Per Spook – norsk motedesigner i Paris

Tale i forbindelse med åpning av utstillingen ”Per Spook – norsk motedesigner i Paris”, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 12. mai 2006

Kjære Per Spook, kjære publikum!

”Man må tenke på sin arkitektur”, skal Bjørnstjerne Bjørnson ha sagt som forklaring på de vide bremmene han hadde på hattene sine. Om man nå mener at det å skape klær kan kalles arkitektur, kunst, brukskunst, design eller noe annet, så er vi vel alle enige om at kunsten å kle seg er helt sentral. Det er derfor en stor glede for meg å få åpne denne første separatutstillingen i Norge med Per Spooks motekreasjoner, eller kunstverk, som de tekstile skulpturene vi her ser utstilt, også må kunne kalles.

I kraft av sitt skapende virke har Per Spook, gjennom en hel mannsalder, framstått som en betydningsfull kulturambassadør for vårt lille land i kunstens og motenes store mekka – Paris. Hans kunstneriske talenter har kommet til uttrykk i kreasjoner som ofte av mange har blitt oppfattet som en gjenskapelse eller fornyelse av de norske kleskunsttradisjonene, enten det dreier seg om mønstrede strikkeplagg eller samekofteinspirerte brudekjoler.

Jeg er spesielt glad for at kunstneren selv har funnet anledning til å være til stede her i dag. Det gir meg en enestående anledning til å tale direkte til deg, vårt største nasjonale moteikon. Jeg har hatt fornøyelsen av å studere den flotte biografien om deg, som Knut Faldbakken har ført i pennen. Og jeg har oppdaget at du, i likhet med meg selv, har sterke røtter på Sunnmøre – et distrikt som er kjent for sine driftige og oppfinnsomme gründere, egenskaper som du helt klart har arvet. Historien din forteller om en mann som har skapt seg selv fullt og helt, en som alltid har vært sin egen herre og fulgt sin spesielle ledestjerne i livet. Du forlot tidlig hjemmet, og hjemlandet. Du søkte utdannelse og perfeksjon i faget ditt, selv om det betydde at du måtte sulte i Paris. Du arbeidet deg målbevisst opp, ved hjelp av dyktighet og flid, til en framstående posisjon blant de største internasjonale moteskaperne i Paris. Selv kombinerer du det hektiske livet i Paris med en enkel småbrukertilværelse i Sigdal. En slik spennvidde i livet er det ikke mange forunt å få oppleve!

Du må vel være noe av det nærmeste man kommer prototypen på Espen Askeladd i levende live. Men denne sammenlikningen er vel ikke helt dekkende: Historien mangler Per og Pål. Og suksessen din er nok mer resultatet av hardt arbeid enn av flaks, slik tilfellet er med Askeladden. Gitt at man har som mål i livet å sikre seg en prinsesses gunst, var det nok en lur strategi å satse på det som alle prinsesser liker, nemlig å kunne kle seg i de lekreste motekreasjonene. Ett er i hvert fall sikkert; prinsesser – både med og uten krone – har kommet fra alle verdens kanter for å bli kledd opp av deg. Og ikke uten grunn! Jeg kan trygt slå fast at som motekonge, har du vunnet langt mer enn den ene prinsessen og det halve kongeriket som Askeladden vant.

Du har oppnådd den største internasjonale anerkjennelsen som er mulig innenfor faget ditt. For unge, norske motedesignere har du vært en uvurderlig inspirasjon. Flere av våre unge talenter står i startgropa for å skape seg et navn i den internasjonale moteverdenen. Om noen har formatet til å aksle arven etter deg, er det vel kanskje litt for tidlig å si noe om i dag. Det vi imidlertid kan slå fast, er at vi innen norsk design og mote ser ringvirkninger av innsatsen, noe du kanskje selv ikke liker å ta æren for, men som jeg likevel sterkt vil framheve betydningen av. Ved å være deg selv i ett og alt, har du gått foran og vist andre vei. Du har vist hva som skal til, hva som kreves av innsats og personlig styrke, for å lykkes i en knallhard, internasjonal bransje. Selv om vi ikke kan gjøre krav på deg som norsk, i designsammenheng – til det er du for stor, må jeg ha lov til å påpeke at du som internasjonal designer, uten tvil er den som i størst grad har inspirert designmiljøet her hjemme. Du har satt varige spor etter deg. Det insitamentet til å satse, som arbeidet ditt representerer for andre, vil være til stor glede og nytte for norsk design- og motebransje i lang tid framover. Og jeg er overbevist om at det vil det fortsatt være, også lenge etter at du legger inn årene. For dette fortjener du de største hedersbevisninger! Det norske designmiljøet, og landet for øvrig, er deg dypt takknemlig!

Moter og klær er noe som har opptatt folk til alle tider. Derfor forteller moten også mye om tidsepoken den er en del av, til stor glede for kulturhistorikerne. I enkelte miljøer har det imidlertid ikke vært sett på som helt legitimt å ha slike overfladiske interesser. Nå er det på tide å få øynene opp for det mer omfattende kulturperspektivet som er knyttet til dette feltet - det kreative, det skapende, det formende og det kunstneriske aspektet ved det å skape klær.

Det du representerer, det du har skapt, utgjør en del av den norske kulturarven og den norske kulturhistorien, som jeg som miljøvernminister, også har et ansvar for. Men jeg er ikke bare miljøvernminister. Jeg er også kvinne. Kvinner skal jo være opptatt av klær og moter. Kvinnelige miljøvernministre er ikke noe unntak i så måte. Vi er også opptatt av klær, smykker, farger og design.

Trendene skifter ofte. Det er vanskelig for mange ”å henge med i svingene”. Det sies at det typiske ved kolleksjonene dine, var at de dels skilte seg ut fra tidens trender, dels knyttet an til dem. I mine ører lyder dette bra, fordi jeg tror det betyr at du åpnet for større variasjon i stil, tilpasset det enkelte individs kropp og personlighet.

Du sa i et intervju en gang at du måtte ”reise ut for å kunne komme tilbake.” Det forteller noe om at det å ”oppdage” røttene sine og sin kulturelle forankring, er en prosess. Noen ganger må man forlate det som er kjent og kjært, for å se klart hvilke verdier man kommer fra, hvilke verdier man har med seg i bagasjen. For mange av oss er det først når vi ser ting utenfra, at brikkene faller på plass. Jeg tror du, bedre enn mange rotfaste nordmenn, ser verdiene i vårt lands enkle tradisjoner og levesett. Det er viktig at slike som deg viser veien til de ekte verdiene og gledene ved å bo og leve i dette landet.

Kjære Per Spook. Nå er du endelig tilbake! Du har tatt noen av arbeidene dine med hjem. Og her er de presentert på en måte som gjør at vi kan få et inntrykk av prosessen som ligger bak. Det er i stor ærbødighet for din innsats som kunstner, og for det du har betydd som kulturambassadør for Norge ute i verden, at jeg herved erklærer utstillingen ”Per Spook – norsk motedesigner i Paris” for åpnet!