Prosjektene - Miljø for Europa
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Miljøverndepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 10.01.2013
Biologisk mangfold i Kaukasus
Prosjekter for å bevare elvesletteskog i Ioridalen og opprette nasjonalparken ”Det gråtende fjellet” (Mtirala)
Iori-prosjektet
|
|
WWF-Norge startet i 2005 Iori-prosjektet, i samarbeid med ”WWF Caucasus Programme Office”. Målet er å bevare elvesletteskogen og det unike økosystemet, lære opp og utruste forvalterne av verneområdene, styrke grenseoverskridende samarbeid og å legge til rette for bærekraftig utvikling i landsbyene.
Kaukasus er et såkalt ”hot spot”-område når det gjelder biologisk mangfold. Iori-elven bukter seg gjennom steppelandskapet og utgjør grensen mellom Aserbajdsjan og Georgia i Kaukasus. Langs elven vokser en sjelden elvesletteskog som er sentral i et skjørt økosystem. Hele tolv truede ”rødliste-arter” lever her. Hvis forholdene legges til rette, vil kanskje også den utrydningstruede kaukasiske leoparden vende tilbake. Begge land har vernet sin del av området, men mangler midler og kompetanse til å forvalte det og hjelpe lokalbefolkningen til å dekke sine behov på en måte som ikke ødelegger naturen. Det er liten kontakt over grensen, selv om naturen er én.
”Det gråtende fjellet”
WWF-Norge startet i 2006 et samarbeidsprosjekt med myndighetene i Georgia om nasjonalparken ”Det gråtende fjellet” (Mtirala), samme år som nasjonalparken ble vedtatt opprettet av det georgiske parlamentet. Den tempererte regnskogen i Mtirala rommer over 300 treslag og en rekke stedegne arter som ikke finnes noen andre steder i verden. Området utgjorde en varmelomme under siste istid, noe som har medført at en rekke urgamle arter har overlevd her. Mtirala ligger kun 45 minutter fra badebyen Batumi. Projektet fokuserer på å opprette en moderne nasjonalparkforvaltning samt utvikling av bærekraftig naturbasert reiseliv.
Kontaktperson: Rasmus Reinvang, WWF-Norge, tlf: 22 03 65 00
Etablering og styrking av miljøtilsyn i Georgia og Kasakhstan
|
|
I alle de tidligere Sovjet-republikkene var tilsynsorganene innen miljøsektoren bygget opp som såkalte inspektorater. Det har etter hvert kommet fram at disse organene har hatt begrenset virkning når det gjelder å kontrollere at miljøkrav i ulike typer virksomheter blir etterfulgt, og at miljøtiltak iverksatt fungerer slik de var tiltenkt. Inspektoratene er også lett utsatt for korrupsjon.
Miljømyndighetene i både Georgia og Kasakhstan har etterspurt kompetanse og økonomisk støtte til å etablere et miljøtilsyn i Georgia og å styrke eksisterende miljøtilsyn i Kasakhstan. I Georgia har OECD bistått miljømyndighetene i å etablere et miljøtilsyn, med støtte fra UD (i 2005 og 2006), og i samarbeid med MD.
I Kasakhstan har OECD og Statens forurensningstilsyn (SFT) fått støtte fra UD (2005 – 2007) til å styrke det kasakhstanske miljøtilsynet, spesielt ift petroleumssektoren. Formålet med prosjektet er å styrke kasakhstansk myndighetsforvaltning av petroleumsaktiviteten offshore (i Det kaspiske hav), ved at miljøforvaltningen i Norge overfører erfaring fra norsk miljøregulering og kontrollpraksis. SFTs prosjekt innebærer både institusjonsbygging og kompetanseoverføring.
I 2005 gjennomførte SFT en "fact finding mission" til Kasakhstan. Rapporten etter reisen anbefalte et videre samarbeid om å sammenligne miljøkravene som stilles til petroleumsvirksomheten i de to landene, hvordan denne bransjen følges opp av myndighetene ved hjelp av miljøkontroller og hvilke internasjonale avtaler og standarder som gjelder.
