Konsekvenser av samlet påvirkning på økosystemet i Barentshavet

Tale av Miljøvernminister Helen Bjørnøy, Moskva, 27. februar 2006 på seminaret "Helhetlig forvaltning av Barentshavet – nye muligheter for samarbeid mellom Norge og Russland".

Ærede viseminister, mine damer og herrer

Det er en stor glede for meg å åpne dette seminaret om det norsk-russiske havmiljøsamarbeidet. Den økte oppmerksomheten omkring havområdene i nord gir nye muligheter for å styrke og videreutvikle vårt gode samarbeid, som strekker seg minst tusen år tilbake i tid.

Gjennom Pomor-handelen var spesielt 1800-tallet en blomstringstid for handel og kulturell kontakt i nordområdene. Disse historiske båndene er blitt fornyet og forsterket i vår tid, både gjennom økt næringsvirksomhet og på politisk nivå. Ikke minst vitner folk-til-folk-samarbeidet mellom kommuner og fylker i Barentsregionen om et levende samarbeid i utvikling.

Siden 1988 har miljøvern vært en viktig del av vårt bilaterale samarbeid. Sammen har vi bidratt til reduksjon av forurensning, bevaring av biodiversitet og kulturminner og ikke minst vern av havmiljøet. Jeg håper og tror at miljø vil bli et stadig viktigere samarbeidsområde for våre land, etter hvert som vi stilles overfor stadig nye miljøutfordringer i nord.

Utfordringer i nord
Utsiktene til økt petroleumsvirksomhet og transport av olje fører med seg nye, store utfordringer. Det samme gjør det omfattende ulovlige overfisket.

Langtransport av miljøgifter via luft- og havstrømmer utgjør allerede i dag en trussel for det sårbare miljøet i Arktis. Isbjørn og andre dyr på toppen av næringskjeden er spesielt utsatt. Det er derfor viktig at alle berørte land slutter opp om arbeidet under de internasjonale avtalene som regulerer slike utslipp. Norge har allerede ratifisert de relevante protokollene under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning, og Stockholms¬konvensjonen om tungt nedbrytbare miljøgifter. Jeg vil sterkt oppfordre Russland til å gjøre det samme.

På sikt kan menneskeskapte klimaendringer føre til betydelige endringer i Arktis. I verste fall kan havisen i sommerhalvåret forsvinne helt innen utgangen av dette århundret. Redusert isdekke kan gjøre områder lettere tilgjengelig for menneskelig aktivitet. Men det kan også føre til endringer i utbredelsen av viktige fiskeslag, og skape store problemer for flere dyrearter. Flere arter, som isbjørn og ringsel, står i fare for å utryddes dersom isen forsvinner. Jeg er glad for at Russland har tatt klimaproblemene på alvor gjennom å ratifisere Kyoto¬protokollen, og ser fram til konkretiseringen av Russlands handlingsplan for oppfølging av protokollen.

Helhetlig forvaltning
Barentshavet er et rent og rikt hav, men det er også sårbart. Å bevare den gode miljøkvaliteten og muligheten for å høste de levende ressursene i Barentshavet er en viktig felles utfordring for Norge og Russland. Fra norsk side vil vi møte denne utfordringen gjennom en helhetlig, økosystembasert tilnærming til forvaltningen av havområdene. Dette skal sikre bærekraftig bruk av natur¬ressursene, samtidig som økosystemene opprettholdes.

I begynnelsen av april vil Regjeringen legge frem en plan for en slik helhetlig forvaltning av den norske delen av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Denne planen er et verktøy for å styrke forvaltningen av dette viktige havområdet på norsk side. Planen legger opp til en økosystembasert forvaltning basert på ambisiøse mål for miljøtilstanden i havområdet.

Forvaltningsplanen skal klargjøre de overordnede rammene for all aktivitet i havområdet, og legge til rette for sameksistens mellom næringer; spesielt fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet. Planen skal også håndtere mulige arealkonflikter mellom ulike aktiviteter. Særskilte krav og begrensninger på aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder vil bli vurdert. Å identifisere og beskrive slike områder har vært en viktig del av det faglige arbeidet som ligger til grunn for forvaltningsplanen. Et sentralt element vil også være å etablere et effektivt miljøovervåkings¬system for å følge utviklingen i miljøstatus og miljøkvalitet.

