Nye retningslinjer for strandsonen

Regjeringen har i dag vedtatt nye retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.  - De nye retningslinjene sikrer muligheter for utvikling i distriktene. En streng praksis for bygging i sentrale strøk opprettholdes, mens det i områder med mindre press på arealene gis større rom for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer, spesielt til næringsutvikling, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Liv Signe Navarsete, Erik Solheim og Jens Stoltenberg lanserer nye retningslinjer om strandsone på Huk. Foto: Marianne Gjørv.

- Med dette sikrer vi allmennheten adgang til strandsonen også i framtiden. Nå har kommunene bedre redskap for planlegging, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. - De mange høringsuttalelsene vi har fått viser et sterkt engasjement, og har gitt oss godt grunnlag. Retningslinjene vil bidra til mer bærekraftig planlegging i strandsonen i hele landet, der det legges vekt på at det er store ulikheter langs kysten, sier miljø- og utviklingsministeren.

I den nye plan- og bygningsloven er byggeforbudet i 100-metersbeltet videreført og strammet inn. Målet er å ivareta allmennhetens interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Samtidig sikrer retningslinjene muligheter for næringsutvikling i distriktene gjennom kommunale planer.

Det skal med dette sikres at lokal praksis blir i samsvar med nasjonale mål for strandsonen. Retningslinjene utdyper de nasjonale føringene og gir detaljert veiledning som kommunene skal legge til grunn i sin planlegging og behandling av dispensasjonssøknader i 100-metersbeltet.

- Det er viktig å unngå en uheldig nedbygging av strandsonen ved stadige dispensasjoner. De seneste årene har det hvert år blitt gitt 800 – 900 dispensasjoner for nye bygninger i strandsonen, sier Erik Solheim.

Norge har en lang og variert kystlinje. Det er stor forskjell på forholdene rundt Oslofjorden og i kyststrøk i Finnmark.

-Jeg er glad for at de nye retningslinjene gir rom for større geografisk differensiering, mulighet til å differensiere innad i den enkelte kommune og at det slås fast at statlige myndigheter skal legge vekt på det lokale selvstyre når de vurderer innsigelse.  Dette er viktig for mange kommuner langs kysten, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Det er store forskjeller mellom kommunene.  Tidligere har det bare vært rikspolitiske retningslinjer for Oslofjordregionen. Det er derfor nytt at det foretas en inndeling av hele kysten i 3 kategorier. Det er strengest føringer der det er størst press på arealene. Den første kategorien er Oslofjordregionen, som skiller seg ut med størst press. I neste kategori er det også stort press, om enn noe mindre. Det gjelder Sørlandskysten og sentrale deler av Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene.

Presset er ikke like stort for tredje kategori, som er de mindre sentrale delene av kysten i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Trøndelagskysten, og for alle kystkommunene i Sogn og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark. Her gis større rom for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer, spesielt til næringsutvikling, som for eksempel sjørettede reiselivsanlegg.

Inndelingen av kommunene følger kommunegrensene. Den nærmere vurderingen av områdene innenfor den enkelte kommune skal gjøres i kommuneplanen og eventuelt i regional plan.  

Retningslinje

• Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Kart

• Midt-Norge
• Vest-Norge
• Østlandet

Huk på Bygdøy. Foto: Marianne Gjørv.