Et veikart til København

Avtalen på Bali ble mer forpliktende enn USA opprinnelig ville akseptere, men ikke så konkret som Norge og EU ville ha den. 

Med mindre kursen som nå er staket ut endres drastisk fram til 2009, blir det særdeles vanskelig å nå FNs klimapanels mest ambisiøse framtidsvisjon om å begrense den globale temperaturøkningen til to grader. Et togradersmål forutsetter at klimagassutslippene når toppen i 2015 og deretter går ned.

Avtalen fra Bali har ingen henvisning til togradersmålet, slik Norge gikk inn for. Våre forsøk på å få inn tallfestede utslippskutt ble forvist til en fotnote.

Forhandle videre
Ti tusen mennesker har vært samlet på Bali i to uker for å komme fram til denne avtalen, som skisserer veien fram til en ny avtale i 2009. Forhandlingene bar lenge preg av stillstand og fastlåste posisjoner. For verdens befolkning må det fortone seg rart at man samler tusenvis av mennesker på Bali bare for å bli enige om at man skal forhandle videre.

Men Bali har gitt verden et veikart, en dagsorden og en tidsfrist. Vi har to år på oss til å få i havn en ny klimaavtale. Det positive er at ingen veier er stengt.

Selv om mange av oss med rette er utålmodige og ønsker å komme videre med konkret handling, må vi erkjenne at veikartet på Bali er så langt det var mulig å komme denne gangen.

Alle viktige spørsmål kan diskuteres videre, fram mot klimakonferansen i København i desember 2009. Der skal verden bli enige om en avtale som avløser Kyoto-protokollen fra 2012.

Miljø og utvikling
Klimatoppmøtet på Bali demonstrerte tydelig hvilken sammenheng det er mellom miljø og utvikling. Mange mennesker, særlig i u-land, må tilpasse seg klimaendringer som allerede er i gang. Global oppvarming er nådeløs og rammer urettferdig.

De rike landene må bidra til utvikling av teknologi og kunnskap som kan deles med resten av verden. Dette ble understreket gang på gang i debattene på klimatoppmøtet. På Bali ble alle enige om at et fremtidig regime må inneholde elementer som sikrer utvikling og overføring av teknologi.

Dagens beste tilgjengelige teknologier er langt mer klimavennlige enn mange alternativer som er i bruk i fattigere land. Men framtidens løsninger må være enda mer effektive.
  
USA en bremsekloss
Klimatoppmøtet viste hvor viktig det er at USA blir en konstruktiv medspiller og slutter å være en bremsekloss i klimasammenheng. Uten utslippskutt fra USA er det vanskelig å tenke seg at store utslippsland som India, Kina og Brasil vil inngå en avtale som begrenser deres utslippsvekst.

USA var en bremsekloss på Bali. Men USA er også landet alle andre klimasinker gjemmer seg bak. Derfor er det positivt at landet har gått med på et så vidt godt og åpent mandat for det videre arbeidet.

Innen toppmøtet i København i 2009 har det vært presidentvalg i USA, og vi kan bare håpe at det nye regimet i Washington vil forplikte seg til en større innsats mot klimaendringene.

Den avtalen som signeres i København i 2009 må innebære strenge forpliktelser om raske og store kutt i klimagassutslipp, ikke minst i rike land som Norge. Uten en klar og god klimapolitikk hjemme står Norge og alle andre rike industriland uten troverdighet overfor den fattige delen av verden. Det er vår skyld at konsentrasjonen av CO2 og andre klimagasser i atmosfæren har økt.

Tiltak mot avskoging
Veikartet fra Bali åpner for forhandlinger om ulike typer virkemidler for å redusere utslippene både i industriland og utviklingsland, samt nødvendige tilpasninger til klimaendringene.

Avskoging står for 20 prosent av verdens utslipp av klimagasser. På Bali ble landene enige om rammer for tidlige tiltak mot utslipp fra avskoging og forringelse av skog i u-land. Norge er spesielt fornøyd med at møtet kom fram til retningslinjer for å sikre at pilotprosjektene gir reelle reduksjoner i utslippene. Regjeringens utspill om å bidra med tre milliarder kroner årlig mot avskoging ble godt mottatt.

Fornybar ressurs
Det gjenstår mye hardt arbeid, og mange konflikter må løses på kort tid for at det avgjørende København-møtet skal bli en suksess. Men vi ser en økende dugnadsånd for å kutte klimagassutslippene. Folk etterlyser politisk lederskap og forpliktende løsninger.

Det som trengs, er politisk vilje. Som Al Gore sa i sin Nobel-tale: Politisk vilje er en fornybar ressurs. Jeg vil legge til: En fornybar ressurs som verden gjerne kan forbruke mer av, i kampen for å begrense de menneskeskapte klimaendringene som truer livsgrunnlaget på kloden.