Miljøutfordringer for reiselivsnæringene i Norge

En ren og variert natur er en forutsetning for alt liv – også for reiseliv.

Tale til Reiselivsbedriftenes landsforenings landsmøte, Gol 29. mai 2006.

Reiselivets fremste ”innsatsfaktorer” vil alltid være de naturgitte og kulturelle verdiene som finnes rundt oss. For Norge som turistmål og ”merkevare” er naturen spesielt viktig. Det mangfoldige, vakre og friske er vårt sterkeste kort. Vi skal både by på – og bygge på - særegen norsk natur og kultur. Vi skal tilby et ekte ”produkt” som både tilreisende og lokalbefolking får glede av – i dag og i fremtiden.

I likhet med min kollega i Næringsdepartementet (med ansvar for regjeringens reiselivsstrategi), er jeg opptatt av at vi må ha en god dialog om hvordan reiselivet kan ta vare på naturen, miljøet, kulturarven, menneskene og det som er ekte norsk. Reiselivsnæringen og miljømyndighetene har en spesielt sterk felles interesse i å ivareta natur- og kulturverdier i et langsiktig perspektiv. Her står både dere og vi overfor muligheter og utfordringer – som jeg er glad for å være med på å sette et fokus på her i dag.

Jeg har lyst til å starte med å si litt om reiselivets miljøprofil. Deretter vil jeg komme inn på hvordan vi jobber for å gjenreise Norge som miljønasjon – og da spesielt med tanke på miljøutfordringer som er med og former ”Norge som reisemål”.

Som en av verdens raskest voksende næringer, har reiselivet et selvstendig ansvar for å begrense de negative miljøkonsekvensene som følger av økt reiseliv.

En ting er at den enkelte reiselivsbedrift må drives på en måte som tar hensyn til miljø i alle ledd. Det kan dreie seg om energi- og vannforbruk, transport, avfallshåndtering, bruk av kjemikalier i forbindelse med vask og rengjøring, innkjøp av råvarer og andre artikler, samt innredning og inventar. Her forventes reiselivsbransjen, som andre bransjer, å være seg sitt ansvar bevisst. Heldigvis er det slik at miljø gjerne lønner seg - det som er rasjonelt ut fra miljøhensyn er gjerne også rasjonelt sett i forhold til pengebruk.

En annen ting, er reiselivsnæringens rolle og bidrag til utviklingen av reisemål rundt om i landet vårt. Her er det mye spennende nytenkning, som inviterer til samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og organisasjoner.

Ikke minst ble det tatt et viktig skritt da Innovasjon Norge i fjor valgte geoturisme som felles plattform for utviklingen av norsk reiseliv, i henhold til retningslinjer om dette fra ”National Geographic Society”. Vi ser dette som et positivt tegn på at bransjen vil jobbe enda mer systematisk for å sikre miljøbaserte og miljøtilpassede reiselivsformer i Norge.

Geoturisme - plattformen har gitt oss alle et nytt verktøy for internasjonal markedsføring av norske natur- og kulturminner. Dette passer godt med regjeringens målsetting om at Norge skal synes som en miljønasjon ute i verden. Det svarer også til trender innenfor verdens turistmarked, hvor flere og flere er opptatt av kvalitet, særpreg og bærekraft.

Fra miljøsiden bidrar vi gjerne til et ytterligere samarbeid om konsepter og verktøy innenfor rammen av geoturisme - begrepet. Her bør det blant annet kunne være rom for et tettere samarbeid om profilering av våre verdensarvområder. Det er også på tide at vi blir like gode som svenskene på økoturisme.

Innenfor økoturisme ser jeg et særlig behov for å få utviklet en nasjonal standard. Jeg er derfor glad for at NHO samarbeider med Innovasjon Norge, WWF Norge og GRIP om å etablere økoturisme som konsept, nettverk og markedsmulighet for småskala natur- og kulturminnebaserte reiselivsbedrifter.

Jeg har også tro på at den internasjonale økoturismekonferansen som GRIP er med og arrangerer i Norge neste år, vil kunne gi økoturisme et ytterligere løft - også i norsk sammenheng.

De fleste av dere vil nok ellers være godt kjent med at GRIP gjennom sin reisemålveileder og andre tiltak allerede sitter på omfattende kompetanse på miljø og bærekraftig turisme.

Direktoratet for naturforvaltning sitter også på mye nyttig informasjon. Her finnes blant annet gode eksempler på naturbaserte reiselivsbedrifter.

Som reisemål står naturbaserte opplevelser sterkt i Norge. Miljø er en viktig del av vårt ”produkt”. Samtidig endres Norges ansikt - våre landskap - i en raskere takt enn noen gang tidligere.

Det bygges i strandsoner og i fjellene. Selv er jeg spesielt opptatt av å styrke strandsonevernet gjennom forbedringer i plan- og bygningsloven. Men også i mange byer og større tettsteder er det sterkt press på de grønne områdene. Naturområder stykkes opp og blir mindre og mindre. Endringer innenfor landbruk og fraflytting gir endringer i landskap og tilgroing av kulturlandskap.

