Fylkesdelplan for hele Hardangervidda

Sjekkes mot fremføring!

Regional planlegging er et viktig virkemiddel ved gjennomføringen av regjeringas miljø- og arealpolitikk:

• Den nasjonale miljøvernpolitikken kan bli formidlet og få en lokal forankring. 
• Det er muligheter for å få samordnet statlige og regionale virkemidler 
• Kommunene får mulighet til å være med på å utforme en langsiktig arealstrategi for fjellområdet.

Hardangervidda er et område med store nasjonale verneverdier. Det er derfor allerede etablert en nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder. Sikring av villreinens leveområder har stått sentralt ved opprettelsen av de store verneområdene. Dette vernet dekker bare deler av villreinens leveområde og må utfylles med planer etter plan- og bygningsloven. Jeg vil understreke at vernegrensene og -forskriftene som er fastsatt av kongen i statsråd, ligger fast og vil ikke være gjenstand for nye vurderinger.

For første gang skal det nå lages en fylkesdelplan for hele Hardangerviddas randsoner. Det er bra at hele området sees samlet uavhengig av fylkes- og kommunegrensene.

Jeg vil berømme dere fra fylkeskommunene for å ha tatt et veldig bra initiativ og fått samlet så mange nøkkelpersoner til dette oppstartsmøtet. Vi i departementet skal bidra så godt vi kan for at planarbeidet skal bli vellykket. Det er satt av penger i årets budsjett slik at vi kan være med på finansieringen av arbeidet.

Det er store forventninger til dette planarbeidet - mange er spent på resultatet…

I innlegget vil jeg ta opp følgende tre momenter:

1. Hvilke nasjonale hensyn som må tas når det skal lages en plan som ser forvaltningen av hele Hardangerviddas randsoner under ett.
2. Hvorfor valg av fylkesdelplan som virkemiddel?
3. Hva er hovedutfordringene knyttet til planarbeidet - både ved utformingen av planen og gjennomføringen av prosessen?

1. Nasjonal politikk for fjellområdene

Det er flere politikkområder som retter fokus mot fjellbygdene og har ambisjoner om å bidra til utviklingen der. Planarbeidet må sees som et ledd i oppfølgingen av Regjeringas samlede politikk for fjellområdene.

Den overordnede samlende målsettingen er at Norges unike fjellandskap skal tas vare på som:

• Økosystem og leveområde for sårbare arter - slik som villrein
• Rekreasjonsområde for folk fra store deler av landet - til og med fra utlandet
• Næringsgrunnlag for levende bygder - for eksempel landbruk og reiseliv

Villrein
Det er et nasjonalt mål at villreinen skal ha en sentral plass i norsk fjellfauna også i framtiden - det betyr at villreinens leveområder skal sikres. Direktoratet for naturforvaltning og miljøvernavdelingene hos fylkesmennene må sørge for å oppdatere kunnskapen om villreinens bruk av fjellområdene.  Denne kunnskapen skal være lett tilgjengelig og godt tilrettelagt for bruk i planprosessen.

Villreinfjella er også en kulturarv. Helt siden den første europeer begynte å jakte på reinsdyr etter siste istid har menneskene utnyttet villreinen, og det er omfattende kulturminner i fjellet som kan fortelle historien om dette. Disse kulturminnene sier mye om hvilke områder villreinen tidligere har brukt, og er derfor et viktig kunnskapsgrunnlag for fylkesdelplanen. Det er antakelig få andre steder i Europa en kan vise til en levende tradisjon som går så lang tilbake i tid. Dette viser hvor unike våre villreinfjell er også internasjonalt.

Fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge skal ha status som Nasjonale villreinområder - Hardangervidda er et slikt område. Avgrensning og innhold skal avklares gjennom arbeidet med fylkesdelplanen. Jeg forutsetter at et Nasjonalt villreinområde har en størrelse og kvalitet som kan sikre en villreinbestand i tråd med det fastsatte målet om bestandstørrelse. For å sikre en livskraftig villreinbestand må området ha tilstrekkelig forekomst av vinterbeiter, sommerbeiter, kalvingsplasser og nødvendige trekkveier. Hvordan dette skal skje i praksis er det redegjort for i et ”bestillingsbrev” jeg nettopp har sendt til alle berørte fylkekommuner og kommuner.

