Forskrift om utsetting av utenlandske treslag er vedtatt

Utenlandske treslag kan utgjøre en økologisk risiko i det området de settes ut, for eksempel ved at naturtyper forringes eller stedegne arter utkonkurreres. Spredning av treslagene utenfor området de er plantet ut, kan forsterke problemet, og det kan være både kostbart og vanskelig å reversere uheldige følger av utsettingen. Samtidig kan utenlandske treslag i mange tilfelle gi større avkastning i skogbrukssammenheng og juletreproduksjon enn våre egne treslag. Derfor er det viktig at utsetting av utenlandske treslag skjer etter grundige vurderinger.

- Globalt er fremmede arter en av de største truslene mot naturmangfoldet. Også her hjemme er dette en utfordring, og det er viktig å utarbeide gode regelverk og tiltak på dette området. Gjennom å regulere bruken av utenlandske treslag vil vi ta bedre vare på naturmangfoldet i Norge, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Forskriften er hjemlet i naturmangfoldloven som regulerer innførsel og utsetting av fremmede organismer. Reglene omfatter utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, herunder produksjon av juletrær og pyntegrønt. Bruk av utenlandske treslag i hager og parkanlegg og andre dyrkede områder vil reguleres gjennom en egen forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer.

Forskriften vil tre i kraft fra 1.juli i år. Alle som ønsker å plante ut utenlandske treslag til skogbruksformål, må søke om tillatelse til dette. Forskriften vil altså ikke medføre et forbud, men sette krav til søknad. Eksempler på utenlandske treslag som en må søke om å sette ut, er sitkagran og lutzgran. Søknadene vil vurderes fra sak til sak, og eventuelle uheldige følger på naturmangfoldet vil vektlegges. Dersom utsettingen vil ha vesentlige negative konsekvenser på naturmangfoldet, kan det ikke gis tillatelse.

- Utenlandske treslag er viktige både i skogbruket og som juletrær og pyntegrønt, og utenlandske treslag tåler klimaforholdene – ikke minst langs kysten – bedre enn norske treslag som gran som ikke er tilpasset forholdene ved kysten. Derfor er det bra at vi nå har kommet fram til et kompromiss som sikrer en forsvarlig bruk av disse naturressursene, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Direktoratet for naturforvaltning delegerer ansvaret for søknadsbehandlingen til Fylkesmannen fra 1.juli. Søknaden må framsettes på fastsatt skjema senest to måneder før utsettingen. Søknadsskjema og veiledningsmateriell vil utarbeides og være tilgjengelig på Fylkesmannens hjemmesider.

- Fylkesmennene får en sentral rolle i dette arbeidet og vi er trygge på at de, med sin gode kompetanse både i naturmangfold og skogbruk, vil finne gode og balanserte løsninger til beste både for bruk og vern, sier Solhjell og Brekk.

Landbruks- og matdepartementet opphever bestemmelsene om søknadsplikt for utenlandske treslag i forskrift om bærekraftig skogbruk fra samme tidspunkt. Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet planlegger også å sette ut et oppdrag for å vurdere risiko for skade på naturmangfoldet ved bruk av utenlandske provenienser av norske treslag, dvs. bestander av norske arter som har vokst i andre land og dermed har tilpasset seg andre naturforhold. Dersom resultatene viser at slike utenlandske provenienser kan utgjøre en nevneverdig risiko for skade på naturmangfoldet, vil man på nytt vurdere forskriftens bestemmelser på dette punktet.

Forskrift

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål (Norsk Lovtidend)

Kongelig resolusjon

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

 

Les mer

• Bedre kontroll med fremmede treslag (Direktoratet for naturforvaltning)