Nye helhetlige forvaltningsplaner for vann

Kronikk i Aftenposten 26.01.06

Regjeringen skal i løpet av våren legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Dette er et første skritt på veien mot helhetlige forvaltningsplaner for alle norske havområder. På samme måte skal det lages helhetlige forvaltningsplaner for ferskvann, grunnvann og kystvann, med utgangspunkt i nye vannregioner som nå skal opprettes.

I Norge tar vi gjerne rent vann og nok vann for gitt. Likevel har vi utfordringer. Miljøsituasjonen i Vansjø i Østfold og i Jærvassdragene er en påminnelse om at vi har alvorlige forurensningsproblemer også i Norge. Vassdragsutbygginger kan også være en kilde til konflikt, og vekker ofte stort engasjement. Vannet angår oss alle. Vann er en kilde til drikke, mat, rekreasjon og energi. Det påvirkes av landbruk, kloakk, industri, oppdrettsvirksomhet og energiproduksjon. Vi er alle brukere og påvirkere.

Sammenligner vi oss med resten av verden er vi likevel svært heldige. Over en milliard mennesker mangler tilgang på rent vann. Hvert år dør mer enn to millioner mennesker av sykdommer som skyldes mangel på tilfredsstillende drikkevann og sanitærløsninger. FN har utpekt tiåret 2005-2015 som et tiår for handling, under mottoet ”Vann for livet”. Millenniumsmålet er å halvere antall mennesker som ikke har tilgang på rent vann og sanitærløsninger innen 2015. FN har utpekt et verktøy for å nå dette målet - helhetlig vannforvaltning verden over.

Helhetlig vannforvaltning er også det bærende prinsippet i EUs rammedirektiv for vann, som regnes som et av de sentrale miljøregelverkene i Europa. Direktivet omfatter alt ferskvann og grunnvann, samt våre kystnære sjøområder. På tvers av myndighetsområder og administrative grenser skal vi kartlegge belastningene på vannmiljøet, og vurdere mulige tiltak for å beskytte og forbedre tilstanden. Jeg har stor tro på at dette er prinsipper som bør ligge til grunn for framtidens norske vannforvaltning. Vårt nye forslag til forskrift om rammer for vannforvaltningen, som skal gjennomføre rammedirektivet for vann i norsk rett, blir et sentralt verktøy. Statens forurensningstilsyn har nå sendt dette forskriftsforslaget ut på høring, med høringsfrist 10. mars 2006. I løpet av januar og februar vil vi også arrangere åpne høringskonferanser flere steder i landet. Disse er en viktig del av denne spennende reformen av norsk vannforvaltning.

Framtidens vannforvaltning skal ta utgangspunkt i de ulike nedbørfeltene, og ikke i eksisterende administrative grenser. Landet skal deles inn i vannregioner der ingen nedbørfelt deles. I høringsforslaget presenteres henholdsvis 14 og 5 regioner som to alternative forslag til inndeling. Dette et spørsmål jeg vet at mange høringsinstanser har synspunkter på. Jeg regner derfor med å få mange nyttige innspill. Det er fylkesmannen som vil få ansvaret for å koordinere arbeidet med vannmiljøet innenfor den enkelte vannregion. Ikke alle fylkesmennene kan få en slik rolle. For eksempel må Glomma-vassdraget inngå i én vannregion som nødvendigvis må omfatte flere fylker. Som vannregionmyndighet skal fylkesmannen opprette og lede et vannregionutvalg med deltakelse fra andre berørte fylkesmenn, regionkontorene til berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.

Hva er så målet? Det vi ønsker å oppnå med arbeidet er en miljøtilstand som ligger så nært opp til naturtilstanden som mulig – såkalt ”god tilstand” – både når det gjelder forurensning og naturmangfold. Egenskapene til ulike typer vannforekomstene er likevel ulike. Hva ”god tilstand” faktisk innebærer for den enkelte vannforekomst, må derfor bestemmes på vannregionnivå. Vannregionmyndighet og vannregionutvalg vil sammen få ansvaret for å utarbeide forslag til forvaltningsplan for sin region, første gang innen 2009.

Åpenhet, bred deltakelse og medvirkning skal være bærende prinsipper i arbeidet. I forskriftsutkastet som nå er på høring foreslår vi derfor at det i hver vannregion skal opprettes en referansegruppe bestående av representanter for berørte rettighetshavere, og allmenne og private brukerinteresser. Dette vil være en viktig arena for blant annet frivillige organisasjoner, som jeg håper vil bidra aktivt på alle stadier og i alle deler av arbeidet.

I Vansjø i Østfold har en helhetlig tilnærming allerede gitt resultater. Vassdraget er sterkt overbelastet med næringssalter. Siden 1999 har derfor lokale og regionale myndigheter og brukere arbeidet sammen i det såkalte Morsa-prosjektet. Innsatsen har blant annet resultert i reduserte fosforutslipp. Samarbeidet har status som et pilotarbeid i gjennomføringen av rammedirektivet for vann. I de neste årene skal vi få en rekke nye samarbeidsprosjekter av denne typen. Det er på høy tid at vi tar et helhetlig grep om forvaltningen av vann. For å gjengi FNs generalsekretær Kofi Annan ved lanseringen av FNs vanntiår: Vannet er vår livline for å overleve og for bærekraftig utvikling i det 21. århundre. Sammen må vi forvalte det bedre.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy