Diskuterte vannpolitikk og klimatilpasning med EUs miljøministre

Mange land i Europa opplever store utfordringer knyttet til vannmiljøet, enten i form av tørke og vannmangel, flom eller dårlig vannkvalitet og forurensning.  Europakommisjonen arbeider derfor med en ny strategi om bærekraftig bruk av vannressursene i Europa frem mot 2020. Denne skal legges frem i november i år. EUs rammedirektiv for vann fra 2001 har bidratt til at vannmiljøet i Europa allerede har blitt bedre som et resultat av en mer helhetlig og målrettet vannpolitikk. Rapporter viser at arbeidet ikke går raskt nok i forholdet til målet om god vannkvalitet i 2015. Vanndirektivet gjennomføres også i Norge.

Westhrin understreket i sitt innlegg at EUs vanndirektiv er et godt regelverk som har revitalisert både norsk og europeisk vannforvalting.

- Når EU nå skal se nærmere på beskyttelse av vannressursene i Europa fremover er det viktig at det eksisterende ambisiøse vannregelverket videreføres, sa Westhrin. Hun la også til at å få til et godt samarbeid med alle sektorer er en forutsetning for å nå målene. Det er godt kjent at slikt arbeid tar tid, derfor trenger vi en diskusjon om hvordan vi skal nå eksisterende mål, heller om de bør endres, avsluttet Westhrin.

I diskusjonen ble det fremhevet fra flere at landene har ulike utfordringer og løsninger, men at det felles regelverket man har er godt og må gjennomføres i praksis.

Miljøministerne drøftet også arbeidet med klimatilpasninger. Diskusjonen gjaldt særlig hvordan klimatilpasningsarbeid internt i EU skal finansieres, i en tid med stort press på offentlige budsjetter. Europakommisjonen gjennomfører nå en åpen høring om den fremtidige strategien for arbeidet med klimatilpasninger.

- Vi ser positivt på at EU jobber med en helhetlig strategi for klimatilpasning. Vi vet nå at klimaendringer vil komme. Derfor blir det viktig at vi skaffer oss kunnskap om hvordan det vil påvirke oss, og sikre at det får en sentral plass i planlegging i alle sektorer.  Det er nyttig å utveksle erfaringer om nasjonale og lokale strategier for klimatilpasninger. Dette arbeidet må sees i en større sammenheng , sa Westhrin.

Klimaendringene ventes å ramme de fattigste landene i sør og øst i Europa hardest, blant annet er vannmangel og tørke et alvorlig problem i flere land. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge med penger og kompetanse til arbeidet med integrert hav- og vannforvaltning og klimatilpasninger i flere av EUs medlemsland.  Norske miljømyndigheter er partnere med miljømyndighetene i Litauen, Estland, Ungarn, Slovakia, Bulgaria og Portugal i programmer som skal bidra til bedre miljøstatus. Målsettingen for EØS-midlene er å bidra til sosial og økonomisk utjevning i det utvidete EU og EØS og styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.

Les mer om det kypriotiske formannskapet og ministermøtet