Rett til miljøinformasjon

En forutsetning for at miljøinformasjonsloven skal fungere etter sin hensikt er at publikum bruker den aktivt.

Loven skal sette innbyggerne i stand til å:

• bidra til vern av miljøet
• beskytte seg mot helse- og miljøskade
• påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål

Hva kan du spørre om?

Loven gir deg rett til informasjon om alt fra produksjonsprosesser til innholdet i de produktene som brukes og omsettes.

Loven stanser ikke ved Norges grenser. Importerte varer kan ha vært belastende på miljøet der de kommer fra. Hvis du lurer på dette og selgeren ikke kan svare, har vedkommende plikt til å undersøke dette nærmere for deg.

Utslipp
Som nabo til en bedrift lurer du kanskje på hva bedriften slipper ut av miljøfarlige stoffer til luft og vann, og hvilken virkning utslippene har på miljøet og helsen din. Med den nye loven kan du kreve at bedriften gir deg opplysninger om virksomheten som kan ha betydning for miljøet.

Produkter
Dersom du ønsker å vite om materialet i den buksen du vil kjøpe inneholder miljø- eller helseskadelige stoffer, eller hvilke stoffer en malingsboks inneholder, kan du be om opplysninger om dette i butikken.

Nærmiljøet
Ved en større vegutbygging i din kommune vil du for eksempel kunne kreve å få svar på hvor mye trafikkstøy og luftforurensning som vil følge av denne utbyggingen, og hvordan dette eventuelt vil kunne påvirke nærmiljøet.

Hvem har plikt til å gi deg svar?

Private virksomheter

• Alle næringer, industriproduksjonen så vel som jord- og skogbruket, transportsektoren og tjenesteproduksjonen, er omfattet av den nye miljøinformasjonsloven.
• Miljøinformasjonsloven pålegger alle virksomheter en plikt til å ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, og på forespørsel å gi denne informasjonen ut.

Offentlige organer

• Loven innebærer utvidet rett til informasjon fra offentlige organer og virksomheter.
• Det offentlige har ifølge miljøinformasjonsloven dessuten en plikt til å ha kunnskap om miljøet på et overordnet plan, og å gjøre denne lett tilgjengelig for allmennheten. Dette er en plikt som hviler på alle sektorer i samfunnet.

Hvor raskt har du krav på svar?

• Hvis du retter en forespørsel til offentlige organer om miljøspørsmål har du ifølge Miljøinformasjonsloven krav på svar så raskt som mulig og senest innen 15 dager.
• Hvis det du ber om er uforholdsmessig byrdefullt kan svarfristen forlenges til to måneder. Det offentlige må da begrunne hvorfor man trenger lenger tid.
• Fra private virksomheter har du krav på svar så raskt som mulig, og senest innen en måned. Hvis det du ber om er uforholdsmessig byrdefullt, kan svarfristen forlenges til to måneder. Dette må begrunnes.

Hvis du ikke får svar?

• Dersom du ikke får den informasjonen du ber om fra offentlige myndigheter, eller ikke er fornøyd med svaret, kan du klage til det nærmeste overordnede organet.
• Dersom du ikke er fornøyd med svaret du får fra private virksomheter, eller virksomheten nekter å gi den informasjonen du ber om, kan du henvende deg til Klagenemnda for miljøinformasjon. Klagenemnda prøver da saken din, og skal sikre at loven blir overholdt.

Hvorfor en lov om rett til miljøinformasjon

• Hovedhensikten med miljøinformasjonsloven er at den skal gjøre det mulig for innbyggerne, gjennom å få bedre tilgang på informasjon, å engasjere seg for og bidra til et bedre vern av miljøet.
• Allerede i 1992 fikk Grunnloven en egen bestemmelse om rett til miljøinformasjon og loven er et viktig ledd i å konkretisere og operasjonalisere denne bestemmelsen.
• Loven er også nødvendig for å oppfølging av Norges forpliktelser etter internasjonalt regelverk, men den norske miljøinformasjonsloven går på flere punkter betydelig lenger. 