Etter at fylkesdelplanene med de Nasjonale villreinområdene er på plass vil Miljøverndepartementet opprette to Europeiske villreinregioner. Hardangervidda, Setesdalsområdet og Nordfjella vil inngå i en av dem. Etableringen er et grep for å markere vårt ansvar for villreinen i Europa og en understreking av det helhetsperspektivet som er nødvendig i forvaltningen av villrein over store områder. Etableringen av Europeiske villreinregioner vil ikke innebære endringer i de arealbruksstrategiene som er nedfelt i fylkesdelplanene.

Økt bruk av de store verneområdene
Det er et nasjonalt mål at et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. Verneområdene representerer naturkvaliteter som vi har en forpliktelse til å ta vare på for ettertiden. Regjeringa ønsker også at nasjonalparker og landskapsvernområder skal utvikles som en ressurs for lokalsamfunnene og for fortsatt lokal verdiskaping. Vi må imidlertid passe på at bruken av verneområdene ikke forringer verneverdiene. Derfor gir verneforskriftene rammene for aktiviteter i verneområdene. Forvaltningsplaner for verneområdene skal utforme dette mer i detalj. For Hardangervidda nasjonalpark er arbeidet med en revisjon av forvaltningsplanen i oppstartsfasen. Fylkesmennene har ansvar for å utarbeide forslaget til forvaltningsplan. Direktoratet for naturforvaltning fastsetter planen. Fylkesdelplanen vil ta opp de delene av vidda som ikke er vernet etter naturvernloven, og det er viktig at fylkesdelplanen ser på sammenhengen mellom bruken av verneområdene og utviklingen i randsonene.

Levende bygder - næringspolitisk satsing på fjellområdene
I fjor kom Regjeringa med stortingsmeldinga ”Hjarte for heile landet”. I den er det en målsetting om å utvikle en ny næringspolitikk for fjellområdene parallelt med utviklingen av landbrukssektoren. Dette er en oppfølging av Soria Moria-erklæringen. Vi ønsker å medvirke til en positiv utvikling i de områdene som er mest utsatt for forgubbing og avfolking. Fokus vil bli rettet mot næringsvirksomhet basert på det lokale ressursgrunnlaget og regionale fortrinn - særlig næringskombinasjoner i fjellregionene sees på som interessante. Det er etablert et samarbeid mellom departementene for å samordne statlige virkemidler og utforme tiltakspakker. Arbeidet ledes av kommunal- og regionaldepartementet. Jeg tror det kan være nyttig å være klar over dette når en skal arbeide med fylkesdelplaner for villreinfjella.

2. Hvorfor valg av fylkesdelplan som virkemiddel?

I både kommuneloven og plan- og bygningsloven slås det fast at fylkesplanen skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket. Det samme gjelder for en fylkesdelplan - den skal samordne og konkretisere nasjonal politikk for det området den omhandler. Fylkesdelplanen skal gi den nasjonale politikken en regional ”merverdi”, ut fra de forutsetninger og muligheter som finnes lokalt og i regionen. Planprosessen skal medvirke til å gjøre de nasjonale målene mer treffsikre. En annen måte å si det på er at planlegginga går ut på å lage en samordnet politikk for regionen - som tar opp i seg de aktuelle politiske føringene fra sentralt hold.

I og med at fylkesdelplanen skal godkjennes av Miljøverndepartementet, vil den være et uttrykk for regjeringas vilje. Det betyr at den forplikter statlige sektormyndigheter.

Det at vi nå legger så stor vekt på at viktige nasjonale mål og internasjonale forpliktelser også skal nås gjennom regional planlegging, innebærer et stort ansvar for plansystemet og fylkeskommunene og kommunene som planmyndighet. Samtidig vil planprosessene gi kommunene en gylden mulighet til å være med på å tenke nytt og utforme løsninger i spenningsrommet mellom bruk og vern.

