Åpent møte om stortingsmelding om helse- og miljøfarlige kjemikalier, 3. mai.

De fleste vil være godt kjent med klimautfordringene. De fleste har også et forhold til at naturens mangfold er under press. Det mange kanskje ikke tenker så mye på, er at vi omgir oss med en mengde miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. Disse ligger ikke bare i det polare isødet eller nedgravd som gamle forurensinger i sedimenter. Miljøgiftene finnes også i våre hjem, kontorer og barnehager – godt skjult i leker, middagsmat, møbler, klær og PCer.

Jeg er opptatt av å øke oppmerksomheten omkring denne viktige miljøutfordringen. Vi skal ikke måtte omgi oss med skjulte giftstoffer som forurenser mennesker, mat og miljø. Det er et behov for å forstå og å forklare utfordringene bedre. Ikke minst er det behov for å lage målrettede virkemidler og gjennomføre gode tiltak rettet mot bruk og spredning av miljøgifter og andre helse- og miljøskadelige kjemikalier.

Jeg vil derfor fremme en egen stortingsmelding om miljøgifter og andre helse- og miljøskadelig kjemikaler. Jeg vil gå grundig til verks, slik at denne lages på et solid grunnlag og baserer seg på en bred og gjensidig forståelse av utfordringene som vi står overfor. Det er her dere kommer inn i bildet. Siden dette er et felt som berører mange problemstillinger og interessenter, ser jeg frem til å få gode innspill fra mange ulike hold. Jeg håper at vi sammen vil kunne legge grunnlaget for en omfattende og ambisiøs kjemikaliepolitikk for fremtiden.

Bakgrunn- hvorfor miljøgifter er viktig:
Før jeg kommer inn på områdene som meldingen skal omhandle, vil jeg kort minne om hvorfor det er så viktig å få et skikkelig og bredt anlagt tak i utfordringene.

For det første kan vi vanskelig se for oss et moderne samfunn uten utstrakt bruk av kjemikalier i produkter og arbeidsprosesser. Bare på det europeiske markedet er det i dag ca 50 000 kjemikalier i bruk. Det er i første rekke de farligste kjemikaliene – miljøgiftene – som vi ønsker å skjerme oss helt mot. Disse kan forårsake stor skade på sikt. Blant de mest kjente giftstoffene finner vi bly, kvikksølv, PCB, kadmium og brommerte flammehemmere.

De farligste miljøgiftene er ikke bare farlige ved direkte kontakt. De har i tillegg den egenskap at de ”klatrer” oppover i næringskjeden. Det betyr at stoffer som slippes ut i miljøet kommer tilbake til oss gjennom maten vår, for eksempel i fisk og skalldyr. De lagres i menneskekroppen og spores i morsmelk. Fostre og små barn er spesielt utsatt, blant annet for hjerneskade. Stoffene kan også påvirke hormonsystemet hos mennesker og dyr. Selv om de fleste miljøgiftene ikke utgjør noen direkte helsefare for deg og meg her og nå, vet vi alt for lite om hva de vil kunne føre til på sikt.

For det andre slippes miljøgifter ut i miljøet under alle stadier av produkters livsløp, fra produksjon - via vanlig bruk av produktet - til avfallsfasen. I de siste årene har produktenes bidrag til utslipp av miljøgifter økt, sammenlignet med tradisjonelle utslippskilder som industri, forbrenningsanlegg og lignende. Det hjelper lite å forby et stoff her hjemme, når vi importerer varer fra andre land som er mindre strenge enn oss. Det hjelper lite å stille strenge krav til produksjon av nye produkter, hvis vi ikke samtidig har et godt grep om sortering av farlig avfall.

Det fører meg over på tredje punkt, som er at miljøgiftene ikke kjenner landegrenser og utgjør et globalt problem. Norge og nordområdene er spesielt utsatt for miljøgifter som kommer med hav- og luftstrømmer fra andre land og verdensdeler. Igjen hjelper det lite med strenge forbud her hjemme, så lenge vårt sårbare Arktis fungerer som en verdens søppelkasse for giftstoffer. Dette er med andre ord også en viktig global utfordring. Det som gjøres – eller ikke gjøres - andre steder angår også oss.

