Det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet 20 år

-Det er svært gledelig å høre om de mange gode resultatene av det 20-årige samarbeidet på miljøvernområdet mellom Norge og Russland, sa statssekretær i Miljøverndepartementet, Henriette Westhrin, som var norsk delegasjonsleder til møtet. Helt fra starten har miljøvernsamarbeidet representert noe av det mest konkrete i det tosidige norsk- russiske samarbeidet i nord og vært en bro for utvidet kontakt og samhandling. Regjeringsavtalen med Russland om samarbeid på miljøvernområdet ble inngått i 1992 og erstattet miljøvernsamarbeidsavtalen med Sovjetunionen fra 1988. Geografisk er samarbeidet konsentrert om Barentsregionen. 

-Jeg vil som eksempel trekke frem samarbeidet om felles truede arter, kulturminnevern, undersøkelser av radioaktiv forurensning og grenseoverskridende verneområder i nord. Her har vi oppnådd gode og konkrete resultater. Samtidig er det flere vanskelige spørsmål hvor vi ikke er i mål. Dette gjelder ikke minst forurensningen fra nikkelproduksjonen på Kola. Jeg har i dag diskutert disse viktige spørsmålene med viseminister Denis Khramov i Russlands naturressursministerium, sa  Westhrin videre.

Styrket havmiljøsamarbeid

I tillegg til tilbakeblikk i den 20 år lange historien til det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet ble det også vedtatt et nytt arbeidsprogram for perioden 2013-2015. Det er et omfattende program med 41 prosjekter som spenner over temaene havmiljø, biodiversitet, forurensinger, grensenært samarbeid, kulturminner og radioaktiv forurensning. Det var enighet om at havmiljøsamarbeidet fortsatt skal ha høyeste prioritet. Man ble også  enige om at dette samarbeidet bør styrkes fremover med tanke på innvirkningen av klimaendringene for det sårbare miljøet i Barentshavet, og for å sikre at den forventede økte økonomiske aktiviteten i Barentshavet foregår innenfor miljømessige forsvarlige rammer.

Ønsker reduksjon i utslippene fra nikkelproduksjon

På møtet ga Westhrin uttrykk for sterk utålmodighet på norsk side etter å få redusert utslippene fra nikkelproduksjonen på Kolahalvøya til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdene, slik statsminister Stoltenberg og daværende president Medvedjev ble enige om i 2010. Russisk side viste til at utslippene lå innenfor dagens russiske lover og regler, men at det var nytt lovverk på trappene. Man var enige om at miljømålet fra 2010 sto fast, og at lokalbefolkningen bør ha full tilgang på informasjon om forurensningssituasjonen. Partene var enige om å fortsette dialogen om utslippsreduksjoner og å styrke miljøovervåkningen i grenseområdet.

I forbindelse med møtet uttrykte Westhrin også bekymring rundt de seneste lovendringene i Russland om frivillige organisasjoner og de  konsekvensene dette kan få for sivilt samfunn og for russiske miljøvernorganisasjoner.

Viseminister Denis Khramov til venstre og statssekretær Henriette Westhrin ønsket velkommen på tradisjonell vis med brød og salt. (Foto: Anne Berteig)