Det ble i 2006 fokusert på å vise de kasakhstanske miljømyndighetene hvordan SFT regulerere bransjen, og videre hvordan de ulike petroleumsmyndighetene samarbeider om oppfølgingen. I 2007 vil kasakhstanske myndigheter bli invitert på et tre ukers opphold i Norge for å være med å se hvordan vi kontrollerer og samarbeider med oljebransjen. Det planlegges å få deltakerne med på en revisjon på en av oljeplattformene, slik at de aktivt kan få være med i det praktiske arbeidet mot denne bransjen. En norsk delegasjon vil også besøke Kasakhstan og se nærmere på det kasakhstanske regelverket og kontrollaktiviteten mot petroleumsbransjen.
Kontaktperson: Morten Taraldsvik, SFT, Tlf 22 57 36 62, Marianne Gjørv, Miljøverndepartementet, tlf: 22 24 60 27
Helhetlig vannressursplan i Kasakhstan
|
|
Toppmøtet i Johannesburg i 2002 vedtok at alle land burde utarbeide integrerte vannressursplaner. I noen land var behovet for slike planer ekstra stort. Et av disse var Kasakhstan. Norge vedtok derfor i 2003 å støtte utarbeidelse av en vannressursplan for Kasakhstan, som har store problemer med forvaltningen av sine vannressurser. Store deler av vannet er dessuten forurenset. Prosjektet får støtte fra Utenriksdepartementet budsjett.
Kasakhstan er et ”nedstrømsland”, der 44 % av vannet kommer fra andre land. Kasakhstan er derfor svært avhengig av nabolandene og deres bruk av vann. Dessuten sliter Kasakhstan med arven fra tidligere regimer, da det ble satt i gang storstilt dyrking av bomull i ørkenlignende strøk. Dette innebærer at ca 70% av landets vannressurser går til vanning i landbruket, noe som er en av de viktigste grunnene til at Aralsjøen på det nærmeste ble tørrlagt, med alle problemer det har ført med seg.
 Sanitærforholdene på landsbygda i Kasakhstan. Foto: Bjørn Guterstam, G.W.P. |
Vannressursplanen utføres av FNs utviklingsprogram (UNDP), i nært samarbeid med Vannkomiteen under Landbruksdepartementet i Kasakhstan og Global Water Partnership. Formålet med planen er i første rekke å få en ny fordeling av bruken av vann til forskjellige formål, tiltak mot vannforurensninger, overvåking og integrering av vann i utviklingsstrategier for bekjempelse av fattigdom. Norge har også understreket behovet for å legge inn en helsekomponent i denne planen, da Kasakhstan, som de andre landene i regionen, har stor barnedødelighet som følge av vannbårne sykdommer. Dette skyldes også elendige sanitærforhold, særlig på landsbygda. Planen skal ferdigstilles i 2007.
Kontaktperson: Eldrid Nordbø, MD, tlf: 22 24 59 80
Forbedring av drikkevannsforsyningene Kasakhstan
|
|
”Regional Environmental Center for Central Asia” (CAREC) fikk i 2006 støtte fra Utensriksdepartementet til et prosjekt om forbedring av vannkvalitet og helseforhold på landsbygda i Kasakhstan. Formålet med prosjektet er å forbedre drikkevannet og dermed folkehelsen i fire landsbyer i Ili-Balkash fylke i Kasakhstan. Dette er det samme området som UNDP har gjennomført et pilotprosjekt om en helhetlig vannressursplan (IWRM) for Kasakhstan (se egen omtale av dette prosjektet). CAREC har, med støtte fra amerikanske finansieringsinstitusjoner, gjennomført lignende prosjekter i flere landsbyer i dette området.
