Kulturarven skaper verdier lokalt

Tapet av kulturminner har vært stort i Norge. Det er dramatisk. Vi har ikke råd til å la kulturarven forsvinne. Vi har heller ikke vært flinke nok til å utnytte mulighetene som ligger i kulturminnene. Derfor har jeg satt i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Elleve lokale prosjekt får støtte av myndighetene, men motoren i programmet er aktive og engasjerte lokalsamfunn. Jeg tror disse prosjektene vil vise hvilken betydning kulturminner kan ha lokalt, for bevissthet, næringsutvikling og velferd.   

Tapte kulturminner kan ikke gjenskapes
Norge er på mange måter et unikt land. Det ser du når du reiser rundt i dette langstrakte landet. Nesten overalt bor det mennesker – på de merkeligste steder. Det norske bosettingsmønsteret er spesielt, og en viktig del av den norske kulturarven. Kulturarven og kulturminnene er en viktig del av miljøet vårt, og kampen for å ta vare på miljøet er en av de viktigste verdikampene i vår tid.

Norge er også ett av verdens rikeste land. Da bør vi ha råd til å ta vare på kulturarven vår – det menneskene før oss har skapt. Eller for å si det enda sterkere: Vi har ikke råd til å la kulturminnene forsvinne. Kulturminner er historiske spor. Året 1814 blir levende gjennom Eidsvoldsbygningen. Hansaperioden blir levende på Bryggen i Bergen.

Verdifulle deler av kulturarven er tapt eller står i fare for å forsvinne for alltid. Som miljøvernminister er jeg opptatt av at vi skal snu denne negative utviklingen. Når et kulturminne blir borte, kan det ikke gjenskapes. Det er uerstattelig! Kulturminnene er bare noe vi har til låns. Vi forvalter dem både på vegne av dem som har levd før oss og skapt dem, men også på vegne av generasjonene som kommer etter oss. Historien peker både framover og bakover. Vi kan ikke ødelegge framtida gjennom å rive fortida.

Kulturminner er ressurser for lokalsamfunnet
Tapet av kulturminner har vært dramatisk stort. Det er alvorlig. Like alvorlig er det at mulighetene som ligger i kulturminnene ikke blir godt nok utnyttet. Vi skal legge til rette for at kulturminnene i langt større grad kan framstå som ressursene de er, særlig for lokalsamfunnet. Tar vi kulturarven mer aktivt i bruk i samfunnsutviklingen, vil den bidra til å gi enkeltmenneskene et mer innholdsrikt og engasjerende liv.

Noe av det første jeg gjorde som miljøvernminister, var derfor å sette i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Her blir det fokusert på kulturminnenes lokale betydning. Totalt elleve lokale prosjekt får støtte over Riksantikvarens budsjett, fra Hamningberg i nord til Kristiansand i sør.

Mange av prosjektene ligger langs kysten, og har basis i den verdifulle og utsatte kystkulturen. Prosjektet ”Norsk tradisjonsfisk” skal for eksempel bidra til bedriftsutvikling og merkevarebygging. Prosjektet ”Nærøyfjorden verdensarvpark” skal legge grunnlaget for at lokalsamfunnet kan mestre rollen som vertskap for et verdensarvområde. Hamningberg er ett av de største og best bevarte fiskeværene i Finnmark, men det er fraflyttet og står tomt det meste av året. Ett av prosjektene skal gjøre fiskeværet til et attraktivt reisemål. Videre er det satt i gang prosjekter i Nordland, Møre og Romsdal, Hordaland, og i Kristiansand. I Larvik skal Hammerdalen utvikles til en ”ny” bydel med grunnlag i områdets historie, karakter og kulturminner. I innlandet finnes prosjekter i Nord-Gudbrandsdalen og i Valdres, og pilegrimsleden mellom Trondheim og Oslo skal bli bedre, gjennom bedre skjøtsel, bedre merking og flere overnattingssteder. 

Hva har disse prosjektene felles? For det første skal de utvikle lokale verdier på grunnlag av kultur og kulturminner. For det andre – og dette er viktig – er det lokalsamfunnet som er motoren i prosjektene. Her samarbeider forvaltningen, frivillige og næringslivet med engasjement og stor innsatsvilje. Jeg har tro på at vi gjennom dette programmet skal skape bedre samfunn rundt om i landet, til glede for hele befolkningen, unge og gamle.