Reint hav – trygg mat. Utfordringer nord for 62. breddegrad

Miljøvernminister Helen Bjørnøys innlegg på Nordområdeforumet, Tromsø, 2. juni 2006.

Jeg takker for invitasjonen til å komme hit. Med Nordområdeforumet har vi fått en viktig regional aktør i regjeringens satsing på nordområdene. Sammen med dere som bor i regionen, skal vi gi innhold og retning til utviklingen av et område som er av stor strategisk interesse – også i miljøsammenheng. Dette er ingen liten utfordring. I nord møtes tunge sektorinteresser. Her møtes innenriks- og utenrikspolitikk. Her trengs helhetlige tilnærminger som kan sikre en bærekraftig og langsiktig kurs.

Jeg er glad for å være i Tromsø. Tromsø er et viktig arktisk møtested for kunnskap, forskning og engasjement – med et blikk som også retter seg mot omverdenen. Her kommer solidaritet til uttrykk gjennom et levende folk-til-folk samarbeid i Barentsregionen. Hit lokkes Nelson Mandela for å spre sitt globale budskap om menneskeverd. Hit har FN nettopp valgt å legge den internasjonale feiringen av verdens miljødag 5. juni 2007. Denne feiringen gir Norge en unik sjanse til å profilere polare miljøutfordringer – spesielt klima og miljøgifter - i et globalt perspektiv. Vi gleder oss til å samarbeide med alle gode lokale krefter om en flott faglig og folkelig miljømarkering i Tromsø neste år.

Dagens tema er havet – det reine havet – og hva det betyr for trygg sjømat. For det er slik at reint hav er viktig for både folk og fisk. Ikke bare er et godt havmiljø en forutseting for et trygt næringsgrunnlag, som kan utnyttes gjennom bærekraftig fiske. Et godt havmiljø er også en forutsetning for at den maten som havner på vår tallerkenen er trygg å spise, fri for helseskadelig forurensing.

Vår felles utfordring – for både miljø og fiskeri – ligger i å sikre en fortsatt god miljøtilstand i havområdene. Dette må skje samtidig som bruken av kyst- og havområder øker i alle deler av verden, også i våre havområder. Her står vi overfor viktige utfordringer.

De sårbare havområdene i nord er under økt press. Her trafikkerer fiskefartøyer, tank- og bulkskip, godsskip og passasjerskip. Ikke minst forventer vi en økende trafikk av oljetankere fra Russland. Skipstrafikken gir økt risiko for akutte uhellsutslipp av olje. Den kan også påvirke miljø gjennom driftsutslipp til luft og sjø og tilførsler fra bunnstoff. For eksempel er det målt forhøyede nivåer av TBT fra bunnstoff på skip i blåskjell og purpursnegler, også i områder langt unna skipsverft og havner. Heldigvis har FNs sjøfartsorganisasjon IMO innført globalt forbud mot TBT, som vil få effekt fra 2008.

De nordlige havområdene antas å inneholde petroleumsressurser. Dette kan gi grunnlag for økt petroleumsaktivitet, som kan påvirke miljøet. Det er allerede satt særskilte krav til petroleumsvirksomheten i Barentshavet, slik at det under normal drift ikke skal være utslipp til sjø. Derimot vil det følge utslipp til luft i form av nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og CO2.

Skal vi sikre havmiljøet i fremtiden – blant annet som grunnlag for produksjon av trygg sjømat - må alle påvirkningene av menneskelig aktivitet sees i sammenheng.

Regjeringen har nettopp lagt bak seg et omfattende arbeid med stortingsmeldingen om helhetlig forvaltning av havmiljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, som skal behandles i Stortinget 15. juni.

Det unike med forvaltningsplanen er nettopp at denne ser ulike påvirkninger i sammenheng. Den er økosystem-basert. All virksomhet skal skje på miljøets premisser. All virksomhet skal ta utgangspunkt i at Barentshavet er et svært verdifullt og produktivt økosystem, som hovedsakelig er – og må forbli - reint og rikt.

Barentshavet er oppvekstområde for fiskebestander som gir grunnlag for høsting av store mengder fisk. Disse fiskebestandene gir livsgrunnlag ikke bare for mennesker, men også for sjøfuglkolonier av internasjonal betydning og en rekke sjøpattedyrbestander. Her finnes en rik bunnfauna med unike korallrev og svampområder. Dette må vi ta vare på - også for å kunne sikre trygg sjømat i fremtiden.

I dag vil jeg si litt mer om miljøgifter og radioaktivitet, som er spesielt viktige i forbindelse med havmiljø og matsikkerhet. Til slutt vil jeg komme inn på hva vi gjør, og hvordan vi skal jobbe fremover for å sikre et reinere hav og dermed tryggere sjømat.

Miljøgifter er stoffer som er giftige, lite nedbrytbare i naturen og som hoper seg opp i næringskjeden. Slik havner de på vårt middagsbord. Slik havner de i morsmelk - ”middagsbordet” til de aller minste. Slik blir miljøgiftene en helsetrussel for både mennesker og miljø.

Selv 30 år etter at PCB ble forbudt i Norge, utgjør stoffet et stort forurensningsproblem. PCB akkumuleres i fiskelever og måsegg, som Mattilsynet anbefaler at utsatte grupper avstår fra å spise. Det er på samme måte gitt kostholdsråd for 31 norske fjordområder på grunn av forurensning av ulike miljøgifter, og for ferskvannsfisk på grunn av høyt innhold av kvikksølv. Havforskningsinstituttet vil si mer om effekter av miljøgifter på fisk senere i dag.

