Jeg takker for invitasjonen til Artsdatabankens konferanse om biologisk mangfold. Jeg er glad for at dere har valgt biologisk mangfold som tema.

Bevaring av det biologiske mangfoldet er blant de aller viktigste oppgavene i miljøpolitikken.

Regjeringen er opptatt av å gjøre en god jobb på dette området. Men den bevaringsjobben kan vi ikke gjøre alene.

Artsdatabanken har fått viktig rolle ved å sammenstille og presentere kunnskap om biologisk mangfold. All miljøpolitikk må starte med et solid vitenskapelig faktakunnskap. Bare slik kan vi fatte riktige beslutninger og iverksette målrettede tiltak som monner på sikt.

Jeg er imponert over at Artsdatabanken har kommet så godt i gang med sitt arbeid. I salen i dag sitter også mange viktige leverandører av den kunnskapen som Artsdatabanken sammenstiller og gjør tilgjengelig for oss alle. Jeg har stor tro på at politikere, forskere og forvaltere har mye å lære av hverandre – men også av å brynes mot hverandre.

Før jeg kommer inn på regjeringens satsinger på biologisk mangfold, vil jeg gjerne si litt om den kunnskap som vi allerede har om utfordringene på området.

De siste 50 årene har mennesket endret naturen raskere og mer ekstremt enn i noen annen tilsvarende periode i menneskets historie.

Resultatet er langt fra oppløftende.

Overbeskatning, tap av leveområder, introduksjon av fremmede arter, forurensning og klimaendringer - dette er noen av belastningene naturmiljøet og det biologiske mangfoldet utsettes for.

Mellom 10 og 30 % av jordens pattedyr, fugl og amfibier er truet av utryddelse.

Tropisk skog, som har et enormt artsmangfold, ødelegges hvert år i et omfang tilsvarende halve Norges areal.

Bare i Norge står over 3000 arter på rødlista for truede arter.

Tap av biologisk mangfold er et etisk, økologisk og økonomisk problem og reduserer vår livskvalitet og våre muligheter.

Det knytter seg en etisk dimensjon til at arter som har utviklet seg gjennom millioner av år, nå utryddes i stor skala på grunn av menneskelig aktivitet. Tapet av en art er irreversibelt, og kan ikke rettes opp.

I vårt komplekse samfunn glemmer vi dessuten lett at naturens tjenester faktisk er grunnlaget for hele vår eksistens og velferd.

Et utall arter er opphav til mat, medisiner, byggematerialer, tøy og brensel. En rekke organismer sørger for at dødt organisk materiale omdannes til ny jord. Skogene tar opp karbondioksid og demper dermed drivhuseffekten. Korallrev og tareskog gir beskyttende oppvekstmiljø for fisk i havet. Våtmarker er matfat for mange fuglearter, som igjen lever av skadeinsekter.

I dette ligger at tap av biologisk mangfold reduserer mulighetene for framtidige generasjoner.

For eksempel kan avskoging gi forørkning, som igjen reduserer mulighetene for matproduksjon i framtida.

Tap av biologisk mangfold reduserer også framtidige muligheter for å oppdage og bruke nye stoffer og produkter, blant annet innen medisin.

Et hjemlig eksempel på et nytt biologisk produkt var nylig omtalt i pressen. Fra torskelever utvinner forskere i Tromsø et enzym som er ettertraktet til bruk i laboratorier. Stoffet produseres i små mengder, men kiloprisen for enzymet er beregnet til 20-30 milliarder kroner.

Dette viser hvilken økonomisk verdi nye biologiske ressurser kan ha.

Tap av leveområder, planter og dyr er både en global og en nasjonal utfordring.

Målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 er internasjonalt, men skal også være styrende for vår innsats her hjemme.

Nasjonalt arbeider vi med en rekke tiltak for bevaring av biologisk mangfold.

For det første trenger vi et regelverk som bedre kan ivareta naturmangfoldet enn det vi har i dag. Derfor vil jeg legge frem et forslag til en helt ny lov om naturmangfold i 2007. Vi fikk inn over 200 høringsuttalelser på lovutredningen i fjor, noe som vitner om et stort engasjement for dette lovarbeidet.

For det andre kan noen arter trenge akutt krisehjelp for at de ikke skal dø ut. Vi prioriterer derfor å utarbeide handlingsplaner for truede arter.

Orkideen rød skogfrue er en slik art. I 2005 ble det bare observert 25 individer av denne vakre planten i Norge. Direktoratet for naturforvaltning har nå ferdigstilt en handlingsplan for å ta spesielt vare på rød skogfrue. Denne handlingsplanen gjøres tilgjengelig på direktoratets nettsider i dag.

Det arbeides også med handlingsplaner for stor salamander og damfrosk, åkerrikse og elvemusling. Jeg har også bedt direktoratet om å arbeide med etablering av nye artsvise handlingsplaner i tillegg til dem jeg nå har nevnt.

For det tredje er fremmede arter en hovedtrussel mot det biologiske mangfoldet globalt.

Rykende ferske tall viser at insektet amerikansk blomster-trips i verste fall kan koste gartnerinæringen inntil 1,4 milliarder kroner årlig. Et mer forsiktig anslag ligger på 440-580 millioner kroner. Dette er store tall.

Hvert år brukes også 200-250 millioner norsk kroner på å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Regjeringen lager nå for første gang en helhetlig handlingsplan mot fremmede arter. Vi ønsker å forebygge introduksjon av uønskede arter, og å håndtere eksisterende problemarter på en bedre måte.

Dette er et samarbeidsprosjekt der både landbruk-, fiskeri-, forsvar-, samferdsel- og miljømyndighetene tar et felles ansvar. Her har også kommuner viktige oppgaver.

