T-1459 Grad av utnytting

Du kan også laste ned veilederen i pdf.

Forord

Plan- og bygningsloven skal etter dens formålsparagraf «legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og for samfunnet». Kommunen skal gjennom planlegging legge til rette for blant annet gode bolig- og ervervsområder med god luftkvalitet, fravær av støy, tilgang på grønne offentlig tilgjengelige områder og trygge lekeplasser og skoleveier. Kommunen skal også sikre at all bebyggelse best mulig tar hensyn til de nære omgivelser og naboer i forhold til bygningsvolum og høyder, estetikk, bevaring av terreng og vegetasjon og at bebyggelsen ivaretar god fjernvirkning og sammenheng med landskapet.

Grad av utnytting fastsettes i arealplaner for å styre volum og omfang på bebyggelsen, enten bebyggelsen i seg selv eller i forhold til tomtearealet. Grad av utnytting er, sammen med reguleringsformål, det viktigste premisset for utviklingen av et område.

Derfor er det også krav om at enhver reguleringsplan skal definere disse to forholdene. Vi ønsker med denne veilederen å synliggjøre hvordan man gjennom planlegging kan tilrettelegge arealene ved ulike løsningsvalg.

Det er viktig at reglene om grad av utnytting og målereglene forstås og praktiseres likt. Revisjonen av veilederen har hatt til hensikt å rette opp feil og misforståelser, samt gjennom utdypende tekst og bruk av illustrasjoner og eksempler skape en mer enhetlig forståelse og praktisering av reglene.

Samtidig med denne revisjonen av veilederen, har bestemmelsene i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 (TEK) blitt endret. Endringene er samordnet med NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger, som nå også er revidert og tilpasset TEK. Veilederen er derfor også justert med hensyn til disse endringene.

Veilederen er utvidet til også å omfatte bestemmelsene om måleregler i TEK kap 4, som tidligere var inntatt i veiledningen til TEK (REN). På denne måten blir veilederen et mer komplett verktøy for planlegging og beregning av grad av utnytting.

Nytt i denne utgaven er også en kronologisk oversikt over reglene i tidligere forskrifter, og omtale av forholdet mellom reglene og eldre reguleringsplaner.

Veilederen er ment å kunne brukes som et oppslagsverk, og følger i stor grad samme inndeling som bestemmelsene i TEK.

Veilederen er utarbeidet av Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Statens bygningstekniske etat. Miljøverndepartementet har det overordnede ansvaret for forvaltningen av reglene om grad av utnytting, mens Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede ansvaret for målereglene. Statens bygningstekniske etat bistår departementene i det utadrettede veiledningsarbeidet.

Redaksjonen har bestått av rådgiver Ingeborg Sæveraas Andreasen, Miljøverndepartementet, rådgiver Celine Hoset Bråthen, Miljøverndepartementet, seniorrådgiver Ketil Krogstad, Kommunal- og regionaldepartementet og senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken, Statens bygningstekniske etat.

Illustrasjoner ved siv.ark. Patrik Bergmann, siv.ark. Karoline Kolstad Heen og Sigurd Hoelsbrekken.

Oslo, 2007

Miljøverndepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Statens bygningstekniske etat

T-1459 / 2007
ISBN 978-82-457-0407-5