Klimaendringene truer isbjørnen – Norge inviterer til partsmøte under Isbjørnavtalen

Norge inviterer landene som har isbjørn, Danmark/Grønland, Russland, USA og Canada, til partsmøte under Isbjørnavtalen i Tromsø våren 2009.  Hensikten med møtet er å følge utviklingen for isbjørnen tettere og at landene samarbeider mer effektivt om tiltak for å redde isbjørnen.

- De raske klimaendringene i Arktis og den dramatiske reduksjonen i havis utgjør en alvorlig trussel mot isbjørnen som art. Klimaendringene gjør også isbjørnen mer sårbar for annen påvirkning som miljøgifter, jakt, forstyrrelser og naturinngrep i leveområdene. Isbjørnbestandene i Arktis henger sammen og krysser de nasjonale grensene. Dette betyr at aktiviteter i ett område kan påvirke bestandene også i andre land.  Klimaendringene og økt industriell aktivitet i mange deler av Arktis krever derfor et styrket internasjonalt samarbeid om forvaltningen av isbjørnbestandene, uttaler miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Omkring 1970 var det bekymring for at utbredt jakt hadde redusert isbjørnbestandene i mange deler av Arktis, inkludert Svalbard. Isbjørnlandene Norge, Danmark/Grønland, Russland, USA og Canada inngikk derfor i 1973 en avtale om beskyttelse av isbjørnen og dens leveområder. Dette bidro til at jakten ble redusert og bestandene tok seg opp igjen.                        

- Denne avtalen er også i dag den naturlige rammen for et styrket internasjonalt samarbeid om forvaltningen av isbjørnbestandene i Arktis, påpeker Solheim.

De fem landene møttes sist til partsmøte i Oslo i 1981, og ble da enige om at avtalen skal gjelde på ubestemt tid. Fokus har etter dette vært på samarbeid om forskning innenfor den såkalte Isbjørnspesialistgruppen, og dette har gitt mye viktig og nyttig kunnskap om isbjørn.  På Svalbard har isbjørnen vært fredet siden 1972. De viktigste leveområdene ligger innenfor de store verneområdene som ble opprettet i 1973, og som har blitt betydelig utvidet de senere år. 

- Klimaendringene som nå rammer Arktis gjør at trusselen mot isbjørnbestandene framstår som langt mer alvorlig enn vi tidligere har trodd. Jeg mener dette gjør det nødvendig å arrangere partsmøter under Isbjørnavtalen jevnlig, slik at isbjørnlandene kan følge utviklingen tettere og samarbeide mer effektivt om tiltak. Norge vil derfor invitere de øvrige isbjørnlandene til partsmøte under Isbjørnavtalen i Tromsø våren 2009. Deretter ser jeg for meg at det arrangeres slike partsmøter hvert annet år, sier Solheim. Dette er også i tråd med anbefalingene fra et uformelt møte mellom de fem isbjørnlandene i USA i juni i år.
 
- En slikt revitalisering av Isbjørnavtalen vil bidra til bedre samordning av forskning og forvaltning mellom isbjørnlandene. En tettere oppfølging av Isbjørnavtalen vil også bidra til økt fokus på konsekvensene av klimaendringene, og vil kunne gi viktige innspill til andre internasjonale prosesser knyttet til klima, miljøgifter og områdevern i Arktis. Ikke minst vil et slikt initiativ være viktig for samarbeidet under Arktisk Råd, der klima, miljøgifter og vern av det biologiske mangfoldet i Arktis er viktige tema, og der Norge for tiden har formannskapet, sier Solheim,

- Jeg vil nå be Direktoratet for naturforvaltning og Norsk Polarinstitutt om å forberede partsmøtet i Tromsø våren 2009, avslutter miljø- og utviklingsministeren.