Seks områder vernet ved frivillig skogvern

- Vernevedtaket er et ledd i regjeringens satsing på økt skogvern. Vern av skog er et viktig tiltak i arbeidet for å nå målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold. Allerede i desember vil vi følge opp med vern av en rekke nye skogområder, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Norge har stor variasjon av skogtyper, også skogtyper som er sjeldne internasjonalt. Av cirka 3800 arter på den norske rødlista lever 48 prosent i skog.

Fire av de vernede skogområdene ligger i Trøndelag og er lokaliteter med boreal regnskog, også kalt kystgranskog. Dette er en av de mest sjeldne og truede skogtypene i landet, og Norge har et internasjonalt ansvar for å sikre skogtypen. Utover spredte forekomster i Midt-Norge, er utbredelsen av boreal regnskog i Europa begrenset til små forekomster i vestlige deler av Skottland og Nord-Irland. Denne skogtypen har et unikt mangfold av truede arter, særlig lavarter, som ikke finnes i andre skogtyper.

Fra Solumsmoen naturreservat.
Foto: Eldar Ryan.

De to siste områdene er den verneverdige bekkekløften Juveruddalen i Buskerud, og Grenimåsan i Akershus. Dette er en utvidelse av et eksisterende myrreservat, hvor nå også tilgrensende arealer med sumpskog er vernet.

Verneprosessen er gjennomført som en del av arbeidet med frivillig skogvern, hvor skogeiere tilbyr skogarealer for vern. Før vernevedtaket skjer, underskriver den enkelte skogeier en avtale om vern.  Samlet nytt verneareal er ca. 4,5 km2, hvorav ca. 3,4 km2 er produktiv skog.

Vernevedtaket innebærer generelt at det ikke kan drives skogbruk i de vernede områdene. Annen bruk som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere.

Fra Juveruddalen naturreservat.
Foto: Sigve Reiso.