Meldingen vil presentere Regjeringens vedtatte politikk på området og de virkemidler som allerede er på plass for å sikre at vedtatte miljømål nås. I Norge har vi allerede fastsatt ambisiøse mål for redusert påvrikning fra helse- og miljøfarlige kjemikalier. Utslipp av prioriterte miljøgifter skal reduseres vesentlig innen 2010. Utslipp av alle miljøgifter skal stanses innen 2020. Samtidig skal bruk av andre helse- og miljøfarlige kjemikalier som medfører en risiko for helse og miljø minimeres.

Meldingen vil i tillegg vurdere eventuelle nye miljømål og fremme andre forslag i tråd med Soria Moria-erklæringen:

I Norge har vi for eksempel hittil regulert kjemikalier gjennom forbud av enkeltstoffer. Det vi nå må vurdere er muligheten for et generelt forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter uavhengig av bruksområder, men med unntak for enkeltstoffer eller bruksområder. Med dette vil vi bidra til å snu bevisbyrden. I stedet for at myndighetene må bevise at hvert enkelt bruksområde utgjør en uakseptabel risiko, må det godtgjøres at fortsatt bruk er akseptabel, og at det kan gis unntak. Dette er faktisk en viktig forskjell.

Selv om vi jobber for forbud, vil produkter fortsatt kunne inneholde farlige kjemikalier i lang tid. Vi som forbrukere må få sjansen til å velge de riktige produktene. Da er det viktig å utarbeide informasjon om innholdet av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter, slik at informerte valg kan treffes når vi står i butikken.

Meldingen vil også foreslå grep som kan bidra til at næringslivet selv tar ansvar for å redusere sine utslipp og ellers bidra til målsettingene våre på området. Dette er ikke en jobb for myndighetene alene.

For å være blant verdens ledende land for å hindre spredning og skade av helse- og miljøfarlige kjemikalier, må vi dessuten sørge for å øke vår kunnskap om eksisterende utslipp samtidig som vi identifiserer nye stoffer og utslipp. Helse- og miljøeffekter må kartlegges systematisk. Regjeringen vil derfor også utdype hvordan dette bør gjøres.

Meldingen vil også synliggjøre hvordan vi vil arbeide internasjonalt for å nå miljømålene. Kjemikalier er allerede et høyt prioritert felt for oss i FN-sammenheng og i vårt samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen, hvor REACH vil være kjent for mange av dere. Vi legger opp til at hele livsløpet til kjemikalier og bruk i alle sektorer skal belyses, inkludert kjemikalier i avfall.

Vi skal også komme inn på gammel forurensing, blant annet vil jeg i forbindelse med denne meldingen legge frem en plan for regjeringens satsning på opprydding i forurenset jord i barnehager, skoler og lekeplasser.

Da gjenstår bare å oppfordre til gode innspill fra miljøvern-, forbruker- og næringslivsorganisasjoner og andre. Vi vil at dere skal være del av prosessen med å utforme meldingen og vil gjerne ha et godt samspill med dere. Her ligger i utgangspunktet ingen begrensinger.

Alle forslag til virkemidler og løsninger som kan bidra til å møte utfordringene, mottas med interesse. Dere må gjerne tenke stort og være kreative. Noen mener vi ikke bør gå lengre enn EUs regelverk, enten fordi det ikke nytter eller fordi vi ikke har den muligheten. Andre tror kanskje ikke at vi vil bry oss om innspillene, og at det uansett ikke nytter å komme med dristige forslag. Jeg kan love at vi vil lytte til og se på alle innspill og vurdere våre muligheter nøye. Dere får gå så langt som dere mener det er riktig å gå for å utforme en god politikk på området.

Jeg oppfordrer dere til å utnytte all kunnskap og erfaring i egen organisasjon og benytte denne anledningen til å være med og forme fremtidens kjemikaliepolitikk. Vi utsettes for en kjemisk cocktail som vi ikke kjenner konsekvensene av. Vi må sammen gripe denne sjansen til å ta opp kampen mot de skjulte giftstoffene som setter spor i både mennesker og miljø.