Økt samarbeid om helhetlig forvaltning av Barentshavet
Barentshavet er en økologisk helhet, hvor både Norge og Russland har et forvaltningsansvar. Derfor er det avgjørende at vi i størst mulig grad opptrer samstemt, for å sikre en forsvarlig forvaltning av Barentshavet. En slik forvaltning må skje i et helhetlig perspektiv og bygge på visse omforente grunn¬leggende prinsipper. Forvaltningen bør være basert på høyeste miljøstandarder, omforente mål for miljøkvalitet og krav til aktivitetene i dette havområdet.

Et troverdig og effektivt felles system for miljøovervåking og vurdering av miljøkvaliteten i hele Barentshavet kan være et viktig virkemiddel. Dette kan danne utgangspunktet for en felles vurdering av miljøsituasjonen i Barentshavet, som grunnlag for et videre samarbeid om helhetlig forvaltning av havområdene.

Gjennom utredninger og ekspertsamarbeid kan vi sammen utvikle et forvaltningssystem basert på et mest mulig fullstendig og omforent kunnskapsgrunnlag og en felles forståelse av utfordringene. Dette vil være et nødvendig fundament for å sikre fortsatt høy miljøkvalitet i Barentshavet.

En sektorstyrt forvaltning er ikke tilstrekkelig effektiv i forhold til komplekse utfordringer som dette. Det vi trenger er et helhetlig og integrert forvaltnings¬samarbeid der de ulike myndighetene arbeider tett sammen, slik som her i dag.

Nå når petroleumsvirksomheten åpner opp i dette sårbare og værharde området, er det av avgjørende betydning at dette skjer på en forsvarlig måte og med bruk av best tilgjengelige teknologi, slik at virksomheten blir mest mulig miljøvennlig og ressurseffektiv. Norge har etablert krav om nullutslipp til miljø fra petroleumsvirksomhet på norsk side av Barentshavet. Slike strenge krav er nødvendig for å sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner når oljealderen er over. Vi ønsker et nært samarbeid med Russland for å sikre miljøvennlige produksjonsprosser i all fremtidig virksomhet i nordområdene.

Transport av olje er den aktiviteten som medfører størst risiko for miljøskade som følge av akutte utslipp i Barentshavet. Vi ønsker å videreføre vårt samarbeid om sjøsikkerhet og beredskap. Dette gjelder blant annet utvikling av et felles meldings- og informasjonssystem for oljetransporter i Barentshavet.

At vi sammen lykkes med en bærekraftig fiskeriforvaltning er en viktig forutsetning for fortsatt god miljøkvalitet og ressursutnyttelse i fremtiden. Vi kan ikke tillate at denne unike ressursbasen blir svekket av forurensning eller ulovlig overfiske. Av den grunn mener vi det er særlig viktig å videreutvikle en økosystembasert forvaltning av de levende ressursene i havet innenfor det bilaterale fiskerisamarbeidet.

Fra norsk side ønsker vi også å utvikle et tettere samarbeid om helse, miljø og sikkerhet. Arbeidet med HMS er et viktig ledd i arbeidet med å sikre forsvarlig, sikker og miljøvennlig virksomhet i Barentshavet. Et høyt HMS-nivå vil også redusere faren for uhell og ulykker.

Som kyststater som grenser opp til samme hav, må Norge og Russland ha et godt samarbeid for å sikre at dette sårbare havområdet forvaltes på en forsvarlig måte. Her har vi et felles ansvar og felles interesser. Vi står også overfor mange felles utfordringer, som vi bare kan møte gjennom et aktivt, nært og tillitsfullt samarbeid. Dette arbeidet må gå på tvers av sektorer og tradisjonelle ansvarsområder, og mellom fagfolk fra ulike deler av forvaltningen. Møteplasser som dette seminaret er av stor betydning i denne sammenhengen. Jeg vil derfor avslutte med å rette en stor takk til Ministeriet for Naturressurser for dette flotte arrangementet, som gir oss en utmerket arena for et slikt samarbeid.

Det er mitt håp at dette seminaret, med stor og god deltakelse fra viktige russiske og norske institusjoner, vil legge et godt grunnlag for et fruktbart samarbeid for å løse våre felles utfordringer i nord.