Samlet framstilling av regjeringens bypolitikk

En konsentrert byutvikling er en forutsetning for et effektivt kollektivtilbud og for at flere skal kunne sykle og gå. For første gang legger regjeringen nå fram en samlet framstilling av bypolitikken. 

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell presenterte regjeringens politikk for bærekraftige norske byer på et frokostmøte i Sandvika tirsdag. Bypolitikk spenner over mange områder. Hvordan vi bygger, bor, jobber og handler henger sammen.

– Et godt eksempel på at politikkområdene griper inn i hverandre, er sammenhengen mellom boligbygging og transport. Vi må legge boligene rundt kollektivknutepunktene slik at det blir attraktivt å reise kollektivt, sier Solhjell.

Se regjeringens bypolitikk her. 

Fram mot 2030 vil befolkningen vokse til 6 millioner. To av tre vil bo i de fire største byregionene. Regjeringens målsetting er at det må utvikles mer konsentrerte byer og tettsteder med urbane kvaliteter, som tar hensyn til boligutfordringer og miljøvennlig transport.

– Vekst og mangfold gir fantastiske muligheter. Men samtidig må vi få ned klimagassutslippene.  Derfor må vi ha en samlet bypolitikk for framtidens byer og byregioner, sier Solhjell.

Den moderne bærekraftige byen er:

Tett og urban, med levende sentrumsområder. Vi må dyrke det som er genuint for byen, nemlig å samle mange folk på et lite område i stedet for å spre dem utover.

Mangfoldig. Byene må ha rom for ulike kulturuttrykk og livsstiler.

Grønn i vid forstand. Det må være parker og andre grønne områder, plass til å sykle og gå, og ikke minst må vi ta vare på naturen i nærområdet rundt byene.

Miljøvernvernministeren vil derfor gjøre en rekke endringer i areal- og planpolitikken:

• Nye statlige planretningslinjer for bolig,- areal og transportplanlegging. Disse gir en klarere og mer samordnet framstilling av hvilke viktige nasjonale hensyn man skal ta i planleggingen. Klima, sentrumsutvikling, jordvern, transportplanlegging, arealforvaltning og boligmarked skal sees i sammenheng i all planlegging.
• Bedre og mer effektive planprosesser. 1. september settes det i gang en prøveordning i seks fylker for å få en bedre samordning av statlige innsigelser til planer. Miljøverndepartementet sender nå ut et rundskriv med budskap om at konflikter skal løses tidligst mulig, innsigelser skal begrunnes bedre og brukes sjeldnere. Staten skal gi tydeligere signaler om sine prioriteringer, og kompetansen i fylker og kommuner skal økes. 
  
  Les mer om innsigelser her.
  
  
• Justering av fem-årsregelen. Et forslag om dette vil snart bli sendt på høring. Dagens lov setter en frist på fem år for å starte byggingen etter en reguleringsplan som private har foreslått for sin prosjektgjennomføring. Endringsforslaget går ut på at kommunestyret kan fastsette en lengre frist enn fem år, men maksimalt ti. Det betyr at ordningen blir mer fleksibel og kan tilpasses den konkrete plansituasjonen. Byggenæringen har etterspurt endring av fem-årsfristen for private detaljreguleringer.