Regjeringen forbyr tungolje for skip innenfor nasjonalparkene på Svalbard

Regjeringen har i dag satt krav til drivstoffkvalitet tilvarende lett marin diesel for skip som seiler innenfor nasjonalparkene på vestsiden av Svalbard.  Tilsvarende krav ble gjort gjeldene for verneområdene på østsiden av Svalbard i 2007. Dette betyr at tung bunkersolje heretter blir forbudt innenfor størstedelen av Svalbards territorialfarvann. 

Hensikten er å unngå akutte utslipp av tung bunkersolje i forbindelse med skipsulykker, og dermed begrense skadeomfanget av eventuelle utslipp. Endringene i verneforskriftene som ble vedtatt i dag omfatter også ferdselsbegrensninger på enkelte utvalgte kulturminner langs kysten av Svalbard for å beskytte disse mot slitasje.

- Kravet til drivstoffkvalitet i verneområdene på Svalbard er et viktig ledd i regjeringens arbeid med å redusere faren for nye utslipp av tung bunkersolje og konsekvenser av den typen vi i fikk i sommer da Full City grunnstøtte ved Langesund.
 
- På Svalbard vil responstiden for en oljevernaksjon de fleste steder være lang, og i isfylte farvann vil det ikke være mulig å bruke konvensjonelt oljevernutstyr. Samtidig vet vi at naturen og artene på Svalbard er spesielt sårbare. Hvis utslipp skjer på galt sted og tidspunkt, vil selv begrensede mengder tungolje kunne gjøre stor og langvarig skade på viktige bestander av sjøfugl, sel og isbjørn, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Det er først og fremst de store cruiseskipene som gir grunn til bekymring for utslipp av tung bunkersolje i verneområdene på Svalbard. Tungoljeforbudet som nå innføres gjelder de tre nasjonalparkene Norvest-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark og Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Særlig i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark er mye besøkt av store cruiseskip om sommeren. For å gi cruisenæringen mulighet til å omstille seg, er det gitt unntak fra forbudet fram til 2015 for innseiling til de mest brukte ilandstigningsområdene i Magdalenafjorden og Ny-Ålesund. Innseilingen til Svea er også unntatt, fordi krav om seiling utenom Sør-Spitsbergen Nasjonalpark kan gi en mindre sikker innseiling.

- På Svalbard er det ingen realistiske alternativer til forebyggende og risikoreduserende tiltak. Når ulykken først har skjedd, vil mulighetene til å begrense forurensningen i de fleste tilfeller være små, og opprydning i etterkant vil være en langt mer krevende og kostbar affære enn på fastlandet.

- Det er ofte menneskelige feil som er årsaken til oljeutslipp. Ulykker som virker usannsynlige i utgangspunktet kan derfor fort bli virkelighet. Hvem skulle for eksempel trodd at et russisk fryseskip ville gå for full maskin på grunn under Nord-Atlanterens største fuglefjell på Bjørnøya?  Dette skjedde 11. mai, på et tidspunkt da fuglefjellet var fullt av fugl som forberedte hekking.

- Utslippet ved Bjørnøya var heldigvis lett marin diesel, og ikke tungolje slik tilfellet var ved Langesund. Diesel fordamper og blandes ned i vannet slik at den forsvinner relativt raskt. Det er ikke påvist skader etter utslippet ved Bjørnøya. Hadde det vært snakk om tung bunkersolje, ville vi stått overfor en langt mer alvorlig situasjon. Dette illustrer hvor viktig det er at skip ikke har tungolje om bord når uhellet er ute, avslutter Solheim.

Les forskriften (pdf)