Det er viktig at vi tar vare på kvalitetene vårt landskap – både i tettbygde strøk og ellers. I 2004 sluttet Norge seg til Den europeiske landskapskonvensjonen, nettopp for å bidra til dette.

Det knytter seg utfordringer til at vi stadig tar naturen i bruk på nye måter.

Teknologirådets ferske rapport om ”Fremtidens friluftsliv. Scenarier for bruken av norsk natur i 2020” viser at aktivitetsturisme vil bli viktig for Norge og norske lokalsamfunn.

Vi kan forvente mer rafting, guidede fjellturer, klatring i tilrettelagte klatrefelt m.v.. Dette kan by på utfordringer i friluftspolitikken. ”Kommersialiseringen” av naturen må ikke gå så langt at den utfordrer den særnorske allemannsretten.

Vi vil også komme til å få et ytterligere press på friluftsarealer. Vi må ikke glemme at vi også i fremtiden vil trenge ro og stillhet og inngrepsfrie naturområder. Dette er viktig for helse og trivsel. Det er også en forutsetning for at vi skal kunne bevare naturens mangfold - inkludert vår unike villaks og villrein. Av samme grunner skal vi også være restriktive med motorferdsel i utmark.

Vår felles utfordring ligger i å finne den riktige balansen mellom lokal verdiskaping og lokal verdibevaring.

Reiselivet er en viktig samarbeidspartner for oss i naturvernarbeidet. Regjeringen er opptatt av at de store mulighetene for reiseliv i områdene rundt nasjonalparker og andre verneområder blir utnyttet. Vi tar sikte på å legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og verneområder mot slutten av året, som blant annet vil avklare rammebetingelsene for virksomhet i og i tilknytning til verneområder. Vi er glad for at NHO Reiseliv bidrar til referansegruppen som følger dette arbeidet.

Jeg vil også slå et slag for kommuneplanene, som blir et stadig viktigere verktøy for utviklingen av norske lokalsamfunn og næringsliv. Det er viktig at reiselivsbedrifter samarbeider og tar aktiv del i kommunale planprosesser. Gjennom samarbeid og åpne prosesser etter plan- og bygningsloven, kan man for eksempel komme fram til soner for sterk utbygging, soner for forsiktig utbygging, stillesoner, spesielle hensynssoner i forhold til miljøkvaliteter og landskap osv.

Den regionale planleggingen legger også viktige premisser for reiselivet, og gir grunnlaget for regionale utviklingsplaner og partnerskap. Både finansiell støtte og arealbruk er i stadig sterkere grad knyttet til godkjente planer.

Våre kulturminner er en viktig ressurs for lokalsamfunnet og for reiselivet. Disse skal være til glede for flest mulig – også for kommende generasjoner. Vern gjennom bruk er viktig for at vi skal klare å ta vare på kulturminnene våre. Regjeringen har satt i gang et program for å øke verdiskapingen basert på de lokale kulturminnene. Våre verdensarvområder er også en ressurs for reiselivet og i profileringen av Norge.

Reiselivet har over tid økt bevisstheten omkring verdiene av arkitektur. Estetikk er også viktig for reiselivet. Miljøverndepartementet er også opptatt av dette, blant annet utga vi i fjor høst en hytteveileder som blant annet tar opp byggestiler i fjellet. Gjennom bygdeturisme forankret i ekthet og i primærnæringer, er reiselivet med på å holde vår kulturarv i hevd.

Regjerningen vil gjerne være i tett dialog med reiselivsnæringen når det gjelder vår satsing på fornybar energi. Vindkraftanlegg og småkraftverk setter spor i landskapet som utfordrer både miljøvernet og reiselivet. Her vil vi at det skal lages fylkesvise planer.

Regjeringen vil øke utbyggingen av miljøvennlig vindkraft. For å bidra til at utbyggingen skjer der det er lav konflikt med andre miljø- og samfunnsinteresser, arbeider vi med retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Det er positivt at NHO Reiseliv er i kontakt med departementet og med energi- myndighetene om dette arbeidet. Retningslinjene vil komme på høring før sommeren. Energi- og miljøvernmyndighetene samarbeider også om forslag til faglige retningslinjer for konsesjonsbehandling for småkraftverk, som vil sendes på høring etter sommeren.

Regjeringen legger vekt på at alle skal ha like muligheter til et aktivt samfunnsliv - også personer med nedsatt funksjonsevne. Vi har en strategi for universell utforming som legger opp til at transport, bygninger, uteområder og andre produkter og tjenester må tilrettelegge for alle. Økt tilgjengelighet bør være en sentral del av det norske ”reiselivsproduktet”, også i lys av at vi vil få stadig større grupper med kjøpesterke og kvalitetsbevisste eldre.

Vi vil at Norge skal bli et forgangsland i miljøvernpolitikken, hvor hensynet til miljø er gjennomgripende i alt vi foretar oss. Dette er ikke noe Miljøvernmyndigheten kan gjøre alene. Her må alle og enhver ta sitt ansvar på sitt område. Dette ansvaret vet jeg at dere i reiselivsbransje tar alvorlig – nettopp fordi vi i stor grad har felles mål og interesser. Jeg ser derfor frem til et fortsatt godt samarbeid med dere - og ønsker lykke til med landsmøtet.