Ordning på ledninger i grunnen

Det finnes mer enn 700 000 kilometer med ledninger av ulikt slag i grunnen i Norge, for eksempel for vann- og avløp, telekom, strøm og fjernvarme. Omkring 200 000 kilometer av dette ligger i veggrunn. I bygater er det ikke uvanlig at mer enn åtte ulike virksomheter har felles og samordnet plasseringen av slik infrastruktur. Ofte ligger ledningene dypt og etasjevis fordi det er knapt med plass.

Utviklingen går i retning av at mer og mer av infrastrukturen ønskes lagt i grunnen. Vi regner derfor med at det i fremtiden kan bli enda trangere mange steder, og dermed enda mer uoversiktlig om man ikke setter inn med tiltak for å bedre oversikten nå. Manglende informasjon om alle ledningene som ligger i en gate gjør det også mer krevende å gjennomføre vedlikehold på anleggene. Bedre og mer nøyaktig informasjon om beliggenheten på den enkelte ledningstype vil kunne bidra til at gravingen går raskere og at det ikke oppstår så mange kabelbrudd. Den som planlegger et nytt anlegg må i dag henvende seg til mange ulike ledningseiere for å få nødvendig informasjon om forholdene i grunnen. Dette kan ta lang tid og informasjonen kan være unøyaktig blant annet på grunn av mangledene dybdedata.

Miljøverndepartementet mener derfor det er behov for et nasjonalt koordinert system for registrering, dokumentasjon, forvaltning og utveksling av ledningsdata. Slik høringsforslaget er utformet, skal ledningseierne i fremtiden ha plikt til å følge nasjonalt fastsatte bestemmelser, retningslinjer og spesifikasjoner for etablering av geodata om ledninger i grunnen.

Forslagene skal sikre tilgang til data av høyere kvalitet på en langt enklere og mer tidsbesparende måte enn i dag. I sum vil dette bidra til:

• raskere og bedre planlegging og prosjektering av nye ledningsanlegg mv. i grunnen
• raskere ferdigstillelse av prosjekter
• enklere koordinering av planer for gravearbeider og færre gravearbeider
• mindre omfang på gravearbeidene
• færre skader på eksisterende ledninger og annen infrastruktur i grunnen
• økt gjenbruk av data som igjen gir bedre datakvalitet
• styrking av beredskapsmyndighetenes og netteieres evne til å håndtere akutte krise- og beredskapssituasjoner

Forslaget omfatter plikt til å registrere:

• nye ledninger som legges i grunnen
• ukjente ledninger man på støter i forbindelse med et anleggsarbeid
• uregistrerte kondemnerte ledninger man støter på i forbindelse med et anleggsarbeid

De nye kravene til registrering av geodata om ledninger skal samordnes med havne- og farvannslovgivningen og reglene som sikrer registrering av ledninger som ligger i sjøen, enten på bunnen eller i vannsøylen blant annet for å unngå dobbeltregistrering og lik koding av data.

Departementet mener det også vil være hensiktmessig å få registrert visse andre tiltak som plasseres skjult  i grunnen for å redusere skader på disse og lette planleggingen av andre tiltak i samme område. Departementet foreslår derfor innført en registreringsplikt for følgende tiltak: spuntvegger, betongfundamenter, kranfundamenter, fundamenter i havneområder, fundamenter for trikk og bane, lysmastfundamenter etc., anlegg i grunnen for lokal håndtering eller fordrøyning av overvann, nedgravde slamavskillere eller andre anlegg for håndtering av avløpsvann der eiendommen ikke er tilknyttet offentlig avløpsledning, nedgravde oljetanker m.v.

Du finner høringen her. Frist er 05.11.13.