I prosjektet blir befolkningen i landsbyene involvert i arbeidet med å reparere det gamle rørledningsnettet. Selve det tekniske arbeidet blir satt ut på anbud. For å sikre midler til drift og fremtidig vedlikehold, er det laget et system der befolkningen må betale en viss prosent av kostnadene ved å få nye vannrør, og etter noen tid er det lokalsamfunnet som tar over ansvaret for driften av systemet (innbyggerne betaler 10% av kostnadene ved å sette i stand ledningsnettet, kommunen 20%, mens 70 % dekkes fra CAREC).
I de 5-6 landsbyene som har deltatt i prosjektet så langt, har kvaliteten på drikkevannet blitt vesentlig forbedret. Beboerne har betalt sin andel til vannkomitéer som de selv har valgt, og etter hvert har de også betalt noe utover avgiften på 10%. Dette har blitt satt av til et fond som skal dekke framtidige utgifter til vedlikehold av rørledningsnettet når støtten utenfra opphører. Resultatet av dette arbeidet kan allerede måles ved at vannbårne sykdommer er sterkt redusert i disse landsbyene.
Kontaktperson: Eldrid Nordbø, MD, tlf. 22 24 59 80
Forbedring av drikkevannsforsyningene i Tjadsjikistan
Byen Khoujand (ca. 200 000 innbyggere) i Tadsjikistan, har store problemer med sin drikkevannsforsyning og sine sanitærforhold. Dårlig vannkvalitet påfører befolkningen helseplager, og spesielt barn fra fattige hjem er hardt rammet.
|
|
Fra 2004 har ”European Bank for Reconstruction and Development” (EBRD), Sveits og Norge gått sammen om å rehabilitere vannrenseanlegget og installering av nye vannpumper. EBRD og Sveits har dekket utgiftene til infrastrukturen. Norge har, over Utenriksdepartementets budsjett, støttet et prosjekt for teknisk assistanse for å etablere en vannverksadministrasjon som kan drive det nye vannverket på en bærekraftig måte. Vanneksperter fra Estland er benyttet i prosjektet, bla. av språkhensyn. Disse ekspertene har tidligere blitt lært opp gjennom vannprosjekter som Norge har støttet i de Baltiske land.
Kontaktperson: Marianne Gjørv, Miljøverndepartementet, tlf: 22 24 60 27
Støtte til etablering av luftmålestasjoner i Georgia, Moldova og Armenia
|
|
En rekke EECCA-land er parter til Konvensjonen om grenseoverskridende lufttransporterte luftforurensninger, men få av disse landene har undertegnet eller ratifisert konvensjonens protokoller. Et godt nettverk av målestasjoner er avgjørende for innsikt i transport av luftforurensning, både i Europa og mellom verdensdeler (Europa, Nord-Amerika, Asia).
Prosjektene vil legge til rette for Moldovas, Georgias og Armenias deltakelse i det internasjonale samarbeidet om reduserte utslipp av luftforurensninger. Norsk institutt for luftforskning (NILU), har en sentral rolle i det europeiske luftmålingsprogrammet under konvensjonen. Dette omfatter også kapasitetsbygging overfor EECCA-land. Prosjektene, som har fått midler fra Utenriksdepartementets budsjett, vil på sikt bidra til å bedre luftkvaliteten og dermed folkehelsen.
Kontaktpersoner: Eli Marie Åsen, MD, tlf. 22 24 60 22, Wenche Aas, NILU, tlf. 63 89 81 60
Skoleprosjektet SPARE (energi)
|
|
Naturvernforbundet har i flere år drevet skoleprosjektet SPARE i alle de tidligere sovjetrepublikkene (EECCA-landene). SPARE retter seg inn mot skolens mellomtrinn, og målsetningen er å vise sammenhengen mellom energi og miljø, utvikle gode energivaner og bidra til konkrete besparelser.
