§ 15-1. Grunneierens rett til å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel

§ 15–1 Grunneierens rett til å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel
Blir ubebygd eiendom eller større del av slik eiendom i kommuneplanens arealdel angitt som areal til offentlige trafikkområder, offentlige friområder, fellesområder, fornyelsesområder eller til statens, fylkets og kommunens bygninger og grav- og urnelunder, og eiendommen innen fire år ikke blir regulert eller angitt til annet formål i arealdelen, kan grunneieren eller festeren kreve erstatning etter skjønn, eller at ekspropriasjon straks blir foretatt, hvis båndleggingen medfører at eiendommen ikke lenger kan nyttes på regningssvarende måte. Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren samme krav når bebyggelsen er fjernet.

 

Grunneiers rett til å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel
Innholdet i bestemmelsen er en videreføring av bestemmelsen i § 21 i PBL 85 om innløsning på grunnlag av kommuneplanenes arealdel. Det er gjort visse tekniske tilpasninger slik at arealformålene, med bestemmelser, som kan gi grunnlag for innløsning nå er angitt direkte i loven.

Den innebærer at når hele eller deler av ubebygd fast eiendom er lagt ut til de formål som angitt i § 15-1 så kan eieren på de vilkår som er satt i bestemmelsen kreve erstatning eller at det offentlige straks eksproprierer eiendommen. Det første vilkåret er at eiendommen ikke innen fire år blir regulert eller arealdelen endret slik at eiendommen ikke lenger er lagt ut til et formål som gir rett til innløsning/erstatning. Det andre vilkåret er at eiendommen ikke lenger kan nyttes på regningsvarende måte. Er grunnen bebygd kan krav ikke fremmes før bebyggelsen er fjernet. Om begrepet ”nytte på regningsvarende måte” vises til omtale nedenfor.