Norge som miljønasjon skal gjenreises - Fylkesmannens utfordringer

Jeg har gledet meg til å treffe fylkesmennene samlet som gruppe.

Norge kan ikke gjenreises som miljønasjon uten at dere er med på laget. Dere håndterer mange saker hvor viktige samfunnsinteresser står på spill. Det er ofte opp til dere å stå på for å sikre miljøverdier – også der hvor det kan være upopulært. Da er det godt å vite at dere er proffe, engasjerte og etablerte rundt i alle fylker.

I dag vil jeg snakke spesielt om de viktige utfordringene vi har knyttet til miljøgifter, arealforvaltningen og rovviltforvaltningen. Til slutt vil jeg også si noe om satsningen vi legger opp til overfor kommunene.

Miljøgifter
Hverdagen er ikke så giftfri som vi kanskje tror. Uten å vite det, kan vi ha krom i sofaen, perfluorerte stoffer i klærne, bromerte flammehemmere i PCen og ftalater i gulvet. Miljøgifter fra andre land og verdensdeler havner også til Norge gjennom hav- og luftstrømmer. I tillegg har vi store oppryddingsoppgaver etter gamle forurensinger i Norge.

Dette er alvorlig fordi miljøgiftene brytes langsomt ned og hoper seg opp i næringsskjeden. De kan fremkalle sykdommer som kreft og allergier. De kan skade forplantningsevnen og arvestoffet. Kampen mot miljøgifter er derfor blant våre mest prioriterte saker både hjemme og ute. Her har dere på regionalt nivå også viktige oppgaver.

Gamle utslipp
Vi skal gjennomføre en storstilt opprydding etter gammel industriforurensning i grunnen og i fjordene. Fjordene våre skal være matfat og friluftsområder - ikke avfallsplasser for farlige miljøgifter.

Vi har nettopp oppnådd to avgjørende delmål i dette arbeidet: Vi har ryddet opp på ca 100 prioriterte lokaliteter med forurenset grunn, og vi har gjennomført undersøkelser på ca 500 andre prioriterte steder. Jeg vet at dere i fylkene har jobbet hardt for å nå Stortingets målsetting. Jeg er stolt over å kunne vise fram så gode resultater.

Det gjenstår imidlertid fortsatt lokaliteter med forurenset grunn som må følges opp. Fylkesmannen skal sluttføre sakene som allerede er påbegynt. I det videre arbeidet må vi særlig fokusere på steder der forurensning medfører helserisiko eller der forurensningen lekker til områder som er prioritert i arbeidet med forurenset sjøbunn.

Vi står nå på terskelen til en svært spennende og utfordrende fase i arbeidet med forurenset sjøbunn. Fylkesmannen har hatt ansvar for å få fram planer for forurenset sjøbunn for de 17 høyest prioriterte områdene. Disse er nå ferdige og skal behandles av SFT i løpet av våren. Miljøverndepartementet vil deretter ta stilling til videre oppfølging. Oppfølgingen av disse første planene med konkrete tiltak vil være en stor og viktig oppgave for fylkesmennene i tiden framover. Arbeidet vil bli delt mellom dere og SFT. Det skal blant annet gis pålegg etter forurensningsloven, det skal stables på beina spleiselag og det må gis tillatelser til opptak og deponering av forurensede bunnmasser.

Erfaringer fra andre tilsvarende prosjekter viser at det kan bli sterke lokale debatter om oppryddingen og behandlingsløsninger. Det vil sikkert bli både ressurskrevende og faglig utfordrende. Men jeg er trygg på at dere vil gjøre deres beste i et arbeid som skal gi oss tilbake renere fjorder og havner. På sikt kan dette gi grunnlag for næringsvirksomhet knyttet til fisk og sjømat. Innbyggere og turister vil også kunne oppleve at det er trygt å fiske og bade. (Dette har Håvard Holm utdypet tidligere i dag)

Vi finner også miljøgifter i innsjøer og vassdrag. En viktig del av arbeidet med

EU’s rammedirektiv for vann er derfor utfasing av miljøgifter i vassdragene.

Skal vi nå målet om å stanse utslippene må vi få en oversikt over miljøgift- tilstanden. Dere har hatt og vil fortsatt ha en omfattende jobb med å kartlegge tilstanden i vannmiljøet vårt.

