Hvor går friluftslivet etter friluftslivets år 2005?

Kjære årsmøtedeltakere og inviterte gjester!

Jeg takker for invitasjonen til en temadebatt om friluftslivets fremtid, her på tampen av FRIFOs årsmøte.

Jeg kjenner flere av dere fra før. Likevel er det en spesiell glede for meg å få møte FRIFOs samlede korps av tillitsvalgte og ansatte. Dere utgjør et enestående nettverk av kompetanse om det norske folks sterke forhold til natur og miljø. Dere gjør en viktig jobb for å sikre at flest mulig tar naturen i bruk. Det har dere gjort på en god måte i lang tid før Friluftslivets år i 2005 - og det er jeg sikker på at dere vil fortsette med også etter 2005 og i lang tid fremover.

Friluftslivets år i 2005 ble en stor suksess. Vi fikk en folkelig mobilisering. Vi fikk synliggjort friluftslivets mangfold og nytte for samfunnet. Vi fikk markert friluftslivet som en kilde til livskvalitet, trivsel, helse og bærekraftig utvikling. La meg derfor takke FRIFO og alle medlemsorganisasjonene for et solid gjennomført prosjekt. Jeg ser frem til å lære om - og av – det evalueringsarbeidet som jeg vet dere er godt i gang med.

Jeg er også glad for at dere har tatt initiativ til å rette blikket framover og stille spørsmålet ”Hvor går vi etter Friluftslivets år 2005”? Her ser jeg frem til å lytte og lære av dere. Samtidig er dette en velkommen anledning for meg til å si litt om hvor denne regjeringen står i spørsmål som har å gjøre med friluftslivet.

Regjeringserklæringen fra Soria Moria har ambisjoner for Norge som miljønasjon. Vi skal bli et foregangsland i miljøpolitikken. Det kan vi aldri klare med mindre vi opprettholder vårt naturmangfold og kulturlandskap og sikrer allmennhetens tilgang til naturopplevelser.

De grunnleggende målene for friluftslivspolitikken ligger fast.

Vi skal fremme et friluftsliv for alle, i dagliglivet og i harmoni med naturen. Vi skal dyrke fram et romslig og bærekraftig friluftsliv i nært samarbeid med organisasjonene og kommunene. Dette skal vi gjøre gjennom sikring av arealer og rettigheter til ferdsel og opphold, tilrettelegging for bruk og motivering, og stimulering til aktiv utøvelse.

Dessuten skal vi ha et fortsatt fokus på viktige innsatsområder. Vi har ikke kommet langt nok når det gjelder motivering av barn og unge. Vi har ikke kommet langt nok i rekruttering av nye målgrupper som funksjonshemmede og etniske minoriteter til friluftslivet. Det er fortsatt mye å hente når det gjelder bruk av friluftsliv for bedre fysisk så vel som psykisk helse. Skjøtsel og drift av friluftsområder blir stadig viktigere, likeså sikring av nye friluftsområder.

Vi er allerede i gang med å styrke arbeidet på områder hvor vi har kommet til kort. Blant annet besluttet regjeringen i forrige uke å øke tilskuddet fra spillemidlene til friluftslivstiltak for barn og ungdom i regi av FRIFO og Friluftsrådenes Landsforbund med 2 millioner kroner (slik at ordningen i år blir på til sammen 5.2 millioner kroner). Budsjettet for tilskudd til anlegg i fjellet ble på samme måte økt med 2 millioner kroner (slik at det til dette formål vil gjøres tilgjenglig til sammen 8.5 millioner kroner).

I dag vil jeg gjerne benytte anledningen til å løfte frem tre områder som er viktige for å styrke friluftslivets rolle i Norge. Det gjelder skogvern, vern av standsonene og bruk av nasjonalparkene – som ulike måter er med og støtter opp under friluftslivet.

Det første området er vern av skog og spesielt Marka.

Økt skogvern er viktig både for rekreasjon og for oppnåelse av målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Ca. 46 % av de truede (rødlistede) artene i Norge lever i skog. Norge har også flere skogtyper som er internasjonalt sjeldne, og som vi derfor har et særskilt internasjonalt ansvar for å sikre.

Det er nå vernet ca 1,4 % av den produktive skogen i Norge. Til sammenligning har Sverige vernet rundt 4% og Finland rundt 5 % av sin skog. En faglig evaluering av norsk skogvern fra 2002 anbefaler at verneandelen økes til minst 4,6 %. Vi har ikke satt oss et prosentmål for skogvern, derimot er det satt av over 68 millioner kroner til nytt skogvern i 2006. Det er 11 millioner kroner mer enn i 2005. Vi går inn for at vern så langt som mulig skal baseres på ordningen med frivillighet. Ved myndighetsbestemt vern skal makeskifte med statsgrunn brukes aktivt.

I år har vi blant annet planlagt å fremme vernevedtak for området Trillemarka-Rollag Østfjell i Buskerud. Dette er et unikt område, hvor vi blant finner Norges eldste grantrær som stammer helt fra middelalderen.

Videre har vi ambisjoner om å ta bedre vare på de ”grønne lungene” i og rundt by- og tettstedsområdene. Dette er friarealer som er viktige for fysisk utfoldelse, helse og velvære. Regjeringen jobber med å fremme lovforslag for Stortinget med tanke på å innføre et særskilt lovfestet vern av Oslomarka og andre bymarker. Vi må sikre at folk har grønne områder i nærheten av der hvor de bor, også i fremtiden.