En viktig del av prosjektet handler også om å bygge opp lokale miljøorganisasjoner og sørge for at de blir dyktige på energi- og prosjektarbeid. Utvikling av det sivile samfunn er viktig for demokratibygging. Prosjektet får støtte fra Utenriksdepartementet.
Kontaktperson: Yngvild Lorentzen, Naturvernforbundet, tlf. 66 90 15 08
Kulturminneprosjekt i Suleyman-Too i Osh i Kirgisistan
Flyfoto av Suleyman-Too i Osh, Kirgisistan. |
Norge har siden 2004 støttet Kirgisistan i å forberede en søknad om nominering av det hellige fjellet Suleyman-Too i Osh i Kirgisistan, inkludert kulturlandskapet rundt, til World Heritage List. Selve nominasjonsforslaget er innlevert til World Heritage Center i UNESCO.
Utenriksdepartementet har gitt økonomisk støtte, og Nordic World Heritage Foundation har gitt teknisk assistanse til prosjektet.
Kontaktperson: Synnøve Vinsrygg, Nordic World Heritage Foundation, tlf. 92 22 61 77
Kulturminneprosjekt i Tamgaly i Kasakhstan
Tamgaly er et 900 hektar stort kultur- og naturlandskap i det sørøstlige Kasakhstan, rikt på kulturminner fra annen halvdel av 2. årtusen f.Kr. og til i dag. Det er til nå kjent 96 felt med helleristninger med til sammen mer enn 5 000 figurer, ofte rikt sammensatt i scener og komposisjoner. I de fem viktigste gruppene finnes det rundt 300 ristninger, mens 22 har opp til 100 helleristninger hver. Mindre felt og grupper med 1-5 figurer finnes spredt over hele området. Mange av helleristningene er fra bronsealderen, men det er også mange fra jernalderen og senere perioder. I området er det også boplasser og felt med graver fra bronsealderen, hvorav flere er utgravd. Dette stort sett uberørte steppelandskaper er dessuten meget interessant med hensyn til geologi, botanikk og zoologi.
|
|
Utenriksdepartementet har siden 2001 gitt økonomisk støtte til prosjektet. Rådgivere fra Riksantikvaren og andre norske institusjoner følger opp prosjektet når det gjelder forvaltningsplanlegging, konservering, tilrettelegging og generell prosjektoppfølging. Riksantikvaren som ansvarlig norsk oppfølger av prosjektet rapporterer til Utenriksdepartementet og UNESCO. Det norskstøttede prosjektet avsluttes i juni 2006.
Kontaktperson: Anne-Sophie Hygen, Riksantikvaren, tlf. 22 94 04 00
Kulturminneprosjekt i Sarmishsai i Usbekistan
Sarmishsai er en 2 km lang elvedal omgitt av koller, beliggende 170 km sørvest for Samarkand. I kantene av disse kollene finnes det mer enn 4 000 helleristninger fra steinalderen og fram til moderne tid. Helleristningene skriver seg først og fremst fra bronsealderen og jernalderen, og framviser kanskje de mest lysende eksempler på eldre jernalders saka/skytiske helleristninger i Sentral-Asia. I tillegg finnes det blant annet graver, boplasser, hellligsteder, dyrkingsterrasser fra forhistorisk og historisk tid, inkludert et befestet bosetningsområde fra middelalderen. Området er rikt på planter og dyrearter, og har en usedvanlig interessant geologi.
|
|
Utenriksdepartement har støttet prosjektet økonomisk siden 2002. Rådgivere fra Riksantikvaren og andre norske institusjoner følger opp prosjektet når det gjelder forvaltningsplanlegging, konservering, tilrettelegging og generell prosjektoppfølging.
Riksantikvaren som ansvarlig norsk oppfølger av prosjektet rapporterer til Utenriksdepartementet. Det norskstøttede prosjektet avsluttes i 2008.
Kontaktperson: Anne-Sophie Hygen, Riksantikvaren, tlf. 22 94 04 00