Hva kan du få svar på av miljøspørsmål

Loven gir deg rett til informasjon om alt fra produksjonsprosesser til innholdet i de produktene som brukes og omsettes.

Loven stanser ikke ved Norges grenser. Importerte varer kan ha vært belastende på miljøet der de kommer fra. Hvis du lurer på dette og selgeren ikke kan svare, har vedkommende plikt til å undersøke dette nærmere for deg.

Utslipp
Som nabo til en bedrift lurer du kanskje på hva bedriften slipper ut av miljøfarlige stoffer til luft og vann, og hvilken virkning utslippene har på miljøet og helsen din. Med den nye loven kan du kreve at bedriften gir deg opplysninger om virksomheten som kan ha betydning for miljøet.

Produkter
Dersom du ønsker å vite om materialet i den buksen du vil kjøpe inneholder miljø- eller helseskadelige stoffer, eller hvilke stoffer en malingsboks inneholder, kan du be om opplysninger om dette i butikken.

Nærmiljøet
Ved en større vegutbygging i din kommune vil du for eksempel kunne kreve å få svar på hvor mye trafikkstøy og luftforurensning som vil følge av denne utbyggingen, og hvordan dette eventuelt vil kunne påvirke nærmiljøet.

Hvem har plikt til å gi deg svar

Private virksomheter

• Alle næringer, industriproduksjonen så vel som jord- og skogbruket, transportsektoren og tjenesteproduksjonen, er omfattet av den nye miljøinformasjonsloven.
• Miljøinformasjonsloven pålegger alle virksomheter en plikt til å ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, og på forespørsel å gi denne informasjonen ut.

Offentlige organer

• Loven innebærer utvidet rett til informasjon fra offentlige organer og virksomheter.
• Det offentlige har ifølge miljøinformasjonsloven dessuten en plikt til å ha kunnskap om miljøet på et overordnet plan, og å gjøre denne lett tilgjengelig for allmennheten. Dette er en plikt som hviler på alle sektorer i samfunnet.

Hvor raskt har du krav på svar

• Hvis du retter en forespørsel til offentlige organer om miljøspørsmål har du ifølge Miljøinformasjonsloven krav på svar så raskt som mulig og senest innen 15 dager.
• Hvis det du ber om er uforholdsmessig byrdefullt kan svarfristen forlenges til to måneder. Det offentlige må da begrunne hvorfor man trenger lenger tid.
• Fra private virksomheter har du krav på svar så raskt som mulig, og senest innen en måned. Hvis det du ber om er uforholdsmessig byrdefullt, kan svarfristen forlenges til to måneder. Dette må begrunnes.

Hvis du ikke får svar på dine miljøspørsmål

Hvorfor en lov om rett til miljøinformasjon

• Hovedhensikten med miljøinformasjonsloven er at den skal gjøre det mulig for innbyggerne, gjennom å få bedre tilgang på informasjon, å engasjere seg for og bidra til et bedre vern av miljøet.
• Allerede i 1992 fikk Grunnloven en egen bestemmelse om rett til miljøinformasjon og loven er et viktig ledd i å konkretisere og operasjonalisere denne bestemmelsen.
• Loven er også nødvendig for å oppfølging av Norges forpliktelser etter internasjonalt regelverk, men den norske miljøinformasjonsloven går på flere punkter betydelig lenger.

EU/EØS-dokumenter

Århuskonvensjonen inneholder tre typer rettigheter eller såkalte pilarer:

1. tilgang til miljøinformasjon
2. allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser
3. adgang til klage og domstolprøving på miljøområdet.

EU har vedtatt to nye direktiver som implementerer de to første pilarene, samtidig som de på enkelte punkter går noe lenger enn konvensjonen. Direktiv 2003/4/EF er inntatt i EØS-avtalen, mens 2003/35/EF er til vurdering i EFTA-landene.

Kommisjonen la i oktober 2003 frem et forslag til et nytt direktiv som implementerer Århuskonvensjonens tredje pilar om adgang til domstolprøving i miljøsaker

(KOM (2003)0634)).

• Public access to environmental information, Directive 2003/4/EC
• Public Participation, Directive 2003/35/EC