Is som smelter – et hett tema

Sjekkes mot fremføring!

I dag, 5. juni, er Verdens miljøverndag. Slagordet for dagen er ”Is som smelter – et hett tema?” Ingen steder på kloden smelter isen raskere enn i Arktis. En ny UNEP-rapport bekrefter og forsterker dette budskapet fra FNs klimapanel. Det er særlig urovekkende at klimaendringene er en selvforsterkende prosess. Rapporten understreker behovet for en aktiv norsk klimapolitikk. Den bør også gjøre sterkt inntrykk på G8s toppledere, som møtes i Tyskland i morgen. På dette møtet blir klimaspørsmålet et viktig tema.   

FN valgte Norge som vertsland for den internasjonale markeringen av dagen, og det er vi stolte av. For FN falt det naturlig å bruke dagen til å framheve klimaproblemet. For oss var det viktig å få oppmerksomhet rundt det raskt minkende isdekket i Arktis. Slik fikk vi slagordet, og is og snø som smelter har virkelig blitt et hett tema i markeringen. Det er passende at hovedmarkeringen er lagt til vår norske polarhovedstad Tromsø. I går la FNs miljøprogram, UNEP, fram ”Global Outlook for Ice and Snow”. Denne rapporten gjentar, utdyper og forsterker ett av budskapene fra FNs klimapanel: Klimaendringene kan føre til at is og snø vil forsvinne verden over, og følgene for menneskeheten kan bli dramatiske.

Arktis er først ute
Arktis viser seg særlig utsatt for klimaendringer, fordi temperaturen stiger raskest her. Breene på Svalbard trekker seg tilbake. Sjøisen over Nordpolen minker kraftig. Permafrosten på fastlandet minker, og jordlaget som tiner om sommeren går dypere for hvert år. Det mest alarmerende for meg er kunnskapen om at global oppvarming er en selvforsterkende prosess: Når is- og snøflatene skrumper inn, blir mindre sollys reflektert og mer absorbert av jorda. Når permafrosten slipper taket, frigjøres store mengder av klimagassen metan. Disse prosessene bidrar i sin tur til ytterligere oppvarming.

Vannforsyningene er i fare
Men dette er ikke bare et problem for mennesker og økosystemer i polarområdene eller høyt til fjells. Rapporten er like aktuell for folk som lever i tropene eller tempererte strøk, for eksempel i storbyene. Smeltevann fra høytliggende snø og is er nemlig en viktig kilde til drikkevann, og vann til landbruk og kraftproduksjon for folk i lavereliggende områder. Hundrevis av millioner asiater får ferskvann fra Himalaya. Også Alpene, Andesfjellene, Pyreneene og mange andre fjellkjeder spiller den samme rollen.  

I dag er det over en milliard mennesker i verden som mangler sikker tilgang til rent drikkevann. Følgen er sykdommer og død, ikke minst blant barn. Ett av FNs tusenårsmål er at innen 2015 skal vi halvere andelen av jordas befolkning som mangler varig tilgang til drikkevann og grunnleggende sanitærløsninger. Så viktig er rent vann for menneskenes helse og velferd. Nå risikerer vi at klimaendringene forverrer en situasjon som allerede er fortvilt. FNs klimapanel forutsier at folk i deler av Afrika kan oppleve økende vannmangel innen 2020.

Havnivået vil stige
Havnivået stiger allerede. Fra 1870 til i dag har det steget med litt under 20 centimeter, dels på grunn av snø- og issmelting, dels på grunn av at havvannet utvider seg når det varmes opp. 20 centimeter virker kanskje ikke så dramatisk. Men vi har bare sett begynnelsen.

98 prosent av verdens ferskvannsis finnes på Grønland og sør i Antarktis. Hvis hele isdekket på Grønland smelter, vil verdenshavene stige med om lag sju meter. Hvis bare 20 prosent av grønlandisen smelter, og fem prosent av isen i Antarktis, vil det føre til at havnivået stiger med fire til fem meter. Så det blir svært viktig å forstå og forutsi hva som vil skje med disse store ismassene. Dette blir en av forskningsoppgavene for Det internasjonale polaråret, som varer fra 2007 til 2008.  

Klimapolitikk og tilpasning
Budskapet i UNEPs nye rapport styrker Norges vilje til å ta vår del av det globale ansvaret. Vi støtter målet om at middeltemperaturen ikke skal øke mer enn 2 grader fra førindustrielt nivå. Verden trenger derfor en god, global klimaavtale som kan avløse Kyoto-protokollen i 2013. Norge vil arbeide hardt for at årets klimamøte på Bali skal bli vellykket. Regjeringen har gått ut med offensive mål på kort sikt og for 2020 og 2050. Store omstillinger vil bli nødvendige, her som ellers i verden. Ikke minst bør budskapet være en solid vekker for G8-møtet som straks starter i Heiligendam i Tyskland. Verdens ledende industriland sitter med et tungt ansvar for klimaendringene, og med nøkkelen til å begrense dem.

De som allerede opplever følgene av oppvarmingen, har ikke særlig valg: De må tilpasse seg som best de kan. Jegere på Grønland lar hundesledene stå og bruker båt i stedet, fordi sjøisen ikke lenger er å stole på. Tilpasninger til minkende mengder smeltevann i Asia kan bli dramatiske. Mange som rammes har små ressurser til å møte endringene. En viktig del av norsk klimapolitikk må være å yte bistand til fattige menneskers klimatilpasninger.

I dag, på miljøverndagen, blir Sofieprisen for 2007 delt ut. Prisen går til Sveriges tidligere statsminister Göran Persson, fordi han har bidratt til å gi Sverige en ledende rolle i klimapolitikken. Jeg gratulerer prisvinneren, og jeg gratulerer alle miljø- og klimaforkjempere med dagen.