Friluftsliv er et fellesgode

Friluftsliv krever rett og mulighet til å ferdes i naturen
Nå om sommeren slår friluftslivet ut i full blomst. Det kan være på sin plass å minne om en del faktorer som denne viktige livskvaliteten hviler på: Det må finnes naturområder, alt fra store nasjonalparker i fjellheimen, via tilgjengelige badestrender til grønne lunger i byene. Og ikke minst må vi ha retten til å ferdes i naturen, og ikke bare i verneområder og på offentlig grunn.

Allemannsretten gir oss retten til å ferdes og oppholde oss fritt i utmark, så lenge vi viser folkeskikk og hensyn. Denne retten er ikke selvsagt. I mange andre land utelukker den private eiendomsretten slikt friluftsliv. Utenlandske journalister er ikke bare forbløffet over nordmenns friluftsliv, men også over allemannsretten.

Men allemannsretten er under stadig press. Særlig ved kysten skjer det fortsatt uheldig utbygging som innskrenker tilgjengelige naturområder. Her ser vi også mange eksempler på at eiendomsbesittere på ulovlig måte med stengsler og forbudsskilt prøver å avskjære andre innbyggere fra å bruke utmarksnatur i strandsonen .

Derfor er vi opptatt av å klargjøre og styrke grunnlaget for allemannsretten. Lovendringer kan være aktuelle. Dessuten har vi innført juridisk bistand til kommuner med problemsituasjoner i strandsonen, og det settes inn tiltak for å fjerne ulovlige stengsler. Strandsone, grøntområder og friluftsliv bør bli viktige tema i den kommunevalgkampen vi nå skal inn i. 

En fersk rapport fra Riksrevisjonen viser at i noen fylker har byggeaktiviteten i strandsonen vært høyere etter 1995 enn i perioden 1985-1995. Men statistikken viser også at tallet på nybygg i 100-metersbeltet langs sjøen var lavere i 2006 enn året før for landet som helhet. Det ble gitt færre byggetillatelser i tråd med kommunale planer, og færre dispensasjoner fra slike planer for nye bygg. Dette kan tyde på at kommunene er i ferd med å følge opp regjeringens linje for strengere strandsoneforvaltning. Likevel bygges det fortsatt for mye, og for hvert nytt bygg minker den bygningsfrie delen av kysten. Derfor trengs det også her en innskjerping av lovverket. Jeg legger fram forslag til nye planbestemmelser i plan- og bygningsloven i løpet av høsten. Her blir det lagt opp til en sterkere styring av utviklingen i strandsonen med sikte på å redusere utbyggingen, spesielt i pressområder.

Sikring av områder for allmennheten
Regjeringen sikrer stadig nye viktige friluftsområder for allmennheten. Salget av den fradelte boligen ved badestranda på Huk gav en inntekt til Staten på 25 millioner kroner. Disse pengene skal brukes til å tilrettelegge friluftsområder på Bygdøylandet og ellers i Indre Oslofjord. Men dette er bare ett, om enn mye omtalt område. I 2007 er det gitt tilsagn for kjøp av mer enn 42 nye områder rundt om i hele Norge. I august markeres også opprettelsen av den siste strekningen med skjærgårdspark – i de fire kommunene på Listerkysten. I den forbindelsen opprettes vel 30 nye friluftsområder som sikres med varig særskilt bruksavtale.

Jeg er også svært opptatt av å ta vare på ”bymarkene” – de store naturområdene rundt byene og tettstedene våre. For Oslomarka arbeider vi med et eget lovfestet vern. Et utkast til Markalov er sendt på høring. De øvrige bymarkene skal få en sterkere beskyttelse gjennom ny plan- og bygningslov.

De fleste fikk forhåpentligvis med seg at Friluftsloven fylte 50 år i juni. Det er en lov vel verdt å feire. Der er blant annet allemannsretten nedfelt. I ferien vil mange, også jeg, bruke naturen og nyte godt av loven. Når ferien er over, fortsetter det politiske arbeidet for å styrke friluftslivet og allemannsretten.