Artsdatabanken har nylig lagt fram en liste over fremmede arter. Vi ser frem til at det bygges opp en kunnskapsbase om disse artene som blir lett tilgjenglig både for forvaltningen og allmennheten.

Mitt fjerde punkt er at en aktiv videreføring av naturvernarbeidet er viktig for å sikre leveområder for truede arter og naturtyper.

Dessverre er det slik at Norge har blitt liggende etter når det gjelder skogvern. Det vil vi gjøre noe med.

Både økt skogvern og bedre miljøhensyn i skogbruket er nødvendig for å sikre det store antallet skoglevende arter på rødlista.

Vi vil verne Trillemarka- Rollagsfjell, og andre viktige områder blant annet i kystgranskogene i Midt-Norge. Kystgranskogene er en unik skogtype med et spesielt artsmangfold som Norge har et internasjonalt ansvar for.

Samtidig viderefører vi arbeidet med nye nasjonalparker i samsvar med nasjonalparkplanen. Nasjonalparkene bidrar ikke minst til å sikre urørt natur og leveområder for artene som er knyttet til norske høyfjell. Villreinen er en slik høyfjellsart og norsk ansvarsart.

Også i sjø er det viktig å beskytte sårbare og verdifulle områder mot skadelige inngrep. Derfor lager vi nå en nasjonal plan for marine beskyttede områder.

Vi trenger slike urørte områder som kan vise oss hvordan naturen fungerer på sine egne premisser. Ved å sammenligne urørte og berørte naturområder kan vi skaffe oss kunnskap om effektene av våre inngrep. Her er mange av dere i salen spesialister.

Regjeringen har også startet en omfattende kartlegging av havbunnen i nordområdene, og her får vi stadig ny viten. Nylig ble det oppdaget store korallrev i Lopphavet i Finnmark.

Mitt femte punkter at forskning, kartlegging og overvåking er en forutsetning for god forvaltning av biologisk mangfold.

Vi trenger å kunne ta pulsen på norsk natur. Vi trenger et verktøy for å se utviklingen i naturens tilstand. Vi ønsker også å kunne fortelle om naturens tilstand og de endringer som skjer på en klar og lettfattelig måte til alle. Derfor arbeider vi nå for å innføre en såkalt naturindeks eller "indikatorer for naturtilstand" for Norge.

Vi trenger kunnskap om hvor de truede artene og naturtypene faktisk er, og hvorfor de er truet. Bare slik kan vi sette inn effektive tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet.

Gjennom det kommunale kartleggingsprogrammet har nå de fleste kommuner foretatt en første fase av kartleggingen av viktige områder for biologisk mangfold.

Dette kartleggingsprogrammet skal videreføres i en ny fase. Ferskvann, kystområder og bedre arealdekning på land er neste oppgave. Kartleggingen skal også fange opp forekomster av truede arter.

Det nasjonale kartleggings- og overvåkingsprogrammet skal videreføres i alle fall fram til 2010. Dette programmet skal bidra til å kvalitetssikre, supplere og styrke den kommunale kartleggingen, og er et samarbeid mellom sju departementer.

Et viktig arbeid for oss og for Artsdatabanken i 2006 er revisjonen av den nasjonale rødlista over truede arter.

Til slutt, skal vi fortsatt arbeide aktivt internasjonalt for at vår felles målsetning om å ta vare på klodens mangfold kan nås.

Utredningsprosjektet Millennium Ecosystem Assessment, som synliggjør naturens varer og tjenester, har gitt verden en felles kunnskapsplattform som vi aktivt bruker.

FN-konvensjonen om biologisk mangfold er verdenssamfunnets viktigste instrument for å sikre det biologiske mangfoldet.

Jeg er svært fornøyd med at Norge fikk gjennomslag for å opprettholde det midlertidige forbudet mot selvmordsfrø på FN-konferansen i Brasil nå i vår. Dette er et viktig bidrag for å sikre interessene og rettighetene til fattige bønder i utviklingsland.

Vi gikk også som eneste I-land inn for å utvikle regler om tilgang til genressurser og rettferdig utbyttefordeling. Målet er å få en mer rettferdig fordeling av utbyttet fra genressurser, noe som utviklingslandene har etterlyst lenge. Her vil vi fortsette å jobbe for rettferdige og bærekraftige internasjonale løsninger.

Neste år vil vi igjen arrangere den såkalte Trondheimskonferansen, som er et anerkjent norsk bidrag til det internasjonale arbeidet for det biologiske mangfoldet.

Tema for Trondheimskonferansen vil være hvordan vi skal nå 2010 målet.

En utfordring er å sikre at vedtak og anbefalninger fra det internasjonale nivået blir gjennomført nasjonalt og lokalt, - det er faktisk der det biologiske mangfoldet er.

Allerede neste uke arrangeres det en konferanse i Kaukasus, med norsk finansiering, for å adressere 2010-målet i denne biologisk rike regionen.

I regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid, legger vi vekt på at det biologiske mangfoldet er helt nødvendig for jordens videre eksistens, og for å kunne løse de store fattigdomsproblemene. På denne måten er vi også med og setter bevaring av naturens mangfold på dagsorden i andre land. Handlingsplanen er nå ute på høring.

Nedtellingen mot 2010 går raskt. Det haster med å levere resultater. Det haster med å sikre våre etterkommere de samme valgmuligheter som vi har hatt.

Da er det viktig med konferanser som denne for å holde trykket oppe. Vi skal ha ambisiøse tiltak og visjoner – både frem til og etter 2010.

Dere som deltar på konferansen representerer svært mye kunnskap om biologisk mangfold. Vi trenger deres innsats, innsikt og samarbeid for å nå 2010-målet.

Jeg ønsker dere lykke til med konferansen.