Arbeidet med opprydding i forurenset jord og sjøbunn viser at det er dyrt og vanskelig å få gjort noe med gamle forurensninger. Det viser hvor viktig det er å være føre-var og begrense utslipp av nye stoffer som vi mistenker er miljøgifter, selv om vi ennå ikke er sikre på hvor skadelige de er. Det viser hvor viktig det er med kunnskap om stoffer som tas i bruk.. Med kunnskap kan vi kan avdekke negative effekter på miljø og helse i en tidlig fase. Med kunnskap kan vi jobbe for reguleringer, også internasjonalt.

For miljøgiftene stammer ikke bare fra nasjonale kilder. Norge og nordområdene mottar betydelige mengder langtransporterte miljøgifter med luft- og havstrømmer fra sørligere breddegrader.

I Arktis er det funnet spesielt høye konsentrasjoner av PCB i polarmåke, polarrev og isbjørn, som lever på toppen av næringskjeden. Tungmetaller som kvikksølv og kadmium finnes i så høye nivåer at de forventes å gi skader på polarmåke og isbjørn. I de senere år har nye stoffer kommet til. Nordområdene forurenses i økende grad av bromerte flammehemmere og enkelte fluorforbindelser (PFOS), som vi for få år siden ikke var oppmerksomme på.

Internasjonale løsninger er helt nødvendige for å få kontroll med utslippene. Her har Norge og de andre nordiske landene lenge vært pådrivere. Det vil vi fortsette med å være – innenfor rammen av det regionale samarbeidet i Europa, globalt og i forhold til EU, hvor Norge går langt for å påvirke arbeidet med miljøgifter.

På samme måte som miljøgifter kan også radioaktiv forurensing fraktes over lange avstander med luft - og havstrømmene. Dagens nivåer av radioaktive stoffer i nordlige havområder er lave, og utgjør ikke noen trussel mot helse eller miljø.

Det skal imidlertid svært lite til av radioaktiv forurensning før det skaper usikkerhet blant forbrukerne om fisk og sjømat er sikker å spise. Det er derfor svær viktig å unngå økninger i nivåene av radioaktive stoffer som stammer fra menneskelig virksomhet, og å kunne dokumentere at nivåene i fisk og sjømat er lave. Utviklingen på dette området følges av Statens Strålevern gjennom et eget overvåkingsprogram for radioaktiv forurensning i det marine miljø.

Utslippene av technetium-99 fra Sellafield ble som vi vet, stanset i 2004, blant annet etter massivt press fra Norge. Nivåene av technetium i nordlige havområder er nå avtagende.

I dag gir muligheten for utslipp i forbindelse med ulykker større grunn til bekymring enn de jevne utslippene fra Sellafield og andre kilder. Regjeringen legger derfor vekt på dialog og samarbeid med andre land for å forebygge ulykker ved atominstallasjoner. Vi må unngå forurensning av norske land- og sjøområder, og gjøre faren for forurensning som følge av sjøtransport av radioaktivt materiale så liten som mulig. Atomkraftverk og andre potensielle kilder til større utslipp finnes både på Kola-halvøya, andre steder i det tidligere Sovjet, og i England, der en ulykke ved Sellafield- anlegget kan gi stor skade.

Til slutt vil jeg si noe konkret om noen av de tiltakene som regjeringen ønsker å sette i gang for å bidra til et reinere hav og dermed tryggere sjømat.

Det viktigste er at vi vil etablere et samordnet overvåkningssystem basert på indikatorer og tiltaksgrenser - først for området Lofoten /Barentshavet - senere i andre havområder. Overvåking av både nivå og effekter av miljøgifter vil være sentrale oppgaver i dette systemet.

Regjeringen er derfor i ferd med å:

• etablere en rådgivende gruppe for overvåking av Barentshavet, ledet av Havforskningsinstituttet.
• etablere et forum for samarbeid om miljørisiko knyttet til akutt forurensning i havområdet, ledet av Kystverket.
• etablere et faglig forum med ansvar for oppfølging og koordinering av det faglige arbeidet, ledet av Norsk polarinstitutt.
• etablere en referansegruppe for arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet.

Det er også et hovedmål for Regjeringen å redusere den langtransporterte forurensningen. Vi vil derfor

• arbeide for at utslipp av kvikksølv så langt som mulig stanses gjennom en forpliktende global konvensjon
• foreslå flere organiske miljøgifter (POPs) tatt inn i Århus-protokollen om langtransporterte luftforurensninger.
• delta aktivt i arbeidet med å revidere Göteborg-protokollen om langtransporterte luftforurensninger av svoveldioksid, ammoniakk, nitrogenoksider og flyktige organiske forbindelser (SO 2 NO x VOC).
• sikre at hensyn til marine organismer ivaretas i prosesser knyttet til utvikling av risikoverktøy i OSPAR, EU og andre internasjonale fora.

Når vi snakker om forurensing, er det viktig å ha med seg at det er summen av alle påvirkningene som er det viktige for miljøet og de levende organismene. Vi må tenke bredt og helhetlig. Vi må få med oss alle aktører. Selv om dagens tema er fisk, vil jeg derfor avslutte med å trekke frem sjøfuglen.

Som den kanskje mest sårbare marine organismegruppe, er sjøfuglen kanskje vår fremste indikator på tilstanden i hele økosystemet. Når havhesten i Nordsjøen har magen full av plastikkbiter og fugleegg langs kysten er fulle av kvikksølv, sier dette noe om hele havområdet. Det sier også noe om at vi må lære mer og gjøre mer for å sikre et reint havmiljø og trygg sjømat.

Jeg ønsker Nordområdeforumet lykke til med sitt videre arbeid for en bærekraftig utvikling av nordområdene. Jeg ser frem til en fortsatt god dialog med dere om de viktige miljøutfordringene som vi står overfor.