Bali første skritt på veien mot en ny klimaavtale

Klimakonferansen på Bali i desember er første skritt på veien mot en ny klimaavtale som skal erstatte Kyoto-protokollen. Det er helt avgjørende at prosessen starter nå, slik at en ny avtale kan sluttforhandles i København i 2009.

–Norge vil gå inn i forhandlingene på Bali med mål om en ambisiøs framtidig klimaavtale som omfatter flest mulig land. Det overordnede målet er å unngå at den globale temperaturøkningen blir større enn 2 grader. Skal vi lykkes med det, må veksten i de globale klimagassutslippene stanses innen 2015 og reduseres med minst 50 prosent fram mot 2050, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Internasjonalt er det en betydelig økt politisk vilje til å sette i verk tiltak for å unngå klimaendringer. I juni var alle G8-landene enige om at det var et behov for internasjonale forhandlinger om en global klimaavtale. På FNs høynivåmøte i New York i september samlet statsoverhodene seg om at forhandlingene må være basert på en FN-prosess.

–Klimaendringene truer ikke bare miljøet, men også internasjonal fred og sikkerhet, velstand og utvikling. Det er derfor helt avgjørende at verdens land kan bli enige om en ambisiøs klimaavtale og at vi finner fram til et mandat og en tidsplan nå på Bali, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Sluttrapporten fra FNs klimapanel viser at vi kan unngå de mest dramatiske klimaendringene hvis vi reduserer utslippene raskt.

–Ikke siden forhandlingene i Kyoto i 1997 har det vært mer oppmerksomhet om de årlige internasjonale klimaforhandlingene. Dette er positivt og gir grunn til optimisme, sier Erik Solheim.

– Temperaturmålet på 2 grader er en viktig rammebetingelse for en ny klimaavtale. I forhandlingene vil regjeringen presisere at selv en temperaturøkning under 2 grader vil kunne få alvorlige følger, spesielt for fattige land med liten evne til å tilpasse seg endringene, sier Solheim.

Norge understreker at en klimaavtale må omfatte alle store utslippsland. Det er spesielt viktig at nøkkellandene Kina, India, USA, Brasil, Indonesia og Russland bringes til forhandlingsbordet.

Det internasjonale energibyrået anslår at om lag 60 prosent av den energirelaterte veksten i CO2–utslippene fra 2005 til 2030 vil komme i Kina og India. Totalt vil USA, Russland,  Kina og India stå for over 55 prosent av verdens globale CO2-utslipp i 2015.

–Norges klimamål vil med en effektiv kvotehandel kunne bety massive overføringer til landene i sør. På dette området må verdens finansministere på banen for å sikre at disse ordningene blir robuste og opprettholdbare, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Finansministeren påpeker at alle land med store og voksende utslipp må med i et nytt regime. Det er helt utelukket å få til dette uten store overføringer til land som får de største skadene og til de fattigste.

Norge vil arbeide for at en framtidig klimaavtale skal omfatte nye utslippssektorer. Spesielt er det viktig å få tiltak mot avskoging med i en ny avtale.

–Det haster med tiltak for å bevare regnskogen. Avskoging står for 20 prosent av CO2-utslippene, sier Erik Solheim.
  
Utslipp fra internasjonal fly- og skipstrafikk må med i avtalen. I tillegg må en framtidig klimaavtale sikre at u-landene i størst mulig grad kan tilpasse seg de klimaendringene som vil komme.

Norge skal redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 100 prosent av egne utslipp innen 2050 og fram til 2020 skal vi påta oss forpliktelser om å kutte de globale utslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. I tillegg vil Norge overoppfylle sine kyotoforpliktelser med 10 prosent. Regjeringen vil på Bali oppfordre andre industrialiserte land til å forplikte seg til det samme.

FNs trettende partskonferanse under Klimakonvensjonen og tredje partskonferanse under Kyotoprotokollen vil bli arrangert på Bali i Indonesia fra 3. til 14. desember. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim leder den norske forhandlingsdelegasjonen under høynivådelen fra 12. til 14. desember.