Lokal forvaltning av fisket i Tanavassdraget

Forskriften innebærer at det opprettes et lokalt forvaltningsorgan for Tanavassdraget: ”Tanavassdragets fiskeforvaltning”. Oppgaver som tilrettelegging av fisket, fiskeoppsyn, fangstrapportering og salg av fiskekort overføres fra statlige myndigheter til det lokale forvaltningsorganet. Regler for fisket etter laks i vassdraget følger imidlertid i all hovedsak av en norsk-finsk overenskomst, og den norske og finske staten vil fortsatt ha ansvaret for å sikre en bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene. Forskriften er i all hovedsak basert på en enstemmig innstilling fra det såkalte Tanautvalget.

- Jeg har tro på at de lokale rettighetshavere vil få til en god forvaltning av fisket i Tana. Lokal kunnskap og interesse for å ivareta den store verdien som laksen og laksefisket representerer er viktig for å lykkes, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Tanavassdragets fiskeforvaltning skal ha ni representanter. Fem oppnevnes av laksebreveierne, det vil si innbyggere som har rett til å fiske med garn og stengsler. Kommunene Tana og Karasjok oppnevner hver to representanter med stangfiskerett.

Tana er grensevassdrag mellom Norge og Finland og ett av verdens største vassdrag med atlantisk laks. Vassdraget har en lang rekke små og store sideelver som er lett tilgjengelig for oppvandrende laks, og det er anslått at det finnes mer enn 30 enkeltstammer av laks i vassdraget. Et spesielt trekk ved Tana er den omfattende bruken av tradisjonelle fiskemetoder med bundne redskap som stengsel, drivgarn, stågarn og kastenot. Stangfisket er likevel betydelig, særlig på finsk side.

Les forskriften for Tanavassdraget

Les kongelig resolusjon for Tanavassdraget