksjoner spesielt.
To tredeler av prosjektene er fornybare energikilder
Per desember 2012 er det godkjent 5 200 prosjekter i nesten 80 land under Den grønne utviklingsmekanismen. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP Risø) er det omtrent like mange prosjekter under utvikling. To tredeler av prosjektene er innen fornybare energikilder, hvorav drøyt 1 500 er vannkraftprosjekter, mer enn 1 400 vindkraftprosjekter og 500 prosjekter innen biomasse. Mellom 10 og 15 % av prosjektene omhandler energieffektivisering. Et par tusen av prosjektene har kommet så langt at de har fått kvoter.
Alle prosjekter som er godkjent eller er ute på høring har omfattende dokumentasjon tilgjengelig på hjemmesidene til FNs klimasekretariat. Alle som ønsker det kan gå inn og vurdere de enkelte prosjektene. Det betyr ikke at alle prosjektene er gode. Det finnes prosjekter som har uheldige sider. Det er både viktig og bra med kritikk av de uheldige sidene av prosjekter. På denne måten kan systemet forbedres, og dårlige prosjekter, eller prosjekter med mindre heldige sider kan unngås i fremtiden.
Forbedring av CDM
Siden oppstarten i 2001 har det kontinuerlig vært arbeidet med å forbedre Den grønne utviklingsmekanismen basert på erfaringene som er gjort med prosjekter og håndheving av regelverket. Noen typer prosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen har vært omstridte. Flere prosjekter har vært kritisert for at de ikke i tilstrekkelig grad bidrar til utslippsreduksjoner og bærekraftig utvikling. Ifølge FNs høynivåpanel er disse oppfatningene ikke lenger treffende, og de omfattende kontrollmekanismene er vesentlig styrket. Det er vertslandet som avgjør om prosjektet tilfredsstiller bærekraftskriteriene. Prosjekter går også gjennom høringer med berørte parter. Hvert prosjekt, og alle kvotene som gis til prosjektet, skal også kontrolleres av uavhengige tredjeparter før de kan godkjennes av FN. FN har avvist en rekke prosjekter som ikke kan legge frem god nok dokumentasjon på at de fører til reelle utslippsreduksjoner.
Eksempler på prosjekter
Norge har investert i en rekke ulike prosjekter. Ett av prosjektene går ut på å spre bruken av effektive ovner i Bangladesh. Prosjektet reduserer utslipp av klimagasser, men vil også bidra til å redusere presset på skog og trevirke, samt redusere innendørs luftforurensning (karbonmonoksid og partikler) fra bruk av tradisjonelle ovner. Et annet prosjekt Norge har investert i gjelder overgang til vindkraft i indre Mongolia, et område dominert av kraft produsert fra fossil energi. Prosjektet anslås å redusere utslippene av klimagasser med om lag 127 000 tonn per år.Prosjektet bidrar også til å redusere andre, lokale utslipp forbundet med kraftproduksjon fra fossile energibærere.
I disse dager foregår det forhandlinger i Doha. Ett av temaene her er hvordan man kan forbedre dagens ordning. Det er en debatt vi deltar i, fordi vi tror det er store muligheter til forbedringer. Men vi mener ikke vi skal avvikle dagens ordnig uten at vi er sikre på at vi har noe som er bedre. Kritikere av Den grønne utviklingsmekanismen peker på noen få utvalgte prosjekter som har uheldige sider. Da er det lett å miste det store bildet av syne: Hundrevis av milliarder kroner til grønne investeringer i utviklingsland.