Friluftslivets år 2005 sett fra oppdragsgivers side

Er departementet fornøyd? Hvordan møte utfordringene?

Friluftslivsorganisasjonenes rolle

Friluftslivets år har vært en suksess. Lærdommen vi kan dra ut av dette er

• Å satse penger på motivering og tilrettelegging har virket
• Å satse på bruken av de frivillige organisasjonene har virket
• Å få folk ut i skog og mark har hatt en positiv effekt, fysisk så vel som psykisk
• At folk bruker naturen, får naturopplevelse og naturforståelse bidrar også til at flere og flere forstår hvor viktig miljøvern er nå – og for fremtiden.

FRIFOs enestående nettverk bestående av til sammen en halv million medlemmer fordelt på hele 4000 lokale lag, har bestått prøven – også her. Mer enn noe annet viser dette oss FRIFOs styrke. Et pulserende nettverk som bringer til torgs landet rundt erfaringer og planer som offentlige organer gjør klokt i å lytte til, og følge opp. Dette er helt grunnleggende i et levende demokrati og er forankret i verdigrunnlaget for den rød-grønne regjeringen.

Vi vil løse de store oppgavene i fellesskap og bygge vår miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling. Mer enn noensinne trenger vi et bredt folkelig engasjement i miljøvernarbeidet. FRIFOs rolle blir derfor enda viktigere i årene framover - nesten uansett i hvilken retning friluftslivet beveger seg.

Kort sagt: det er dere som har størst innsikt i hva som er framtidens friluftspolitiske utfordringer. Dere må derfor gi meg løpende råd i dette spørsmålet under hele min tid som miljøvernminister.

Er oppdragsgiver fornøyd?
Det var helt naturlig for Miljøverndepartementet i 2003 å invitere Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) til å gjennomføre ”Friluftslivets år 2005”. Den beslutningen bygget på svært gode referanser fra Friluftslivets år i 1993.

I vårt prosjektoppdrag la vi inn noen føringer for temaåret. Året skulle gavne norsk friluftsliv i vid forstand, og det skulle bygges brede allianser. Aktivitet, deltaking, stimulering og motivering skulle kjennetegne prosjektet. Sist, men ikke minst skulle barn og unge skal være hovedmålgruppe.

Min vurdering er at FRIFO har etterlevd våre krav på en engasjert og samvittighetsfull måte.

Evalueringsrapporten dokumenterer svært gledelige resultater på mange fronter, men også forbedringspunkter og fortsatte utfordringer.

Særlig knytter de siste seg til stimulering av nye målgrupper som etniske minoriteter og funksjonshemmede. Vi har også mye å lære av hvordan for eksempel kulturlivet kommuniserer med samfunnet og slik setter dagsorden for sine saker. Vi må gjøre det samme med friluftslivet.

Utfordringer framover
Målet med friluftslivspolitikken ligger fast. Vi skal fremme et friluftsliv for alle, i hverdagen og i harmoni med naturen. Regjeringen ønsker å dyrke fram :

• et romslig og bærekraftig friluftsliv
• i nært samarbeid med organisasjonene og kommunene,
• slik friluftslivsmeldingen legger opp til og Stortinget har ønsket. (Som kjent var det nylig fem år siden den forrige Stoltenbergregjeringen la fram denne meldingen.)

Regjeringen vil ivareta mulighetene for folks friluftsliv gjennom

1. sikring av arealer og rettigheter til ferdsel og opphold både i utmark (inkl. strandsonen) og i byer og tettesteders nærområder.
2. Samtidig vil vi tilrettelegge for og
3. motivere og stimulere til aktiv bruk av friluftsområder

"Friluftslivets år 2005" ble først og fremst et år for motivering og stimulering til aktivitet. Derfor vil jeg ta for meg utfordringer og forbedringspunkter på dette feltet – og la arealutfordringene ligge i denne omgang.

Jeg har lyst til å peke på noen særskilte forbedringspunkter som vi må samarbeide enda tettere om å nå, dersom vi skal leve opp til friluftslivspolitikkens ambisjoner og forventninger:

For det første: Stimulering og motivering av barn og unge generelt – med særlig vekt på ungdommen.

