Nes kirkeruiner, 1. desember 2005, Henriette Westhrin.

Dette er en gledelig begivenhet. Jeg er veldig glad for å få lov til å være med på dette. Det var Stortingets behandling av kulturminnemeldinga i juni i år, som gav startsignalet til ruinprosjektet som vi sparker i gang nå i dag.

Hva er en ruin?
Hva er så en ruin? I denne sammenhengen har vi definert en ruin som restene etter anlegg bygd før reformasjon, det vil si før 1537, restene etter et anlegg bygd av stein eller tegl lagt i kalkmørtel. Sammenliknet med andre land i Europa, har Norge få byggverk fra middelalderen. Her i landet finner vi nemlig bare 79 slike ruinanlegg fra middelalderen. De fleste av dem er kirkeruiner. Men vi finner også ruiner etter klosteranlegg, etter borger og festninger. Mesteparten av ruinene finner vi på Østlandet, men det er også mange på Vestlandet og i Trøndelag. Den nordligste ligger i Nordland. Siden de er så få, er det spesielt viktig at vi tar vare på dem. Det er derfor vi er her i dag.

Tapet av kulturminner
Tapet av kulturminner har vært dramatisk stort. Og like alvorlig mener jeg det er at potensialet som ligger i kulturminnene, i stor grad ikke blir utnyttet. Derfor vil regjeringa føre en politikk for å stoppe forfallet og legge til rette for at kulturminnene i langt større grad enn i dag, blir tatt i bruk som de ressursene de er, særlig i lokalsamfunnet.

Regjeringa vil at vi i langt større grad enn i dag, finner fram til mulighetene som kulturminnene og kulturmiljøene byr på. Vi skal ta vare på historia vår. Vi lærer noe av den. Den rommer masse spennende fortellinger vi skal lytte til og fortelle videre. Vi skal forvalte de store økonomiske ressursene kulturminnene representerer, og ved hjelp av dem, skape merverdier for samfunnet.

Hva er ruinprosjektet?
Heldigvis så lærer man – også av de dårlige erfaringene. For erfaring og ny forskning har vist oss at dette ikke var heldige løsninger. I dag går vi derfor andre veger. Nå er det anbefalt å bruke metoder som innebærer så få og så forsiktige inngrep som mulig.

Regjeringa ønsker at disse erfaringene og denne nye kunnskapen nå endelig skal komme ruinene våre til gode. Derfor har vi starter vi nå dette prosjektet, som skal gå over ti år og som har som mål å sette i stand de viktigste ruinanleggene og de ruinene det er seg stor lokal interesse knyttet til, slik som dette anlegget vi ser her.

Formålet med prosjektet er å bevare ruinene, å legge dem til rette for publikum der det er aktuelt, å skjøtte områdene rundt dem, å overvåke dem og til sist å legge planer for et langsiktig vedlikehold og sørge for at de kan settes ut i livet.

Lokalt engasjement
De fleste ruinene står på kommunal grunn, men noen er i privat eie, eller er eid og forvaltet av museer og foreninger. For at vi skal klare å bevare dem, trenger vi engasjement – et bredt lokalt, regional og nasjonalt engasjement. Men det beste vernet er det som foregår i lokalsamfunnet – slik vi ser her på Nes. Det er nemlig ikke vi som vernemyndighet som ”eier” disse kulturminnene, og arbeidet for å ta vare på ruinene våre kan aldri bli vellykket om ikke det lokale engasjementet er til stede. Lokal forankring og samarbeid mellom mange parter er viktig for at vi skal lykkes – samarbeid mellom vernemyndighetene, kommunen, grunneieren, frivillige organisasjoner, museer, skoleverket og, ikke minst, lokalbefolkningen. Regjeringa er opptatt av at kulturminnene skal være kilder til ny kunnskap og nye opplevelser. Og vi vil at de skal brukes!

Nes kirkeruin
Her ser vi altså restene etter en gammel kirke bygd på 1100-tallet. Kirken sto i mange hundre år, ble ombygd, brant og ble bygd opp igjen. Men så slo lynet ned i 1854 og kirken brant nok en gang. Etter det ble den aldri bygd opp igjen, men har stått som ruin.

Det er et flott anlegg vi ser rundt oss her. Men også et farlig et! Jeg har blitt fortalt at løse steiner har falt ned fra korbuen og vestportalen. Kommunen har vært bekymret for at folk kan bli skadet. For dette er et populært utfartssted for lokalbefolkningen. Jeg har skjønt at ruinene er mye besøkt, at området ofte blir benyttet til gudstjenester, brylluper og konsert, og at dette er Nes kommunes tusenårssted.

Og det ligger vakkert til – her to av de største elvene møtes. Jeg skjønner at Nes kommune er stolt av dette området og har valgt det – både som sitt tusenårssted, som sitt slagord: Nes – der elvene møtes, og som symbolet i kommunevåpenet. Det er vel heller ikke tilfeldig at det var her våre forfedre valgte å bygge kirken sin. På den tida da kirken her opprinnelig ble bygd, var elvene viktige ferdselsårer i innlandet, og dette stedet var et viktig knutepunkt i middelalderen. Jeg har også lest at gårdsnavn i området tyder på at det allerede i førkristen tid kan ha vært et kultsentrum her.

Budsjett
Det er altså historisk grunn vi står på. Og da er det viktig å stå trygt! Men for at vi skal sikre at vi og framtidige besøkende trygt kan ferdes her, må ruinene settes i stand. Alt koster. Selvsagt er det heller ikke gratis å sette i stand disse gamle ruinene. I år har Nes kirkeruiner fått 200 000 kroner over Riksantikvarens budsjett. Neste år går Riksantikvaren inn med 350 000 kroner. Det samme har Nes kommune sagt at den vil. Men Roma ble ikke bygd på en dag, og arbeidet kirkeruinene her vil heller ikke bli ferdig på et år. Vi regner med at det vil ta rundt fem.

Regjeringa er også opptatt av at kulturminnene blir tatt i bruk, av lokalbefolkningen. Da er det viktig at forholdene blir lagt til rette for at det kan skje. Derfor ønsker vi at også ruinprosjektet fokuserer på tilgjengelighet – i bred forstand. Det finnes i dag muligheter for å lette tilgjengeligheten, også til kulturminnene, for folk med ulike funksjonshemminger. Det er viktig å finne balanserte løsninger, som bedrer tilgjengeligheten og samtidig tar vare på det unike i kulturminnene, uten å forringe dem. Gode løsninger til beste for alle parter. Vær kreative!

I dag starter arbeidene her på Nes kirkeruiner. Og etterpå står andre ruiner for tur. Som jeg nevnte, er dette bare oppstarten på et prosjekt som vil gå over ti år. Et skikkelig løft for disse viktige kulturminnene våre.

Og da vil jeg få lov til å prøve meg aldri så lite i murerfaget. Jeg har nemlig også fått æren av å starte arbeidet på denne ruinen ved å hakke løs noe av den gamle mørtelen som må fjernes fordi den fører til at ruinene forvitrer fortere, noe ekspertene her sikkert kommer til å fortelle dere mer om. Da går jeg i gang!