- Det at vi i Norden nå er blitt enige om en styrket innsats for miljøet i Arktis er svært viktig. Miljøutfordringene i Arktis er så store at vi må løse dem i fellesskap, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.
De nordiske landene er blitt enige om en
felles satsing på miljøet i Arktis.
Foto: Miljøverndepartementet

Den nordiske strategien som går frem til 2008 inneholder en rekke tiltak for hvordan miljøinnsatsen i de arktiske områdene skal styrkes. På miljøgiftområdet skal de nordiske landene arbeide for å øke kunnskapen om forekomsten av miljøgifter og effektene disse har på miljø og samfunn, samt styrke overvåkningen og forskningsinnsatsen. .

- Målsetningen er å redusere de globale utslippene av miljøgiftene, sier Bjørnøy.

Arktis fungerer som en ”endestasjon” for miljøgifter som transporteres med luft- og havstrømmer fra sørlige breddegrader. Situasjonen er mest alvorlig i forhold til de menneskeskapte miljøgiftene, som det tar lang tid å bryte ned (persistente organiske forbindelser). Disse akkumuleres i dyr høyt oppe i næringskjeden. Men også for flere tungmetaller, og særlig for kvikksølv, er situasjonen alarmerende. Det er påvist helseskader hos mennesker i Arktis som følge av kvikksølvforurensing.

Omfattende studier av klimaendringene i Arktis viser at i løpet av de siste 50 årene har den årlige gjennomsnittstemperaturen økt med ca en grad over Øst- Grønland, Skandinavia og Nordvest-Russland. Over innlandsområdene har den gjennomsnittlige vintertemperaturen i økt med 2- 3 grader. Ifølge målingene og prognosene som ble utredet i den siste store klimastudien, ACIA (Arctic Climate Impact Assessment) i 2004 må man regne med at det blir en ytterligere oppvarming i hele Arktis, en økning i vintertemperaturen på 3- 5 grader.

- Arktis er svært sårbart for klimaendringer. Vi må regne med at det blir fysiske, miljømessige, sosiale og økonomiske effekter av disse. De nordiske landene har nå blitt enige om å jobbe sammen i internasjonale fora med sikte på å få redusert de globale utslippene av klimagasser. Når det gjelder miljøgiftproblematikken skal vi jobbe med å få sterkere fokus på den arktiske dimensjonen innad i EUs arbeid og blant annet gjennom FNs organer, sier Bjørnøy.

Den nordiske strategien slår også fast at det er viktig å tette kunnskapshullene, og at det er behov for et nordisk forskningssamarbeid. Blant annet bør det studeres nærmere hvordan klimaendringene påvirker spredningen og effekter av miljøgifter i Arktis.
Miljøvernminister Helen Bjørnøy ledet
møtet i Nordisk Ministerråd, som ble
holdt i København.
Foto: Miljøverndepartementet.

- Vi vil prioritere høyt prosjekter som tar for seg miljøgiftenes effekter på helse, og spesielt hvordan disse virker inn på barns utvikling og på dyr som befinner seg på toppen av næringskjeden, sier Bjørnøy.

Arbeidet med den nordiske strategien er ledet av Norge. Norge har i år formannskapet i det nordiske samarbeidet, og miljøsituasjonen i Arktis er ett av hovedtemaene i formannskapsperioden.

Les dokumentet "Nordisk strategi for klima og miljøgifter i Arktis" (pdf – 807 kb).

Kontaktperson: Informasjonsrådgiver Ingun Larsen tel 92 60 77 42