Det andre området jeg vil nevne spesielt er vern av strandsonen.

Tilgjenglig strandsone har blitt en knapphetsgode - dette til tross for at vi har hatt et regelverk om vern av strandsonen fra 1950-tallet og et generelt byggeforbud fra 1965. Kommunene har gjort flittig bruk av muligheten for å dispensere fra byggeforbudet. Dette har gått hardt ut over friluftsliv og allmenn ferdsel – spesielt i områder hvor det bor mange mennesker.

Vi skal stanse nedbyggingen av strandsonen. Jeg vurderer å legge frem et lovforslag i løpet av våren. Her vil vi blant annet legge opp til en sterkere geografisk differensiering, ved at vernet gjøres strengere i områder med sterk konkurranse om strandsonen.

Jeg er også opptatt av praktiske tiltak som kan hjelpe kommunene med å ta vare på strandsonen, slik at de er bedre rustet til å følge opp den nasjonale strandsonepolitikken. I forrige uke gjeninnførte og utvidet regjeringen ordningen med gratis juridisk bistand til kommunene i strandsonespørsmål. Det er satt av 2 millioner kroner til å hjelpe kommuner håndtere konflikter knyttet til sikring av allmennheten tilgang til strandsonen.

Vi har en rik kystkultur som vi må ta vare på i Norge - også ut fra friluftshensyn. Med ”Forbundet Kysten” som ny medlemsorganisasjon, har FRIFO også styrket sin profil i forhold til den viktige kystlinjen.

Det tredje området jeg vil trekke frem er bruk av nasjonalparkene.

Det er ikke nok å fatte vernevedtak alene. Nasjonalparker og andre verneområder krever en aktiv oppfølging for å sikre bærekraftig bruk og skjøtsel. Det påbegynte arbeidet med å utvikle nasjonalparkene som en ressurs for lokalsamfunnene og for god verdiskaping skal derfor fortsettes. Her skal det lages en handlingsplan, som også vil basere seg på innspill fra organisasjoner. Målet mitt er å presentere et forslag i løpet av 2006.

Skal vi sikre miljø og friluftsliv, er vi avhengige av brede og helhetlige tilnærminger. Vi kan ikke la snevre sektorinteresser eller kortsiktighet fortrenge de varige verdiene som ligger i våre omgivelser. Vi trenger samspill og samarbeid, det være seg i forhold til næringsliv, turisme, landbruk, fiskeri, energi eller til helse og sosial. I Stortingsmeldingen om regjeringens miljøvernpolitikk, som skal fremme neste år, tar jeg derfor sikte på å redegjøre for hvordan de ulike departementenes rolle kan styrkes og avklares i en offensiv for friluftslivet.

Det sies at friluftslivet gikk inn i en bølgedal etter Friluftslivets år i 1993. Det var ikke før mot slutten av 1990-tallet at arbeidet tok seg opp igjen. På det tidspunktet fikk vi en ny giv i friluftspolitikken som førte frem til en flott feiring av Friluftslivets år i 2005.

Denne gang tror jeg vi vil unngå en tilsvarende ”bakrus”. Vi er godt rustet med allianser og erfaringer fra 2005, mens friluftslivet på flere måter fortsetter å være i tiden. Spørsmål knyttet til livsstil og folkehelse har blitt daglig avisstoff. Det tradisjonelle hyttelivet endrer seg i takt med den generelle velstandsøkingen. Kampen om arealene blir stadig viktigere. I en slik situasjon har miljø- og friluftsbevegelsen rett og slett ikke tid til å være i ”bakrus”.

Det kan også være lurt å peke seg ut noen kommende milepæler å mobilisere frem mot.

Vi har derfor bedt Direktoratet for naturforvaltning legge frem en oversikt over framtidige milepæler i det nasjonale friluftspolitiske arbeidet fram mot 2015. Dette skal ikke være noen plan eller tvangstrøye. Snarere kan det være et felles kart som vi kan ta fram når vi har behov for å sjekke eller diskutere kursen videre.

I første omgang har vi bedt Direktoratet om å komme opp med forslag til en felles nasjonal markering av at ”Friluftsloven” har 50-års jubileum neste år. Mitt håp er at vi sammen kan benytte denne anledningen til å feire, synliggjøre, slå ring om, drøfte og om nødvendig forbedre friluftslivets juridiske grunnlag.

Vi trenger markeringer for å ferie og motivere. Likevel er nok den norske naturgleden i hverdagen vårt sterkeste kort, når det kommer til stykket. Bak parolen fra 2005 – ”friluftsliv for alle - hver dag” – skjuler det seg et folk med et sterkt forhold til turgåing og andre utendørsopplevelser i all slags vær. Dette lover godt for miljø og friluftsliv, også for perioden etter 2005. Vi er mange, vi blir stadig flere, og vi er innstilt på å fortsette oppover og fremover med godt mot, med blikket festet i horisonten.

Jeg ønsker lykke til med konferansen og ser frem til et fortsatt godt og tett samarbeid med FRIFO og FRIFOs medlemsorganisasjoner.