Lanserer ny strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Miljøverndepartementet
Pressemelding | Dato: 25.06.2008
Selv om problemet med infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens foreløpig er mindre i Norge enn i de fleste andre land, er dette en kamp som må føres kontinuerlig. Vi lanserer derfor en felles nasjonal strategi som skal sette oss i stand til å bevare en gunstig situasjon i Norge, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen, arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen, fiskeri- og kystminister Helga Pedersen, landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Under behandling i helsetjenesten, og særlig i sykehus, er det alltid en viss risiko for å bli smittet og få en infeksjon. Med bakgrunn i studier av forekomsten av sykehusinfeksjoner i Norge er det antatt at 50 000 pasienter som hvert år innlegges i sykehus, får en sykehusinfeksjon. Dette påfører pasientene unødvendig lidelse og samfunnet økte kostnader. Infeksjoner hos pasienter gir også risiko for at personellet i helsetjenesten kan bli smittet, som igjen kan føre til at personellet kan bli forhindret fra å utøve sitt yrke. Det er ikke mulig å fjerne risikoen for slike infeksjoner helt. Det er imidlertid holdepunkter for å hevde at 20-30 pst. av infeksjonene kan forebygges ved effektivt smittevernarbeid. Dette vil kunne frigjøre betydelig kapasitet i helsetjenesten til andre prioriterte oppgaver, og bedre kvaliteten på behandlingen. Effekten av forebyggingstiltak vil i stor grad være avhengig av samhandling, bl.a. mellom ansatte i tjenestenivåene.
Økt forekomst av motstandsdyktige mikrober (antibiotikaresistens) skyldes økt forbruk av antibiotika og økt spredning av resistente mikrober. Internasjonalt har man sett en betydelig økning av forekomst av resistente sykdomsfremkallende mikrober hos dyr og mennesker. Denne utviklingen sees også i Norge, men problemet er foreløpig mindre her enn i de fleste andre land.
Myndighetenes innsats for å motvirke antibiotikaresistens og forebygge infeksjoner i helsetjenesten har siden 2000 vært fulgt opp gjennom Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens 2000-2004 og Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner 2004- 2006. Begge disse planene var et nybrottsarbeid, også i europeisk sammenheng, og de har bidratt til at situasjonen i Norge på disse områdene er gunstig sammenlignet med andre land. Den nye strategien viderefører og styrker innsatsen som er gjennomført gjennom de to foregående handlings-/tiltaksplanene.
Det er viktig å beholde antibiotika som effektive legemidler for å bevare en god dyre- og menneskehelse og sikre helsemessig trygg mat. For å lykkes med dette er det nødvendig å motvirke utviklingen av resistens gjennom å fortsette arbeidet med å redusere unødig bruk og den totale miljøbelastningen av antibiotika og benytte riktige antibiotika og på riktig måte når behandling er nødvendig.
Selv om Norge er kommet langt både i kampen mot infeksjoner i helsetjenesten og mot antibiotikaresistens, er dette en kamp som må føres kontinuerlig. Det er lagt opp til å se disse to satsningsområdene samlet i en styrket innsats gjennom en ny felles strategi.
Bedre smittevern og bedre antibiotikabruk er gjerne to sider av samme sak. De mest omfattende infeksjonene skjer ofte med antibiotikaresistente bakterier. Smittevernarbeid er viktig både for å redusere slike infeksjoner og for å motvirke resistensutvikling. Mye av innsatsen mot antibiotikaresistens og infeksjoner har vært ført av ulike personellgrupper. Derfor er det et viktig formål med den nye strategien å stimulere til nærmere samarbeid og integrering på alle ledd i helsetjenestene for mennesker og dyr.