Hvorfor vi må bekjempe fremmede arter

Hva er en ”fremmed art”?
Det er en art som vi mennesker har flyttet til et område den ikke ville ha kommet til naturlig. Slik flytting kan skje bevisst, gjennom utsetting. Moskus, bekkerøye og kanadagås er eksempler. Men oftere skjer det ubevisst, for eksempel ved at dyr rømmer fra fangenskap, planter rømmer fra hager eller ved at organismer følger med som ”blindpassasjerer” på varer, emballasje og transportmidler. Mink er et eksempel på en art som har rømt fra fangenskap og etablert seg i det fri. Planter og sjødyr kan også være blindpassasjerer i båters ballastvann. Lakseparasitten Gyro fulgte med innført oppdrettslaks og regnbueørret. Uansett måte kan skaden bli stor på det nye levestedet. Lakseparasitten har alene kostet Norge 3-4 milliarder kroner siden den kom til landet for tretti år siden. Gyro er registrert i 45 norske vassdrag. 46 laksestammer er angrepet av denne snylteren, og ti av dem er faktisk utdødd. 

Det er om lag 2500 fremmede arter i Norge. Noen finnes bare i små bestander. Andre har hatt suksess på bekostning av stedegne arter. Artsdatabanken har lagd en ”svarteliste” der 93 av de fremmede artene er plassert i kategorien ”høy risiko”.

Ti departement har gått sammen om å lage en nasjonal strategi på området. Strategien markerer starten på en mer aktiv og samordnet innsats mot fremmede skadelige arter i Norge.

Forebygging – bekjempelse – skadebegrensning
Det enkleste og mest miljøvennlige er å forhindre at nye fremmede arter blir innført i Norge. Når fremmede arter først er etablert, er det ofte både vanskelig og svært dyrt å bekjempe eller kontrollere dem.

Derfor må vi ha et strengt regelverk om bevisste introduksjoner av fremmede arter. Det er ulovlig å sette ut bl.a. fisk, pattedyr og krypdyr på nye steder uten tillatelse fra myndighetene. Nye, heldekkende regler er på vei. Dessuten trengs tiltak mot ”blindpassasjerene”. Vi må styrke både regelverk og kontroll. Miljøverndepartementet lager nå en ny forskrift om behandling av ballastvann i norske farvann. Slik vil vi unngå at fremmede, skadelige alger, maneter eller andre organismer skaper problemer for miljøet, fiskeriene og oppdrettsnæringen. Landbruksdepartementet utarbeider nye importkrav til treemballasje. Slike krav skal blant annet forhindre at den fryktede ”furuvednematoden” kommer hit. Dette er en ørliten rundorm som kan ta livet av store områder med barskog på kort tid.

Til sist må vi prøve å fjerne fremmede skadelige arter fra naturen vår, når dette er mulig og regningssvarende. Amerikansk signalkreps ble i fjor oppdaget i Telemark. Signalkrepsen brakte med seg krepsepest, en dødelig sykdom for vår norske ferskvannskreps. Vi setter nå i gang en bekjempelse for å fjerne den fremmede signalkrepsen og krepsepesten fra landsdelen.

Hva kan vi gjøre selv?
Dette er en utfordring som krever innsats fra oss alle. Mange arter er spredd i norsk natur av uvitenhet. Vi har derfor en stor jobb å gjøre med å informere folk.

Vi kan velge hageplanter med omhu. Planter ”rømmer” lett fra hagene våre. Rynkeroser, lupin, slirekne og platanlønn er problemarter som lett får fotfeste ute i naturen. Lupin har vært mye brukt i veiskråninger, nettopp fordi de gror så villig. Blomstene er absolutt dekorative. Men samtidig holder de det naturlige plantelivet unna. Vegvesenet har derfor sluttet å plante lupiner langs veiene.

Videre bør vi ikke ta med oss dyr og planter hjem fra ferie i utlandet. Ved Bergen er det denne våren observert vaskebjørn og nesebjørn – to fremmede pattedyr som ble ulovlig innført til Norge av en privatperson. Viltmyndighetene prøver å få avlivet dyrene, som kan gjøre betydelig skade på bl.a. fuglelivet.

I det hele tatt bør vi ikke flytte dyr og planter til nye steder. Om du tar med planter fra hagen til hytta, risikerer du å spre iberiasneglen. Krepsepesten kom til Telemark med kreps satt ut av en privatperson. Fisken ørekyt brer seg til stadig nye vann og vassdrag, ofte etter bruk som agnfisk. Der den opprinnelig holder til, lever den i økologisk balanse med andre arter. Men når den inntar nye elver og innsjøer, forrykker den ofte balansen dramatisk. Arter kan altså være fremmede og svært skadelige også innenfor landets grenser.