Oversikt over utslipp og tilstand
Samtidig som det ryddes i gamle forurensninger er det avgjørende å skaffe bedre oversikt over nye utslipp av miljøgifter. Bare på den måten kan vi iverksette riktige tiltak og minimere skadene på miljøet. Vi må hindre at nye utslipp forurenser de områdene vi nå bruker mye penger på å rydde opp i.

Vi trenger mer kunnskap om utslippene av miljøgifter og virkningen av disse. Dette gjør vi blant annet ved å styrke overvåkingen. Derfor har regjeringen i år økt budsjettene som skal gå til å overvåke miljøgifter.

Et virkemiddel for å bedre oversikten over utslipp er de nye avløpsbestemmelsene som ble vedtatt i desember. Disse stiller krav om å måle utvalgte miljøgifter ved de større avløpsanleggene. Fylkesmannen skal drive tilsyn med at disse bestemmelsene følges.

Regulering av nye utslipp
All erfaring viser at det er langt dyrere å rydde opp i ettertid enn å drive forebyggende arbeid. Denne regningen kan vi ikke sende til kommende generasjoner. Regjeringen legger derfor enda større vekt på arbeidet for å stanse nye utslipp av miljøgifter. I praksis betyr det blant annet at vi vil fortsette å stille strenge utslippskrav til industrien.

Fylkesmannen har nå ansvaret for et stort antall industribedrifter. Det er viktig at dere gjennomfører en konsesjonspraksis som bidrar til å stanse utslippene av miljøgifter innen 2020 – i tråd med våre nasjonale mål. Jeg vil samtidig arbeide for at fylkesmannen får anledning til å ta gebyrer for konsesjonsbehandling og tilsyn, slik at denne viktige oppgaven får de nødvendige ressurser.

En del virksomheter har utslipp til det kommunale avløpsnettet. Jeg er overrasket over det jeg hører om utslipp fra sykehusene. Det er sagt at farlige stoffer kastes i vasken. Det skaper selvfølgelig store problemer ved avløpsanleggene. Dette vil vi ta tak i tiden fremover.

Dere må også ha fokus på dette. Dere må ha dialog med kommunen når det gis tillatelse til virksomhet som forurenser og som krever utslipp til det kommunale nettet. Det samme gjelder sigevann fra avfallsfyllingene. Vi må unngå at sigevann og industriutslipp går urenset rett i fjorden. Fylkesmannen må også tilpasse sine utslippskrav til kommunens krav om slamkvalitet.

Jeg vet at fylkesmannen har brukt mye tid på avfallsarbeidet. Vi er nå inne i en fase for å få de nye virkemidlene på plass. Miljøgiftutslippene fra avfallsdeponiene skal stanses. Det er derfor viktig at dere sikrer at deponiene har den nødvendige standard.

Tilsyn med regulering
Det er bare gjennom tilsyn at vi kan være sikre på at våre miljøkrav etterleves. Jeg har derfor store forventninger til den tilsynsaktiviteten dere og SFT skal gjennomføre i 2006. Den kunnskapen dere har om tilstanden i eget fylke er avgjørende for å skape god kommunikasjon og gode resultater.

Arealforvaltning
Arealforvaltningen skal sikre at viktige miljøverdier blir ivaretatt. Vi må derfor være offensive og tydelige i arealpolitikken.

Jeg er klar over at dere er utsatt for sterkt press i mange arealplansaker. Jeg vet at dere fremmer innsigelse der dere mener det er nødvendig av hensyn til viktige miljøverdier. Dette er en krevende, og viktig oppgave. Jeg vil derfor støtte innsatsen deres på dette området. Jeg forventer samtidig at dere legger vekt på å få til et konstruktivt samarbeid og en god dialog med kommunene.

Nedbygging og en ”bit for bit - politikk” har satt flere områder under press.

Særlig tydelig ser vi det i strandsonen. Her vil jeg vil derfor ha sterkt fokus på arealbruken.

