Kjære deltakere,

I dag kom SFT ut med noen testresultater som viser at forbrukere tilbys færre produkter med tungmetaller og ftalater enn tidligere. Dette viser at regulering virker! Ved bruk av en spesiell ”miljøpistol” har SFT tatt for seg typiske forbrukerprodukter som vi alle omgir oss med. Resultatet viser at det nytter å produsere giftfrie møbler, plastprodukter, klær, leker og andre produkter rettet mot småbarn. Dette er svært positivt.

Samtidig viser testen at det er for tidlig å legge bort ”miljøpistolen” for godt. Det ble funnet prioriterte miljøgifter i over 70 produkter. Det er ikke bra. Og enda er det langt flere miljøgifter der ute som det ikke ble testet for! Kontrollen avdekket også at det fortsatt er mange importører og forhandlere som ikke har god nok internkontroll for å sikre at produktene som omsettes er i overensstemmelse med norsk regelverk. Vi skal ha et fortsatt sterkt fokus på miljøgifter i tiden som kommer – også med tanke på å bekjempe den spredning som skjer gjennom forbrukerprodukter.

Kjemikalier finnes over alt og er ikke til å unngå. Vi kan vanskelig tenke oss et moderne samfunn uten utstrakt bruk av kjemikalier i produkter og arbeidsprosesser. Derimot er utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier en av vår tids største miljøtrusler. Vi kan vanskelig godta at miljøgifter forurenser mennesker, matfat og miljø. Det er for eksempel miljøgifter som er grunn til at vi ikke bør spise fisk og skalldyr fra 31 norske fjorder og havner. Dette rimer dårlig med vårt bilde av ren norsk natur.

Miljøgifter er i økende grad en global utfordring. Miljøgiftene spres jorda rundt med luft- og havstrømmer og gjennom den internasjonale handelen med produkter. Miljøgiftene skaper miljøskade i områder langt fra utslippsstedet. Vi skal derfor fortsatt jobbe aktivt internasjonalt for å stanse bruken av miljøgifter i alle land og verdensdeler.

Samtidig er det viktig at vi går foran med nasjonale tiltak mot miljøgifter, der hvor vi kan. Jeg er opptatt av at vi tar for oss miljøgifter i forbrukerprodukter, med tanke på å sikre et høyere beskyttelsesnivå. Vi skal ikke måtte omgi oss med skjulte giftige stoffer, som i tillegg er lite nedbrytbare og kan hope seg opp i kroppene våre. Noen av disse stoffene er også hormonforstyrrende og kan svekke mennesker og dyrs evne til å formere seg.

Miljøgifter som spres via forbrukerprodukter spres ekstra bredt. Vi tar med oss produkter hjem, som etter hvert havner i søpla. Vi tar med oss produkter ut på tur, og lar kanskje noe bli liggende igjen etter oss i naturen. Det er rundt 50,000 kjemikalier på det europeiske markedet som inngår i tallrike kjemiske produkter og enda flere faste bearbeidede varer.

Vi vet etter hvert en del om miljøgifter, men trenger stadig mer kunnskap om kjemikalienes iboende egenskaper og risiko. Med utgangspunkt i det vi allerede vet om helse- og miljøskader, og i tråd med ”føre-var” –prinsippet, har vi ingen tid å miste i kampen mot miljøgifter.

Regjeringen ser derfor på forbudet som nå utredes mot miljøgifter i forbrukerprodukter som et viktig skritt mot en giftfri fremtid. Det er flere gode argumenter for et slikt forbud:

Argument 1: Generasjonsmålet vil ikke nås uten at bruken stanses
Norge har et svært ambisiøst mål på miljøgifter. Vi skal stanse utslippene innen en generasjon regnet fra 1995, dvs. innen 2020. Generasjonsmålet er et godt mål - som vi skal nå – men som vanskelig kan nås dersom miljøgifter fortsettes å brukes i alminnelige forbrukerprodukter.

Et forbud bør i utgangspunktet omfatte alle kjemikalier som omfattes av generasjonsmålet. Det må gjelde både kjente miljøgifter og nye miljøgifter. PFOS (”pefåss”) er et eksempel på et stoff vi tidligere visste lite om, og som inntil nylig ble brukt i tekstiler og en rekke andre produkter. I dag vet vi at denne nye miljøgiften ikke brytes ned i miljøet. Virkemidlene våre må hele tiden fange opp ny kunnskap og nye stoffer. Dette gjelder også internasjonalt, hvor PFOS er foreslått forbudt gjennom globale miljøgiftsavtaler.

Argument 2: Vi bør ha rett til en giftfri hverdag
Allerede fra barndommen av utsettes vi for miljøgifter, gjennom maten vi spiser eller gjennom produkter eller naturen som vi er i kontakt med. De fleste forbrukere kjenner ikke til denne helse- og miljørisikoen, og bør da heller ikke utsettes for den. Folk har rett til en giftfri hverdag. Da kan ikke produktene vi tar med oss hjem til kjøkken, bad og barnerom inneholde miljøgifter.

Produktene som inneholder miljøgifter gir farlig avfall. Farlig avfall er trøblete å kvitte seg med, både for husholdninger og for myndighetene. Et forbud mot miljøgifter i produkter vil være et viktig bidrag til målet om å redusere mengden farlig avfall som oppstår.