For det andre: Rekruttering av nye målgrupper - især funksjonshemmede og etniske minoriteter

For det tredje: Bedre folkehelse gjennom fokus både på friluftsliv og fysisk aktivitet, og friluftsliv og psykisk helse.

Og for det fjerde: Friluftsliv i skole og barnehage, både som middel til å fremme gode miljøholdninger og helsevaner, men også som velegnet pedagogisk virkemiddel i sin alminnelighet.

Hvordan møte utfordringene?
Stortinget har anledning til å drøfte friluftslivspolitikk både under behandlingen av statsbudsjettet og når ny politikk meisles ut gjennom meldingene om rikets miljøtilstand. Det er gledelig at stortinget ønsker at departementenes rolle bør styrkes og avklares i en offensiv for friluftslivet. Dette ble sagt under budsjettbehandlingen for 2006.

Jeg tar sikte på å gi en samlet oversikt over denne innsatsen i neste melding om Regjeringens miljøvernpolitikk. Jeg har nå startet arbeidet med denne meldingen, og tar sikte på å legge den fram neste år. Den såkalte ”RM”-en er en vel etablert arena hvor Regjeringen involverer alle aktuelle departement.

Det er nettopp i samspillet mellom flere departementer at vi kan klare å nå de nasjonale miljømålene også når det gjelder friluftsliv. Det har vi ferske eksempler på! Kultur- og kirkedepartementets økte tilskudd fra spillemidlene til friluftslivstiltak for barn og ungdom med 2 mill. kr og økte tilskudd til anlegg i fjellet med 2 mill. kr. Kulturdepartementet sørget også for en oppmykning av regelverket for tinglysning av tursti-avtaler ved tildeling av spillemidler.

De siste årene har vi sammen jobbet iherdig og målrettet med å fornye friluftslivspolitikken og vi har gjennomført flere, større prosjekter. Det har vært arbeidskrevende, skapt forventninger, men vært meningsfylt. Etter ”Friluftslivets år” i 1993 gikk friluftslivet inn i en bølgedal som strakk seg over en femårsperiode. Jeg er ikke den rette til å analysere eller fremme noen hypoteser omkring årsakene til dette. Mitt anliggende er å rette blikket framover.

For å forebygge at vi nå går inn i en ny friluftspolitisk bakevje ba jeg derfor

Direktoratet for naturforvaltning om legge fram et forslag til framtidige friluftspolitiske milepæler fram mot 2015. Oppgaven er nå utført og forslaget er lagt fram for dere og FL med invitasjon til å komme med innspill.

Vi har mottatt disse og vil be direktoratet sammenfatte merknadene og legge fram et revidert milepælnotat. Dette skal ikke være noen plan eller tvangstrøye. Snarere kan det være et felles kart vi kan ta fram når vi har behov for å sjekke eller diskutere kursen videre. Målene ligger imidlertid fast.

”Friluftsloven” feirer 50-års jubileum neste år. Også her har DN kommet opp med et forslag om en felles, nasjonal markering av dette. Mitt håp er at vi sammen kan benytte denne anledningen til å feire, synliggjøre, slå ring om, drøfte og om nødvendig forbedre friluftslivets juridiske grunnlag.

Statsbudsjettet for neste år legges fram om én måned. Jeg kan selvsagt ikke gi dere noen konkrete tall, men forsikre dere om at friluftslivet samlet sett vil komme styrket ut. . Jeg lover fortsatt innsats på de fire stimuleringsområdene jeg presenterte, og at det blir øremerket en pott til markeringen av friluftslovens 50 års jubileum i 2007.

Jeg vil nok engang få takke FRIFOs ledelse, dets medlemsorganisasjoner og utallige tillitsvalgte for et solid gjennomført ”Friluftslivsår 2005! Videre vil jeg rette en takk til de offisielle samarbeidspartnerne Statskog og G-sport og alle de andre organisasjoner, kommuner, kampanjer og ildsjeler som har stilt opp under parolen: ”Friluftsliv for alle – hver dag!” Til slutt vil jeg også rette en takk til NINA og NIBR for deres profesjonelle bidrag til evalueringen av dette prosjektet.

Takk for oppmerksomheten!