Endringer i lakse- og innlandsfiskloven og naturmangfoldloven

De viktigste konsekvensene av lovendringene som ble vedtatt er at beskyttelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder lovfestes, og at det innføres plikt til å ha felles organisering av fisket i laksevassdrag.

Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder lovfestes i lakse- og innlandsfiskloven. Beskyttelsen av disse vassdragene og fjordene går nå klart fram av loven og det kan gis nærmere forskrifter om forvaltningen av disse.

Den andre vesentlige endringen er at alle rettighetshaverne i laksevassdrag skal gå sammen om å forvalte fisket og lage driftsplaner for forvaltningen. Den lokale forvaltningen blir dermed styrket.

– Det er viktig at vi nå lovfester ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, som er et hovedtiltak for villaksen. Jeg er også svært fornøyd med at vi nå får et bedre grunnlag for den lokale forvaltningen av villaksen, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

En annen endring som nå er gjort er heving av aldergrensen for betaling av statlig fiskeravgift ved fiske av anadrome laksefisk fra 16 til 18 år.

- ­Å være glad i naturen er en helt grunnleggende forutsetning for å ville ta vare på den. Fritidsfiske er svært viktig for rekrutteringen til friluftsliv, og fører til at mange blir varig aktive i friluftsliv og glad i norsk natur. Hevingen av aldergrensen for fiskeravgiften, vil forhåpentligvis bidra til å rekruttere flere unge til den flotte naturopplevelsen fiske gir, sier Solhjell.

Det er videre foreslått en ny bestemmelse som skal bidra til å sikre ivaretakelse av samiske interesser i lakse- og innlandsfiskforvaltningen. De øvrige endringsforslagene tar sikte på å modernisere og forenkle forvaltningen etter loven.

Loven forventes å tre i kraft fra nyttår.

Gå til Prop. 86 L (2011-2012) og Innst. 88 L (2012-2013).