Vi må legge til rette for en tettere sammenheng mellom forbruker- og miljøspørsmål. Å forby miljøgifter i produkter rettet mot private forbrukere, vil være god forbrukerpolitikk og god miljøpolitikk, og samtidig gjøre det enklere å være miljøvennlig i hverdagen.

Argument 3: Det finnes gode produkter uten miljøgifter
Jeg har tillitt til at forbrukere gjerne vil velge produkter som er minst mulig miljøbelastende. Problemet er at det ikke er så enkelt å vite hvilke produkter det er. Som privat forbruker eller innkjøper i en bedrift, trenger man kunnskap til å stille de riktige spørsmålene og til å vurdere svarene.

Her har vi i dag noen ordninger som kan hjelpe godt på vei. Miljømerking av produkter er et viktig forbruker- og miljøpolitisk virkemiddel. Svanen, som dere sikkert alle kjenner, er en garanti for at produktene holder en høy miljø- og kvalitetsmessig standard. EUs miljømerke ”Blomsten” har store likhetstrekk med den nordiske svane-merkeordningen. Til sammen er det utviklet miljøkriterier for 57 produktgrupper og ca 500-600 miljømerkede produkter finnes på det norske markedet.

Det finnes gode produkter på markedet, men vi trenger flere. Fravær av miljøgifter bør være et absolutt krav til miljøvennlige produkter. Et forbud mot miljøgifter i produkter vil stimulere markedet i retning av giftfrie produkter.

Argument 4: Regelverket ikke godt nok i dag
Bevisbyrden for å forby miljøgifter ligger i dag på myndighetene. Bruk av miljøgifter er i dag regulert gjennom forbud mot enkeltstoffer eller enkelte bruksområder, og det er myndighetene som må ”bevise” at hver begrensning er nødvendig.

EUs nye forslag til et nytt kjemikalieregelverk (REACH) er et første viktig skritt mot en bedre regulering av miljøgifter. Her legges bevisbyrden i større grad på industrien. For å markedsføre kjemikalier, må industrien selv dokumentere at de er trygge nok. De farligste miljøgiftene bare skal kunne brukes etter spesifikk godkjenning av myndighetene.

Vi vet ennå ikke hvordan REACH vil se ut til slutt. For meg er det avgjørende at det nye regelverket blir et effektivt verktøy for å stanse bruk og utslipp av miljøgifter innen 2020. Ikke noe er bedre enn om godkjenningsordningen i det nye EU-regelverket sikrer at miljøgifter ikke brukes i forbrukerprodukter. Jeg har i det siste gjort sentrale aktører i EU kjent med våre synspunkter på dette området. Det kan likevel hende at REACH ikke blir så bra som vi ønsker, eller at det vil ta tid å få på plass det nye EU-regelverket. Vi kan derfor likevel komme til å trenge et nasjonalt forbud.

I Norge er bruk av miljøgifter hittil regulert gjennom forbud mot enkeltstoffer eller enkelte bruksområder. Det vi nå vurderer er muligheten for å forby all bruk av miljøgifter i forbrukerprodukter uavhengig av bruksområdet, men med unntak for enkeltstoffer eller bruksområder. Dette vil bidra til å ”snu bevisbyrden” når det gjelder regulering av enkeltstoffer. Istedenfor at myndighetene må bevise at hvert enkelt bruksområde utgjør en uakseptabel risiko, må det godtgjøres at bruken er akseptabel for å få unntak.

Argument 5: Norge bør gå foran
Norge er en internasjonal pådriver for forbud mot miljøgifter. Vi jobber tett med EU og vi jobber gjennom den globale Stockholm-konvensjonen om organiske miljøgifter, hvor Norge vil fremme forslag om at flere stoffer gjøres gjenstand for global regulering.

Internasjonalt regelverk, også EU-regelverk, innføres som regel først etter at noen har innført tilsvarende regler nasjonalt. Et norsk forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter ville vise andre land at dette er en mulig vei å gå. Andre vil se at vi ikke bare er ambisiøse i internasjonale fora, men også på hjemmebane.

Noen vil kanskje hevde at det ikke er mulig å innføre et slikt forbud alene. Vi kommer selvfølgelig til å måtte vurdere utredningen nøye. Det er i hvert fall umulig å la være å utrede hvordan et forbud skal gjennomføres, dersom vi mener alvor med generasjonsmålet for miljøgifter.

Andre vil hevde at vi må ha felles regler med EU og spør seg om et slikt forbud kan innføres under REACH. Det er usikkert hvor langt vi vil kunne gå under REACH. Behovet for et generelt forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter vil også bli mindre dersom autorisasjonsordningen i REACH blir så streng som vi ønsker. Hvor streng den blir får vi en god pekepinn på etter Rådets avstemning neste uke. Vi kan uansett ikke la denne usikkerheten hindre oss i å foreta en utredning av et mulig forbud.

Det er nettopp for å kaste lys over både fordeler og ulemper at vi i dag har denne idédugnaden her på SFT i dag. Jeg har gitt dere mange utfordringer som jeg håper dere tar med dere i den videre diskusjon.

Det er flott å se at både forbruker- og produsentsiden, miljøvernorganisasjoner og statlige etater vil bidra i dette viktige arbeidet. Jeg har et håp og et ønske om at vi sammen kan finne frem til gode løsninger for en giftfri hverdag for deg, meg og kommende generasjoner – og at det vil komme en dag hvor SFTs ”miljøpistol” blir overflødig.