Åpningstale for Senter for biosikkerhet

Sjekkes mot fremføring!

Kjære alle sammen

Genteknologien brukes av stadig flere og på stadig nye områder, og nye varianter av teknologien utvikles. I tillegg kommer andre teknologier, som nanoteknologi, som vi har begrenset kunnskap om konsekvensene av.

Utfordringene er mange, og de blir flere. Jeg er derfor stolt av å kunne foreta den offisielle åpningen av Nasjonalt senter for biosikkerhet her i Tromsø. Ni år har gått siden Norsk institutt for genøkologi (GenØk) ble stiftet. Det er imponerende å se hva ganske få ildsjeler har klart å få til med begrensede midler i løpet av denne korte tiden.  Dere har markert dere ikke bare nasjonalt, men også i aller høyeste grad internasjonalt med uavhengig forskning på virkninger av genteknologi på helse og miljø. 

Behovet for kunnskap om konsekvensene av genteknologi er minst like stort som for 9 år siden. Dette var også bakgrunnen for at regjeringen har gått inn for å gjøre GenØk til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi. Vi har opprettet en ny post på Miljøverndepartementets budsjett for å sikre en mer samordnet finansiering av instituttet. 

Mennesket har alltid jaktet på ny kunnskap og nye metoder for å skape seg et bedre liv. Erfaring har vist oss at det er ikke alltid er lett å se alle følgene av nyvinninger.
De som jobber hardt med å utvikle nyvinninger, er gjerne mest opptatt av de positive konsekvensene. De negative konsekvensene dukker gjerne opp etter hvert. I en del tilfeller er de både overraskende og vanskelige å fjerne eller reparere. La meg nevne som eksempel alle de kjemikaliene som er tatt i bruk, og som etter hvert har vist seg å være svært helse- og miljøskadelige. 

I fjor ble genmodifisert soya, mais, bomull, raps, squash, papaya, ris og alfalfa dyrket på over 1 million kvadratkilometer fordelt på 22 land. Mer enn en tredjedel dyrkes i utviklingsland. Arealet for dyrking av GMO øker raskt. Fra 2005 til 2006 var økingen på 13 prosent. Dette dreier seg i all hovedsak om genmodifiserte organismer som er motstandsdyktig mot plantevernmidler eller insekter. 

Genteknologi er fortsatt en ung teknologi. Vi har fortsatt begrenset og sprikende kunnskap om hva teknologien kan føre med seg. Det hevdes at teknologien vil bidra til å fø en stadig økende befolkning, gjennom blant annet større avlinger og planter som kan dyrkes i tørre områder og saltholdig jord. Det hevdes også at den kan bidra til å redusere klimaendringer ved hjelp av genmodifiserte trær og biobrensel. Men ingen av de GMO-ene  som er på markedet i dag er utviklet for å løse noen av disse problemene.

Det hevdes også at det ikke er avdekket negative konsekvenser, verken for helse eller miljø, i løpet av de over 20 årene teknologien har vært i stadig økende bruk. Men det er ikke forsket i særlig grad på helse- eller miljøkonsekvenser. Det er heller ikke sørget for overvåkingssystemer som kan avdekke slike eventuelle konsekvenser.

Derfor er det ikke overraskende at det er stor uenighet om bruk og regulering av GMO. Norges GMO-regelverk og -politikk legger stor vekt på føre var-prinsippet, som sier at tvilen skal komme naturen til gode.  Vi er blant de mest restriktive i verden på dette området.

For at vi skal kunne opprettholde vår strenge GMO-politikk er det nødvendig med uavhengig forskning på miljø- og helsekonsekvenser av GMO.

Slik uavhengig forskning har Norsk institutt for genøkologi stått for. Gjennom åpningen av Nasjonalt senter for biosikkerhet sikrer vi at det satses enda sterkere på dette helt nødvendige arbeidet.

Slik forsking er ikke bare nødvendig for oss, men for alle som skal ta stilling til bruk av genteknologi og genmodifiserte organismer. Det er derfor også viktig å spre kunnskap både om forskningsmetoder og forskningsresultater utenfor landets grenser. Dette har GenØk i også bidratt til, ved å delta på en rekke internasjonale møter og gjennom samarbeid med andre institutter og organisasjoner. De årlige Tromsø-kursene, med deltakere fra hele verden, er  viktige for å spre kunnskap og informasjon.

På grunn av Norges restriktive regler og politikk var vi blant pådriverne for å forhandle fram den såkalte Cartagena-protokollen om GMO under Konvensjonen om biologisk mangfold. Protokollen fastslår at hvert enkelt land skal kunne kreve forhåndssamtykke før GMO importeres og brukes i landet. Forhåndssamtykket skal være basert på en risikovurdering og en føre var-tilnærming.

Det er nå 141 parter til Protokollen, deriblant svært mange utviklingsland. Protokollen må imidlertid gjennomføres og følges opp av alle parter for at den skal få virkning i praksis. Det forutsetter at utviklingsland får den nødvendige bistand. Også her har GenØk gjort en innsats det står respekt av, gjennom samarbeid med land som Zambia og Kina, og gjennom de årlige Tromsø-kursene. Dette arbeidet vil Nasjonalt senter for biosikkerhet kunne videreføre med uforminsket styrke.

Nasjonalt senter for biosikkerhet vil ha en viktig rolle å spille i tiden framover, og jeg er sikker på at dere vil fylle den rollen på en god måte. Lykke til videre.

Og med dette vil jeg erklære Nasjonalt senter for biosikkerhet for åpnet!