Nasjonal Transportplan 2014-2023 - et løft for miljøvennlig transport

De neste ti årene skal det brukes opp mot 200 milliarder kroner på miljøvennlig transport i Norge. Dette er omtalt i regjeringens stortingsmelding Nasjonal transportplan 2014-23 som ble lagt fram i dag. Oppfølgingen av Klimaforliket har vært sentral i arbeidet med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023. Regjeringen vil utvikle et transportsystem som bidrar til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn.

- Det er tre store satsinger i NTP som gjør at dette er en stor dag for miljøvennlig transport, og det er satsing på jernbane, bymiljøavtalene og økt satsing på tiltak for de som sykler og går, sier Bård Vegar Solhjell.

• Les Stortingsmelding 26 (2012-2013) Nasjonal Transportplan.
• Les Samferdselsdepartementets pressemelding.
• Les Samferdselsdepartementets pressemelding om miljø i NTP.
• Last ned miljøvernministerens presentasjon om NTP (pdf).

Regjeringens hovedgrep er at det i og omkring byområdene er lagt vekt på å utvikle et effektivt kollektivtilbud og økt tilrettelegging for syklister og fotgjengere, i distriktene prioriteres tiltak for bedre kapasitet og et mer robust vegnett.

Dette er tidenes satsing på miljøvennlig transport, som får en sterk vekst i bevilgningene framover. Det skjer en tydelig dreining i midler til miljøvennlig transport i denne NTPen sammenliknet med forrige NTP 2010-2019.

Ny tidsalder for jernbane
Bevilgningene det legges opp til her gir hele 62 prosent økning fra forrige NTP. Det settes av 168 milliarder til jernbane i tiårsperioden.

Intercity: Innen 2024 skal det være ferdigstilt sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Seut i Fredrikstad. En betydelig del av investeringsmidlene til tog kommer utenom IC, det satses på jernbane i hele landet. Blant annet vil regjeringen elektrifisere Trønderbanen og Meråkerbanen og starte opp arbeidet med Ringeriksbanen i planperioden. Det stadfestes i NTP at bompenger kan benyttes til investering i jernbane både i og utenfor by. Eventuelle bompengefinansiering av jernbaneprosjekter forutsetter at de som betaler bompenger til prosjektet skal ha nytte av det, samt lokal politisk tilslutning.

Bymiljøavtaler - mer kollektiv, sykkel og gange - mindre biltrafikk
Det er satt av over 26 milliarder kroner til en samlet bypott. Dette er 16,9 milliarder i nye midler inkludert mva, i tillegg til 9,2 milliarder fra den eksisterende belønningsordningen for byene. De nye helhetlige bymiljøavtalene som skal lages vil på sikt overta for de gamle ordningene med bypakker og belønningsordningen, og det skal raskt settes i gang et arbeid for å reforhandle de eksisterende bypakkene. Midlene fra bypotten kan for eksempel benyttes til skinnegående transport eller høykvalitets busstilbud i storbyene.

-Den nye ordningen med helhetlige bymiljøavtaler er basert på tre ting: stor lokal handlefrihet, strenge krav til miljømål og større beløp som skal deles ut. Utredninger viser at bilbaserte investeringer koster langt mer enn om man velger miljøløsninger med større investeringer som tilgodeser kollektivtrafikken og de som sykler og går. Jeg er glad for at NTP nå legger opp til økt satsing på dette området, ettersom dette vil gi oss byer med bedre miljø, økt fremkommelighet og ikke minst økt trivsel, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Vi skal sykle mer
Når det gjelder satsingen på de som sykler og går, overoppfyller vi klimaforlikets dobling av midler med en ekstra milliard kroner og får en ramme på 8,2 milliarder kroner inkludert mva. Dette gir en vekst på 115 prosent sammenlignet med forrige NTP. Regjeringen vil etablere sammen­hengende sykkelvegnett i byområder med statlig bidrag gjennom midlene som er satt av i bypotten.

Klimagassutslipp
I NTP er det lagt fram tall for hva investeringene vil bety for klimagassutslippene. Tallene viser at når jernbanesatsingen er gjennomført vil den redusere de årlige utslippene med 115 000 tonn CO2-ekvivalenter, gjennom redusert veitrafikk og elektrifisering av toglinjene. Sykkelsatsinga gir reduksjoner på 67-93 000 tonn årlig.

Veiinvesteringene øker derimot utslippene med 77 000 tonn årlig etter at veiene er ferdigbygd. Det betyr at utslippskuttene fra jernbane og sykkel er nesten tre ganger så store som økningen fra vei.

Også bymiljøavtalene vil gi betydelige utslippskutt. Hvis vi når målet om å ta veksten i persontransport i storbyene med kollektiv, gange og sykkel, unngår vi ca. 1 million tonn CO2-ekvivalenter årlig.

Under selve byggefasen vil det være økte utslipp både fra bygging av vei og av jernbane på til sammen 97 000 tonn CO2-ekvivalenter årlig i perioden.

NTP er i hovedsak en plan for investering i infrastruktur, som må virke sammen med øvrige virkemidler som reduserer utslipp fra transportsektoren, slik som kjøretøyavgifter, CO2-avgift, Transnova og andre virkemidler. I klimameldingen har regjeringen satt som mål at gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige 85 g CO2/km. Basert på vurderinger gjort i forbindelse med klimameldingen kan dette gi en effekt på opp mot 1 mill. tonn årlig i 2020.

- Vi tar klimautfordringene på alvor og bygger nå ut transportinfrastruktur som gjør oss i stand til å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, sier miljøvernminister Solhjell.

Les Stortingsmelding 26 (2012-2013) Nasjonal Transportplan.

Les Samferdselsdepartementets pressemelding.

Les Samferdselsdepartementets pressemelding om miljø i NTP.