Klimaendringer og miljøgifter truer isbjørnen

Klimaendringer og miljøgifter er isbjørnens største fiender. Klimaendringene truer isbjørnens leve- og jaktområder, og miljøgifter truer isbjørnens reproduksjonsevne. Ny forskning viser nå at isbjørnunger har vansker med å leve opp, og at voksne isbjørner har fått redusert levealder.
 
- Om isbjørnen skal overleve som art, avhenger helt og holdent av oss, og hvorvidt vi lykkes i å begrense våre utslipp av klimagasser og miljøfarlige kjemikalier, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Isbjørnen er svært utsatt for klimaendringene, og ny forskning viser at dens leveområder stadig blir redusert. Foto: Thor Siggerud, Norsk Polarinstitutt.

Den største trusselen mot isbjørnen er klimaendringer med nedsmelting av havisen i polarområdene sommerstid. Dette kan i verste fall føre til at isbjørnens leve- og jaktområde forsvinner helt. Da vil isbjørnen som art med stor sannsynlighet også forsvinne. Dette forholdet står på dagsorden for Norge i internasjonale fora der klimaspørsmål behandles, og Norge deltar.

- Fra norsk side arbeider vi aktivt for en mer omfattende og ambisiøs internasjonal klimaavtale som skal etterfølge Kyotoavtalen. Norge vil ta sine forpliktelser og redusere utslipp både nasjonalt og internasjonalt, sier Bjørnøy.

Et annet hovedproblem er miljøgifter som kan ha effekter på isbjørnens helsetilstand, reproduksjonsevne og evne til å overleve. Miljøgifter kjenner ingen landegrenser. Isbjørn rammes av miljøgiftsutslipp selv om den lever langt unna utslippskildene. Internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å stanse utslipp av miljøgifter.

- Jeg har prioritert kampen mot miljøgifter høyt, både på hjemmebane og internasjonalt. På hjemmebane innførte vi nylig forbud mot miljøgiften PFOS, i forkant av hva EU og andre land gjør. Internasjonalt prioriterer jeg nå å arbeide for en global regulering av kvikksølv og andre tungmetaller, sier Bjørnøy

Hun er også opptatt av at Norge skal sikre at flere organiske miljøgifter omfattes av Stockholm-konvensjonen om organiske miljøgifter, og hun jobber for at også Russland og USA skal ratifisere denne konvensjonen. Overvåkning og forskning på nivåer og effekter av miljøgifter i Arktis, langt fra de viktigste utslippkildene, gir oss viktig kunnskap om hvordan de ulike stoffene transporteres over lange strekninger og oppkonsentreres i næringskjedene.

- Denne dokumentasjonen gir oss gode argumenter i det internasjonale arbeidet for å stanse eller begrense tilførslene av slike stoffer til miljøet, sier Bjørnøy.

Norge fulgte i sin tid opp isbjørnavtalen fra 1973 gjennom totalfredning av isbjørn i norsk territorium. Vi har beskyttet isbjørnens nærings- og trekkområder ved opprettelse av naturreservater og nasjonalparker, og gitt særlig beskyttelse til viktige yngleområder. Resultatet har vært en vekst i isbjørnbestanden ved Svalbard som i dag utgjør ca 3000 dyr.

Miljøvernministeren vil vurdere om det trenges ytterligere forvaltningstiltak på Svalbard for å trygge isbjørnens leveområder, blant annet i forbindelse med økt turisme og mulig fremtidig ressursutnyttelse.

Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) har nå ført opp isbjørn på listen over truede arter.