Regjeringen fastsetter i dag en kvalitetsnorm for ville laksebestander i Norge

- Dette er et helt nytt grep som jeg håper skal bidra til en bedre forvaltning av villaksen, som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Målet i kvalitetsnormen er at den enkelte villaksbestand skal ha minimum god kvalitet. Kvaliteten til villaksen vurderes ut fra om bestandene utnytter gytepotensialet i elva, om bestandene har en god genetisk kvalitet og potensialet for et høstingsverdig overskudd.

- Normen bygger på et system for å vurdere om tilstanden til en villaksbestand er god eller dårlig. En felles forståelse av tilstanden gir et bedre utgangspunkt for en treffsikker forvaltning, sier Solhjell.

Norges hav- og kystområder og vassdrag utgjør noen av de viktigste leveområdene for villaksen. Samtidig har utviklingen for villaksen siden 70-tallet vært negativ i hele Nord-Atlanteren, og de samlede fangstene i Norge er redusert med om lag 75 prosent.

Kvalitetsnormen for villaks innebærer ingen plikt til å handle, men normen skal være retningsgivende for sektorer som skal ta beslutninger som berører villaksen. Hvis en villaksbestand klassifiseres som dårlig, bør det lages en plan hvor årsakene klarlegges og tiltak vurderes.

- Kvalitetsnormen vil gi oss mer eksakt kunnskap om statusen og påvirkningene på hver enkelt villaksbestand, sier Solhjell, og det vil gjøre oss bedre i stand til å prioritere tiltak og ressurser bedre.

Det legges opp til at bestandene klassifiseres hvert femte år, tilsvarende ca. en laksegenerasjon. Klassifiseringen skal foretas av Norges fremste forskningsmiljøer på feltet.

- Arbeidet med å klassifisere alle norske villaksbestander etter normen vil ta noe tid. Men vi starter arbeidet nå og tar sikte på at de første bestandene klassifiseres i 2014, avslutter Solhjell.

Fakta om villaks i Norge:

• Den atlantiske laksen (Salmo salar) deles normalt opp i fire store bestandskomplekser, som igjen består av et stort antall enkeltbestander som er knyttet til vassdrag med utløp til det nordlige Atlanterhavet.
• Norges hav- og kystområder og vassdrag utgjør noen av de viktigste leveområdene for villaksen. Norge har derfor et særskilt internasjonalt ansvar for villaksen, da vi har om lag en tredjedel av all atlantisk laks i verden. Villaksen er fordelt på om lag 400 gjenværende bestander.
• Det genetiske mangfoldet hos villaks i Norge er stort, både innenfor og mellom bestandene. Dette er avgjørende for at villaksen kan utnytte de naturgitte betingelsene i leveområdene og kunne tilpasse seg naturlige svingninger i miljøet og overleve på lang sikt.
• Siden 1970 har utviklingen for villaksen vært negativ i hele Nord-Atlanteren og de samlede fangstene i Norge er redusert med om lag 75 prosent.
• Lakselus og rømt oppdrettslaks er to av de viktigste truslene mot norsk villaks.
• Villaksen er en viktig kulturbærer for fritidsfiske, sjølaksefiske, samisk fiske, kystkultur og tradisjonell bruk og som kilde til rekreasjon og naturopplevelse.
• For oppdrettsnæringen utgjør villaksen både grunnlaget for dagens næring og en genetisk ressurs for fremtidig utvikling.
• Det anslås at laksefisket i elvene inklusive ringvirkninger skaper en omsetning i lokalsamfunnene på opp mot en milliard kroner hver sommer.