Tilgangen for folk flest må sikres. Nedbyggingen må stanses. Regjeringen har tatt til orde for en streng, men differensiert strandsonepolitikk. Vi vil derfor legge opp til at vernet gjøres strengere i områder med sterk konkurranse om strandarealene. Flere saker som er avgjort av Miljøverndepartementet viser at lista for å tillate bygging skal ligge høyt.

I store deler av landet er bosetting og næringsliv knyttet til strandsonen. Regjeringen ønsker å stimulere til fortsatt bærekraftig utvikling i slike områder. Men dette må skje gjennom kommuneplanprosessen - ikke som dispensasjoner og enkeltsaker. Det er en forutsetning at miljøvirkningene av ny utbygging skal konsekvensvurderes gjennom planprosessen. Hensynet til allmennheten skal vektlegges innenfor byggeområdene, og kommunene oppfordres til å revurdere gamle reguleringsplaner som ikke er utbygd.

Strengere regler for bygging i strandsonen blir nå vurdert i forbindelse med revisjonen av plan- og bygningsloven. Det er blant annet foreslått å legge dispensasjonsmyndigheten i bestemte saker eller i bestemte områder av landet, til fylkesmannen eller fylkeskommunen i stedet for til kommunen. Departementet vurderer om dette er et aktuelt virkemiddel for å innskjerpe byggingen i strandsonen. Konklusjonen vil komme i lovforslaget som skal legges fram for Stortinget i løpet av året.

I flere fylker er fylkesdelplaner for kystsonen gode verktøy for en mer helhetlig strandsoneforvaltning. Det bør være et mål å få fram slike helhetlige arealplanavklaringer for alle kystsonestrekninger med utbyggingspress.

Som et annet viktig tiltak i strandsonepolitikken, vil jeg trekke fram at Regjeringen har gjeninnført ordningen med juridisk bistand til kommuner som trenger det i sitt arbeid med strandsonen.

Det skal fortsatt prioriteres høyt å sikre og tilrettelegge de mest attraktive naturpregede delene av strandsonen for friluftslivet. Etter forslag fra Regjeringen ble derfor tilsagnsfullmakten til sikring økt med 30 mill kr i 2006 budsjettet. Departementet vil også fortsatt medvirke til at arealer som blir frigjort på grunn av omlegging av forsvaret og fyrvesenet beholdes i offentlig eie og legges ut til friområder.

Økende utbygging i fjellet kan på mange måter sammenliknes med situasjonen i strandsonen. Det er ofte de mest attraktive områdene som blir nedbygd. Flere kommuner har for mange dispensasjoner. Det er også for lett å si ja til en reguleringsplan som ikke er i tråd med kommuneplanen. De langsiktige konsekvenser av dette er ofte ikke tilstrekkelig avklart.

Summen av en rekke enkelttiltak reduserer kvaliteter ved fjellet som vi gjennom generasjoner har tatt for gitt. Det oppstår konflikt med naturvern- og friluftslivsinteresser. Landskapet endres. Villreinen mister trekkveier og kan bli utestengt fra beite- og kalvingsområder. Tilgjengeligheten til fjellet reduseres.

Kommunene må derfor se over kommunegrensen i sine planprosesser. Fylkesmennene må være aktive støttespillere for kommuner og fylkeskommuner for å bidra til best mulig areal disponering.

Med utgangspunkt i retningslinjene for hyttebygging som ble trukket opp i RM’en (St.meld 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og Rikets miljøtilstand), har Miljøverndepartementet utgitt en ”hytteveileder” for kommunale og private planleggere. Denne gir en faglig veiledning om utforming av hytteområder i forhold til landskap og andre miljøverdier. Dette vil bidra til en mer langsiktig planlegging av hytteområder.

Dere må bidra til å innskjerpe overfor kommunene at hyttebyggingen skal avklares gjennom kommuneplanprosessen. Hensynene som er opplistet i hytteveilederen skal veie tungt.

En annen viktig del av arealforvaltningen er å ta vare på verneområdene våre.

Verneverdiene må opprettholdes. Det krever en forsvarlig forvaltning.

Ca 500 norske verneområder har behov for forvaltnings-og skjøtselsplaner. I tillegg er det behov for å revidere ca 300 eksisterende planer.

