Naturens mangfold på vippepunktet – handling trengs nå!

I løpet av uka i Trondheim ble det vist at situasjonen for naturmangfoldet i verden stadig forverres. Ledende forskere advarer mot at viktige økosystemer kan nå vippepunkter der de rett og slett bryter sammen. Derfor er det nødvendig å snu utviklingen nå. Nye mål for naturmangfold må være ambisiøse, de må følges av alle land og sektorer. For at dette skal skje, må naturbevaring bli noe som integreres i alle lands politikk.

- Levende natur er menneskehetens livsgrunnlag. Selv om vi ofte ikke tenker på det, bygger vi faktisk livene våre på varer og tjenester som naturen gir. Om vi fortsetter som før, kan hele økosystemer bryte sammen. Dette vil ha fatale konsekvenser for menneskers liv på Jorden, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Statsråden mener Norge må gå foran som et godt eksempel i verden, og åpner for at norske mål kan være mer ambisiøse enn de globale:

- Vi må ta vare på arter, naturtyper og økosystemer. Vi vil ha som mål at en vesentlig del av de truede artene og naturtypene ikke lenger vurderes som truet i 2020. Det vil kreve en betydelig innsats fra alle sektorer, sier Erik Solheim.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim overrekker et maleri av kunstneren Ørnulf Opdahl til Ahmed Djoghlaf, lederen av FNs konvensjon for biologisk mangfold (CBD), under årets Trondheimskonferanse. Bildet skal henge i et museum som er etablert i konvensjonens sekretariat i Montreal i Canada. Foto: Miljøverndepartementet

Under konferansen understreket mange talere at tapet av arter, leveområder og genetiske ressurser kan få enorme økonomiske konsekvenser.

- Verdensøkonomien vil bli skadelidende hvis det raske tapet av naturmangfold som vi ser i dag fortsetter, sa finansminister Sigbjørn Johnsen i avslutningstalen fra konferansen.

Også den indiske økonomen Pavan Sukhdev koblet sammen verdensøkonomien og naturmangfoldet. Sukhdev leder det globale prosjektet om ”The Economics of Ecosystems and Biodiversity”, som arbeider med å dokumentere verdien av levende natur.  Sukhdev pekte på at vi må betale en formidabel pris om vi fortsetter å utrydde arter og økosystemer. Prislappen kan ende på flere tusen milliarder dollar årlig. Det å ta vare på økosystemer vil derimot være svært god økonomi. Naturen gir oss nemlig en rekke livsnødvendigheter, i form av mat, rent vann, medisiner, vern mot naturkatastrofer og ikke minst regulering av jordas klima.

- Faktisk er bevaring av skog og naturmangfold et glimrende klimatiltak. Avskoging står for rundt en femtedel av de globale CO2- utslippene. Samtidig er det viktig å opprettholde robuste økosystemer som kan stå imot klimaendringer, sier Solheim. 

Tapet av naturmangfold er mer enn et miljøproblem, ifølge deltakerne på Trondheimskonferansen. Tapet er et samfunnsproblem og undergraver bærekraftig utvikling. Ingen sektorer slipper unna følgene. Tilstanden for verdens korallrev ble trukket fram som et eksempel. Havforsuring, overfiske og forurensning kan utslette korallrev, med enorme konsekvenser for havet som matfat for oss mennesker.

- Det er viktig at alle samfunnssektorer forstår hvor alvorlig situasjonen er, og at vi har dårlig tid. Vi er helt avhengige av alle sektorers hjelp for å finne en løsning. Jeg er glad for at sluttdokumentet fra konferansen i Trondheim understreker det samme, avslutter Solheim.

Trondheimskonferansen om naturens mangfold har blitt en tradisjon i det internasjonale arbeidet for bevaring av naturmangfold.  Årets konferanse, som ble avholdt 1.-5. februar, var den sjette i rekken. Resultatet fra konferansen vil være et viktig bidrag til partsmøtet for FNs konvensjon om biologisk mangfold i oktober som skal vedta nye mål etter 2010.

Les mer om Trondheimskonferansen