Ny naturmangfoldlov sikrer all norsk natur

Naturmangfoldloven innebærer en ny epoke i norsk naturforvaltning. Når natur er truet har myndigheten en plikt til å vurdere tiltak. Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Det betyr at Norge får nye virkemidler for å kunne ta vare på natur også utenfor verneområdene. – Dette er den viktigste loven om natur som noen gang er lagt fram i Norge, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Loven vil gjelde både på land og i sjø.

- Vi får en svært moderne lov som gir oss muligheten til å stanse tapet av naturmangfoldet slik vi har lovt både nasjonalt og internasjonalt, sier Solheim, som karakteriserer loven som historisk.

Næringsrik myr med mengder av orkideer. Rikmyr på Sølendet i Røros kommune. Foto: Tore Wuttudal/Samfoto.

Et viktig grep er at loven også skal virke sammen med andre lover som regulerer bruk av norsk natur.  - Naturmangfoldloven gir derfor alle samfunnsområder et stort ansvar for å få loven til å fungere, sier Solheim.

Les mer om Naturmangfoldloven

Viktige begreper i den nye loven:

Utvalgte naturtyper
Utvalgte naturtyper er et nytt og viktig virkemiddel i forvaltning av norsk natur. Skal vi ta vare på naturmangfoldet må vi sikre at våre mest verdifulle naturtyper overlever. En naturtype er for eksempel deltaområder, slåttemyr, kystlynghei, gårdsdammer eller steinrøyser. Mange slike naturtyper er truet og befinner seg utenfor vernede områder. For denne naturen mangler vi felles mål og retningslinjer for hvordan kommuner og andre kan ta tilstrekkelig hensyn. Et svar på dette er et av naturmangfoldlovens nye virkemiddel; utvalgte naturtyper. 

Mange naturtyper er truet av at tradisjonell bruk ikke lenger finner sted. Det gjelder blant annet vårt eldste kulturlandskap, kystlyngheiene, som er avhengig av skjøtsel i form av brenning og beiting. På grunn av sterkt redusert bruk kombinert med forurensning og nedbygging, er trolig mer enn åtti prosent av lyngheiene forsvunnet de siste hundre år. Kystlynghei er en meget aktuell kandidat til å bli en av våre første utvalgte naturtyper.

Dersom kunnskap tilsier at en naturtype er truet, skal myndighetene vurdere om naturtypen skal utvelges. Det er Kongen i statsråd som fatter beslutning om selve utvelgelsen. Når en naturtype er utvalgt og kartfestet, skal det tas særlige hensyn til naturtypen ved bruk og utbygging, og ikke minst i den kommunale arealplanleggingen. Det skal også utarbeides handlingsplaner for naturtypen, og det skal opprettes en egen tilskuddordning for de naturtypene som krever aktive tiltak for ikke å gå tapt.

Prioritert arter og deres leveområder
Prioriterte arter er en modernisering av fredningsadgangen i gjeldende naturvernlov.  Skal vi ta vare på naturmangfoldet må vi klare å se artene og artenes leveområder i sammenheng. Det har til nå vært slik at selv om en orkidé er fredet og dermed forbudt å plukke, har ikke leveområdene til orkideen hatt noen beskyttelse.

Muligheten til å etablere såkalte økologiske funksjonsområder for arter er et annet nytt og viktig grep i naturmangfoldloven. Dette er viktige levesteder for arter, som hekkeplasser, spillplasser, hiområder, gyteplasser, eller viktige oppholds- eller hvileplasser. Selv om fjellreven ble fredet i 1930 er den fremdeles en truet art og krever aktive tiltak for å bli reddet. Blir fjellreven en prioritert art etter loven, kan for eksempel hiområdene til fjellreven få spesiell beskyttelse. Det skal utarbeides handlingsplaner for prioriterte arter, og opprettes en egen tilskuddordning for å ta vare på de prioriterte artene.

Områdevern
Reglene om områdevern (nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater) i naturvernloven av 1970 foreslås videreført i naturmangfoldloven, men modernisert for å styrke vernearbeidet og for å sikre bedre forutsigbarhet og klarhet for berørte grunneiere og lokalsamfunn.  Det etableres bl.a. klare mål for områdevern, krav om forvaltningsplaner for store verneområder og økte midler til skjøtsel. Videre innføres en egen kategori for rene marine verneområder og midlertidig vern gjøres tidsbegrenset. 

Erstatningsregler
Naturmangfoldloven innfører vesentlig bedre erstatningsregler for grunneiere og rettighetshavere enn i dag. Reglene vil være like for alle vernekategorier og at det gis erstatning for økonomisk tap som følger av vernet. De nye reglene vil også få tilbakevirkende kraft for mange nasjonalparker og landskapsvernområder som tidligere er opprettet etter naturvernloven. Dette gjelder områder hvor den ordinære fristen for å kreve erstatning ikke er gått ut pr. 1. januar 2002

Fremmede organismer
Norge får gjennom den nye naturmangfoldloven for første gang et felles og samordnet regelverk og bedre kontroll for innførsel og utsetting av fremmede organismer. Eksempler på fremmede arter er iberiasneglen, planten kjempebjørnkjeks og lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Fremmede organismer er regnet som en stor trussel mot naturmangfoldet nasjonalt og internasjonalt blant annet fordi de gjennom spredning fortrenger norske arter.  

Uttak og utnytting av gener fra norsk natur
Den nye loven vil gi oss et helt nytt regelsett om uttak og utnytting av genetisk materiale fra dyr og planter. Ved å ta ut gener og annet arvemateriale fra en art (skjell, korall, sopp eller lignende) kan man bruke dette for å utvikle for eksempel medisiner.  Dette kan igjen gi betydelige inntekter. Det kan derfor også kunne gis regler om hvordan fordeler (økonomiske og ikke-økonomiske) fra slik utnytting skal fordeles. Norge er det første land i Europa som regulerer denne typen aktivitet. I sjø vil bestemmelsene i naturmangfoldloven i all hovedsak være sammenfallende med havressursloven, og vil gjelde sammen.

Geografisk virkeområde
Det er like viktig å beskytte naturmangfoldet i havet som på land. Naturmangfoldlovens bestemmelser om formål, kunnskapskrav, miljørettslige prinsipper og regler om sjøfugl og laksefisk, og om tilgang til genetisk materiale skal gjelde både utenfor og innenfor 12 nautiske mil.  Det betyr for eksempel at det ved fiske i tillegg til de krav som følger av havressursloven, skal legges vekt på naturmangfoldlovens krav til kunnskap om natur.

Lovens øvrige bestemmelser, herunder reglene om prioriterte arter, utvalgte naturtyper om områdevern, skal gjelde ut til 12 nautiske mil. Regjeringen vil imidlertid foreta en grundig vurdering av hvorvidt, og eventuelt i hvilken form, disse bestemmelser skal gis anvendelse utenfor 12 nautiske mil.

- Loven gjør oss rustet til å ta vare på naturmangfoldet for framtidige generasjoner.   Jeg er stolt av å være den statsråden som fremmer en slik lov, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.