Mange lokalpolitikere utrykker en bekymring for framtiden til bygde-Norge. De føler seg truet av storsamfunnets interesser. Noen opplever den nasjonale vernepolitikken som manglende tillit til den måten man har forvaltet utmarka på i generasjoner. Og nå kommer målet om sikring av villreinens leveområder på toppen av dette. Det er to ting å si om slike holdninger:

• For det første er satsingen på regional planlegging valgt for å sikre større lokal medvirkning ved gjennomføringen av nasjonale miljømål - grip muligheten og delta aktivt i planprosessen. Den skal være en arena hvor de ulike interessene møtes for å diskutere mulige kompromissløsninger.
• For det andre har tidene forandret seg - det er ikke alltid gårsdagens løsninger gir svar på morgendagens utfordringer. Jeg er sikker på at kreativ nytenking vil få fram ideer om verdiskaping som bygger på kvalitetene i naturen og kulturminnene. Jaget etter kortsiktig profitt og press fra investorer som ikke har forankring i lokalmiljøet, fører ofte til at konfliktene settes på spissen. Jeg nekter å akseptere at nedbygging av de fineste og mest verdifulle områdene er god næringspolitikk på lang sikt.

3. Hovedutfordringer for planarbeidet

Det er en hovedutfordring å finne fram til nye måter å tenke næringsutvikling på. Jeg er opptatt av det langsiktige perspektivet - vi må ikke skjære over den grenen vi sitter på. Både innen reiseliv og matproduksjon er det økende oppmerksomhet knyttet til miljøkvalitet og opprinnelighet. I hele Europa er det stor etterspørsel etter ”fjell-produkter”.

Det er også et stort potensial i å utvikle reiselivsprodukter med utgangspunkt i bygdesentra. Jeg mener dette vil bli mer og mer aktuelt med økende krav til standard på fritidshus. Folk bruker hytta si stadig mer og vi blir flere pensjonister. Grensene mellom fritidsbebyggelse og boligbebyggelse viskes gradvis ut. Utfordringen blir å bruke erfaringene vi har med utvikling av attraktive tettsteder bevisst i en strategi for utvikling av nye hyttefelt og lokal næringsutvikling.

Ønsket om å sikre lokal bosetting og servicetilbud brukes ofte som argument for å legge ut nye hyttefelt. Det er derfor nødvendig at fylkesdelplanen både får fram mulighetene for utvikling og avklarer et langsiktig utbyggingsmønster på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Planen må være konkret nok til å gi klare føringer for arealplanlegginga i kommunene. Planen bør helst avklare hvilke reiselivssentra det skal satses på, lokalisering av nye hyttefelt og omfang av samlet utbygging. Fylkesdelplanen bør også ta stilling til om gamle og ikke realiserte kommunale hytteplaner skal endres eller oppheves.

Ambisjonen er at fylkesdelplanen skal være et forutsigbart grunnlag for bruk av innsigelser. Jeg vil at konflikter skal avdekkes og diskuteres slik at arealbruken kan avklares på et overordnet plannivå. Det er uholdbart slik det er nå når viktige utviklingstrekk ofte avklares gjennom reguleringsplaner og i verste fall dispensasjoner.

En hovedutfordring er utbyggingen i randsonene til villreinens leveområder og ferdsel inn i leveområdene. Planen må derfor også ta opp spørsmål knyttet til regulering av ferdsel. Aktuelle tema vil være omfang og lokalisering av utfartsparkering, vinterbrøyting av veier, lokalisering av stier og løyper og praktiseringen av motorferdselloven.

I tillegg til å være styrende for kommunal arealplanlegging, skal fylkesdelplanen også fange opp aktiviteter og inngrep som statlige sektormyndigheter står for. Riksvei 7 over Hardangervidda er et konkret eksempel på dette. Det er nedfelt i statsbudsjettet for Samferdselsdepartementet at spørsmålet om vinterbrøyting og andre tiltak på denne veistrekningen vil være et aktuelt tema i fylkesdelplanen.

Det er veldig positivt at vi nå får et grep for forvaltningen av hele Hardangervidda. Sikring av villreinens leveområder ved etablering av nasjonale villreinområder skal være en helt sentral premiss for planarbeidet.

Jeg håper fylkesdelplanen bidrar til en ny giv for fjellbygdene hvor det satses på kvalitet og videreutvikling av de særtrekkene og fortrinnene som finnes.

Det betyr at det må legges vekt på:

• å utnytte potensialet det nasjonale villreinområdet har som ”varemerke” for fjellområder med spesielle kvaliteter
• utvikling av næringer som baserer seg på det lokale ressursgrunnlaget
• utnytting av eksisterende bygningsmiljøer
• tettstedsutvikling og styrking av bygdesentrene.

Takk for oppmerksomheten.