Det er derfor en høyt prioritert oppgave for meg å bedre de økonomiske rammebetingelsene slik at etterslepet på forvaltningsplaner kan reduseres og verneområdene forvaltes på en bærekraftig måte. Jeg forventer samtidig at dere prioriterer egne personalressurser til dette arbeidet – det er en av fylkesmannens kjerneoppgaver.

Presset på mange verneområder, særlig nasjonalparkene, øker. Det haster derfor mange steder med å få til en bedre forvaltning. Fjellet og utmarka er den viktigste ressursen i mange kommuner og er grunnlag for turisme og næringsutvikling i distriktene. Men reiselivsnæringen står også for utbygging, inngrep og transport som gir miljømessige utfordringer. Langsiktig arealplanlegging må bidra til at reiselivsutviklingen ikke forringer miljøverdiene som næringen selv er avhengig av.

I departementet skal vi derfor nå lage en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Handlingsplanen skal klarlegge tiltak for å styrke forvaltning og skjøtsel og avklare rammebetingelsene for virksomhet i og i tilknytning til verneområder. Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å få faglige råd i dette arbeidet. Vi vil benytte kompetanse fra ulike nivåer i offentlig forvaltning og innhente informasjon fra næringsliv og andre organisasjoner. Fylkesmennene blir representert i denne gruppen. Vi forventer gode og konstruktive innspill som vil bidra til utarbeidelse av en operativ handlingsplan.

Når det gjelder opprettelse av nye verneområder, vil jeg understreke at denne Regjeringen ikke legger opp til noen vernepause. Jeg vil opprettholde tempoet i verneplanarbeidet slik at vi overholder de tidsplanene Stortinget har lagt til grunn. Jeg er imidlertid klar over at konsultasjonsordningen med Sametinget kan bidra til lengre saksbehandlingstid. Verneplanarbeidet utløser ofte store konflikter lokalt. Det krever betydelig innsats fra fylkesmennenes side. Jeg er imponert av det arbeidet dere nedlegger i disse sakene.

Jordvern
Som dere hørte fra min kollega i Landbruks- og matdepartementet i går, har vi nettopp sendt ut et felles brev om jordvern.

For meg er det viktig å minne om at vern om jorda og kulturlandskapet også er viktig for miljøet. Her har vi et mål om at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010.

Samtidig er det viktig å understreke betydningen av at utbyggingsmønsteret skal fastsettes gjennom planprosesser der jordvern ses i sammenheng med utviklingen av miljøvennlige transportsystemer. Vi må ikke få en reprise av den satellitt-utbyggingen som vi hadde på 70- og 80-tallet. Miljøvennlig byutvikling har sammenfallende interesser med jordvernet i å etterstrebe mer kompakte byer og tettsteder.

Noen ganger blir kommunegrensene for snevre. Da forventer jeg at også fylkemannen deltar aktivt i regionale planprosesser for å avklare utbyggingsmønster på tvers av kommunegrensene.

Rovviltpolitikken
Bestandsmålene ble fastlagt av Stortinget våren 2004. Fordelingen som i etterkant ble gjort mellom de åtte rovviltregionene skal videreføres. Målsettingen er å forvalte bestandene innenfor de vedtatte bestandsmålene i den enkelte region. Konfliktene skal være lavest mulig. Hovedvirkemidlet for å regulere bestandene skal være lisensfelling av jerv, bjørn og ulv, og kvotejakt på gaupe. I tillegg kan det åpnes for mer målrettet skadefelling der det oppstår konkrete skadesituasjoner.

Denne regjeringen vil legge økt vekt på gode bestandsdata. Bevilgningene til bestandsovervåking er derfor betydelig øket allerede fra i år.

Vi ønsker samtidig å bidra til å utvikle effektive forebyggende tiltak som kan redusere tapene av beitedyr. For å lykkes i dette arbeidet må hele forvaltningen ha økt fokus på tiltak som bidrar effektivt til å redusere tap og skader. Fellestiltak i hele beitelag er et stikkord her - og tiltak som i større grad skiller beitedyr og rovvilt. For ytterligere å klargjøre rammene rundt bruken av forebyggende og konfliktdempende midler skal vi i departementet i løpet av året utarbeide en forskrift som regulerer dette. Her vil dere på vanlig måte bli høringsparter.

