Forslag til endringer i klimakvoteloven

Regjeringen vil justere reglene for tildeling av klimakvoter til bedriftene. Systemet er endret for å imøtekomme innvendingene fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. Forslag til lov- og forskriftsendringer blir nå sendt på offentlig høring.

Les høringsdokumentene

ESA har krevd endringer i hvordan det norske kvotesystemet fordeler vederlagsfrie kvoter til virksomhetene. ESA aksepterer at olje- og gassvirksomheten ikke får tildelt kvoter vederlagsfritt. Endringsforslagene berører derfor bare landbasert industri.
 
Regjeringens miljømessige ambisjoner står ved lag. Forslaget til lovendringer fører ikke til at det samlet sett blir flere kvoter tilgjengelig. En kvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2.

– Det har vært helt avgjørende for regjeringen å etablere et ambisiøst kvotesystem med en stram kvotetildeling. Norges kvotesystem vil fortsatt bidra til effektive utslippsreduksjoner, og styrker det europeiske systemet ved at vi tildeler langt færre kvoter enn det som vil tilsvare virksomhetenes utslipp, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
 
Prinsippet om historisk tildeling står ved lag. Bedrifter som hadde utslipp i perioden 1998-2001, får kvoter basert på utslippene i disse årene, men kan få en økning hvis de har hatt vesentlige utvidelser etter 2001. Om lag ti virksomheter vil kunne få tildelt til sammen cirka 450 000 flere kvoter per år på grunn av utvidet kapasitet.
 
Bedrifter som ble etablert etter 2001, og som har fått særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp før den norske tildelingsplanen ble notifisert 28. mars 2008, vil få tildelt kvoter vederlagsfritt på grunnlag av sine utslipp i årene 2002-2007. Bedrifter som har fått særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp, men som ikke har hatt utslipp i minst ett kalenderår i denne perioden, vil få tildelt kvoter basert på normer. I forhold til klimakvoteloven av 1. juli 2007 vil trolig ytterligere ti bedrifter få til sammen 560 000 kvoter vederlagsfritt per år.

Naturkraft Kårstø må ifølge ESA regnes som en eksisterende virksomhet. Gasskraftverket på Kårstø er derfor én av de ti virksomhetene som vil få tildelt kvoter vederlagsfritt. Forslaget innebærer at kraftverket vil få tildelt om lag 320 000 kvoter vederlagsfritt per år i perioden 2008-2012.

Regjeringen vil dessuten videreføre en kvotereserve på til sammen 4,2 millioner kvoter forbeholdt høyeffektive kraftvarmeverk som realiseres i perioden 2008-2012. Dersom kvotereserven ikke blir brukt opp tilfaller kvotene staten, som kan selge kvotene, eller bruke dem til oppfyllelse av Kyotoprotokollen.

Bakgrunn
Det norske kvotesystemet omfatter om lag 110 norske virksomheter innenfor industri og energiproduksjon samt olje- og gassvirksomheten offshore. Utslippene fra disse virksomhetene var 18 millioner tonn i 2005.

Regjeringen har besluttet at den samlede tildelingen av utslippskvoter til disse virksomhetene skal være minst 20 prosent lavere enn deres utslipp i 2005. Ingen land i Europa tildeler færre kvoter i forhold til virksomhetenes forventede utslipp. Det er det samlede antall norske kvoter – både kvotene som tildeles vederlagsfritt og de kvotene som selges – som avgjør miljøeffekten av det norske kvotesystemet. Knappheten på kvoter totalt sett blir avgjørende for hvor store utslippsreduksjoner som blir utløst av kvotesystemet.

Den økte tildelingen av vederlagsfrie kvoter som følge av dette forslaget vil ikke føre til at det samlet blir tildelt flere kvoter til de kvotepliktige virksomhetene.

Videre prosess
Forslaget til lov- og forskriftsendringer er nødvendig for at ESA skal kunne godkjenne den norske planen, for at kvoter skal kunne utstedes og for at det norske kvotesystemet skal kobles sammen med det europeiske. For å få gjennomført denne prosessen så raskt som mulig, haster det med å få vedtatt de siste elementene i det norske kvotesystemet. Høringsfristen er derfor satt til tre uker.

Etter høringen vil lovforslaget bli sendt til Stortinget. Forslaget til justeringer i kvotesystemet vil med forbehold om Stortingets samtykke parallelt bli sendt til ESA for endelig godkjenning.

Hvis lovendringene vedtas og ESA godkjenner kvotesystemet vil et tjuetalls virksomheter kunne søke om ny tildeling av klimakvoter. Statens forurensningstilsyn SFT vil på grunnlag av søknadene fatte nye eller endrede vedtak om tildeling av kvoter til de virksomhetene som berøres av endringene. De virksomhetene som søkte om tildeling i oktober 2007, og som ikke har hatt vesentlige utvidelser siden 2001, behøver ikke å søke om ny tildeling.

Etter at de endelige tildelingsvedtakene er fattet, vil SFT lage en samlet oppsummering av tildelingen til hver enkelt installasjon. ESA må godkjenne tildelingen til hver enkelt installasjon før kvotene kan utstedes, og det norske kvotesystemet kan kobles sammen med kvotesystemet i resten av Europa.