-Det er viktig at vi har fått gjennomslag for økt ambisjonsnivå for utslipp til luft fra skip, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. Jeg er i tillegg svært glad for at vi nå har fått EU med på forpliktende arbeid for å gå bort fra utkast av fisk, sier hun.

Ministrene ble enige om å arbeide sammen i IMO for å gjennomføre strengere utslippskrav for NOx. I første omgang skal kravene til nye skip bli mer på linje med hva som er mulig med dagens teknologi. I neste omgang skal man undersøke mulighetene for å sette strengere krav til eksisterende skip. Norge har sendt inn endringsforslag til IMO, og dette forslaget har god støtte fra andre land.
Norge fikk gjennomslag for sitt forslag
om å redusere utslippene av svovel-
dioksider og NOx fra internasjonal
skipsfart. Foto: Joakim Roos/moment.

Under konferansen i Gøteborg ble det også enighet på andre viktige områder. Når det gjelder tiltak knyttet til å redusere belastningen på miljøet fra skipsfarten er det enighet om å arbeide videre med det som betegnes som ”rent skip tilnærming” (the clean ship approach). Ministerene ble enige om å utforme tekniske kriterier for en internasjonal ”miljømerking” av skip. Resultatet av dette arbeidet, som skal ledes av Norge, vil omfatte spørsmål om ballastvann og bruk av bunnstoff. De vil bli presentert for FNs sjøfartsorganisasjon IMO i 2007.

I tillegg til spørsmål om skipsfart var miljøvernministrene opptatt av å komme til enighet på fiskeriområdet. Både for Norge og EU har det vært viktig å minske trykket på fiskebestandene. Norge og EU har ulikt syn på hvordan dette kan gjøres. Norge har forsøkt å påvirke EU bort fra påbudet om å kaste ut igjen den fisken som fanges utover kvotene.

- Dette er et enormt problem, både fordi dette er sløsing med ressurser, og fordi metoden bidrar til mindre oversikt over hva som faktisk tas ut av havet, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Vi har nå fått EU med på at de skal sette i gang pilotprosjekter der de forbyr utkast, samtidig som de skal se nøye på hvordan det norske systemet med utkastforbud fungerer. Det er vi fornøyde med, sier hun.

Videre skal Norge og EU gjøre alt for å hindre det som kalles ”high-grading”. Dette som et forsøk på å endre praksisen med å kaste ut mindre verdifull fisk til fordel for fangster som gir bedre betaling. EU skal også sette i gang forsøk i Kattegat for å med å regulere innsatsen i fiskeriene – dvs. hvor mange dager fiskerne kan være på sjøen – i tillegg til eller alternativt til å dele ut kvoter.

Norge har også fått EU-landene til å love å se på muligheten for å ta i bruk kraftige virkemidler for å stoppe det ulovlige fisket i bl. a Nordsjøen, og omsetningen av ulovlig fanget fisk fra Barentshavet. Slike virkemidler kan være å nekte båter som har deltatt i IUU-fiske adgang til europeiske havner og holde igjen båter som ligger i havnene.

Helt siden det første Ministermøtet i Bremen i 1984 har Nordsjølandene holdt jevnlige konferanser, og mange viktige politiske initiativ har sitt utspring i dette samarbeidet. Viktige reduksjonsmål på miljøgifter og næringsalter har blitt satt som følge av dette arbeidet, og målet om å utvikle en økosystembasert havmiljøforvaltning har stått sentralt. Norge presenterte forvaltningsplanen for Barentshavet som et eksempel på hvordan en fremtidig bedre og mer helhetlig forvaltning av Nordsjøen kan utformes.

Deltakerlandene under konferansen er Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Norge, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Norge var vertskap for forrige Nordsjøkonferanse, som var i Bergen i 2002.

Les mer om Göteborgkonferansen.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Knut Kroepelien, tlf 22 24 57 16/ 93 86 40 18

Pressekontakt: Lill-Torunn Kilde, +47 90 95 32 97