Det har vært en del diskusjon rundt Mattilsynets nye veileder . Jeg vil understreke at det ikke er noen policy-endring fra dyrevernsiden på dette feltet. Men staten må framstå enhetlig i situasjoner hvor det oppstår akutte skadetilfeller.

Det er derfor viktig at fylkesmannen har et løpende og nært samarbeid med Mattilsynets regionale organer. Et slikt samarbeid må komme i gang før en dyrevernsak oppstår, og før det eventuelt fattes vedtak om nedsanking eller beitenekt med hjemmel i dyrevernloven.

Det bør legges mer arbeid i å samordne de ulike statlige virkemidlene som er til rådighet i fylkesmannsembetet. Jeg tenker spesielt på samordningen mellom ulike statlige virkemidler rettet mot beitebrukerne. Vi må bli flinkere til å se den positive sammenhengen mellom stimulans til å opprettholde verdifulle kulturlandskap gjennom målrettet beiting, og eventuelt flytting av beitedyr der rovviltkonfliktene er for store. Satsingen på kulturlandskap må altså ses i sammenheng med de regionale forvaltningsplanene for rovvilt som nå er under utarbeiding.

Også i rovviltpolitikken er stikkord som kunnskap, dialog og lokal medvirkning viktig. Siden konfliktgraden på rovviltområdet ofte kan være stor, har dere et særlig ansvar for å legge til rette for god kommunikasjon og dialog her. Jeg har intensjoner om å besøke alle rovviltregionene, og har allerede vært i Hedmark og Nord-Trøndelag.

Kommunesatsingen
Vi trenger folk flest og kommunene med på laget om vi skal klare å løfte Norge som miljønasjon. De siste årenes fokus på effektivisering av tjenesteproduksjon, har gjort det til en utfordring å holde fokus på det langsiktige miljøvernarbeidet i kommunene. I dag er det stor strekk i feltet – fra de mest offensive miljøkommunene – til de som henger etter. Dette tar vi nå tak i. I Soria Moria erklæringen har vi sagt at kommunenes kompetanse innen natur- og miljøvern skal gjenreises.

For å gi fornyet oppmerksomhet og økt miljøkompetanse i kommunene, vil Miljøverndepartementet samarbeide med KS om et 5-årige program. Målet er å utvikle en offensiv miljøpolitikk i kommunene og få resultater. Arbeidsmåten i programmet vil bygge på erfaringer fra Effektiviseringsnettverkene. Men til forskjell fra Effektiviseringsnettverkene vil fylkesmannen i dette programmet få en tydeligere rolle. I samarbeidsavtalen mellom Miljøverndepartementet og KS heter det at de regionale programveilederne skal ”samarbeide med fylkesmannen som vil ha en miljøfaglig veilederrolle og være støttepartner for kommunene”. Dette gir dere en unik mulighet til å formidle den nasjonale miljøvernpolitikken direkte inn på kommunenes egne læringsarenaer. Ved å knytte arbeidet i læringsnettverkene opp mot kommunenes ordinære plan- og styringssystem, vil innsatsen gi varige effekter.

I løpet av mars vil alle kommuner få invitasjon til å delta i programmet. Målsettingen er å få med inntil 200 kommuner.

Viktige arealpolitiske hensyn er ett eksempel på tema som kommunene skal arbeide med – et tema som også er helt sentralt for fylkesmennene. Jeg er sikker på at dere utnytter muligheten dette programmet gir til å skape lokal forankring for nasjonalt prioriterte miljøområder. Det vil gi resultater som monner i nasjonal målestokk. Vi vil også sette av noe midler til å styrke fylkesmennenes muligheter for å gå offensivt inn i dette spennende arbeidet.

Avslutning
Jeg vet dere har høyt fokus på mange flere miljøutfordringer enn det jeg har kommet inn på nå. Jeg kunne ha snakket om motorferdsel, vassdragsforvaltning, kartlegging av biologisk mangfold og mange andre viktige innsatsområder hvor jeg også forventer at det opprettholdes et fortsatt høyt trykk.

Sammen skal vi nå målene i miljøvernpolitikken. Vi har mange krevende oppgaver som krever fellesinnsats på alle nivåer i miljøforvaltningen. Kun gjennom et felles løft kan Norge gjenreies som miljønasjon.