Historisk arkiv

Sentrum og bymiljø

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Sentrumskonferansen i Oslo, 26.-27. september 2007

Jeg vil takke for invitasjonen til den tradisjonsrike Sentrumskonferansen. Det er fint å delta i et forum som er opptatt av å utvikle livskraftige bysentre – og som vet hvor viktig bysentrum er - for miljøet, for handel og byliv, for alle som bor i byen, men også for folk i hele regionen. I mitt innlegg vil jeg konsentrere meg om Miljøverndepartementets arbeid for bysentrum.

Sjekkes mot fremføring!

Jeg vil takke for invitasjonen til den tradisjonsrike Sentrumskonferansen. Det er fint å delta i et forum som er opptatt av å utvikle livskraftige bysentre – og som vet hvor viktig bysentrum er - for miljøet, for handel og byliv, for alle som bor i byen, men også for folk i hele regionen. I mitt innlegg vil jeg konsentrere meg om Miljøverndepartementets arbeid for bysentrum. Men først vil jeg si litt om status og utfordringer i dagens bysentre:

Mye positivt har skjedd i byene våre de siste 10-15 årene. Det bygges mer sentralt og mange ønsker å bo nær sentrum. Markedet for sentrale byboliger er stort. Gamle industri- og havneområder omformes til nye bydeler. Eldre bygningsmasse rustes opp, og vi har hatt trafikksanering og fått bedre byrom og utemiljø. Sentrum er blitt hyggeligere, med flere aktiviteter og mer liv. Elvene er blitt renere, og byen vender seg igjen mot elv og sjø. Interessen for bylivet er økt. Mange byer har sine festivaler i sentrum; Jazz og blues i Arendal, festspill i Bergen, skisprint og elvefestival i Drammen for å nevne noe. Vi er blitt bymennesker, ikke bare på ferietur til Syd-Europa, men også her hjemme.

Men ikke alt er bra. Vi har fortsatt stor og bilbasert byspredning i mange byer. Store næringsvirksomheter og kjøpesentre bygges langs hovedvegene utenfor byene. Dette gir økt transport, økt energibruk og mer klimagassutslipp. Mens utslipp fra boligoppvarming og avfall er redusert i de største byene, øker klimautslippene fra biltrafikken stadig.

Eksterne kjøpesentre utarmer bysentrum og lokale sentre, spesielt i mindre byer. Miljøverndepartementet har derfor satt sentrumsutvikling på den politiske dagsordenen. Vi ønsker å øke bevisstheten om bysentrums betydning både hos politikere og planleggere, gjennom politikkutvikling og utviklingsarbeid.

-   -   -

Jeg vil trekke fram tre av våre arbeidsfelt med betydning for bysentrum:

  1. Pilotarbeidet for sentrumsutvikling
  2. Politikken overfor eksterne kjøpesentre 
  3. Initiativet om Framtidens byer


(1) Først vil jeg snakke om pilotarbeidet for miljøvennlige byer

Som dere vet har Miljøverndepartementet i fire år ledet et pilotarbeid for miljøvennlig byutvikling i flere byer. Innen temaet sentrumsutvikling deltok Drammen, Notodden, Tvedestrand, Stavanger og Tromsø. Pilotarbeidet viste at selv om mye positivt har skjedd, sliter mange sentrumsområder fortsatt med problemer. Drift og vedlikehold av gater, plasser og parker kan være mangelfull. Mange sentrumsområder har problemer med biltrafikk, tilgjengelighet for varetransport, framkommelighet for kollektivtransporten, samt dårlige forhold for syklister og fotgjengere.

Kommunen og næringslivet har samarbeidet i prosjektene. Målet var å finne fram til bedre organisering av samarbeidet om sentrumsutvikling. Dette er nødvendig da partene kan ha forskjellige interesser, tilnærming og problem-forståelse. I Tromsø har Næringsforeningen engasjert seg aktivt for sentrumsutvikling. ”Byen vår Drammen” og Drammen kommune har funnet en god arbeidsfordeling om de store arrangementene i bysentrum, og sentrumsforeningen får en betydelig del av inntektene sine fra disse. I Stavanger samarbeider kommunen, handelsstanden og gårdeierne om å etablere ”Stavanger Sentrum AS” som et fellesorgan for å styrke bysentrum. 

Jeg vil komme litt inn på erfaringene og anbefalingene fra pilotarbeidet:

Kommunen står sentralt og må påta seg en leder- og koordineringsrolle for å utvikle sentrum. Dette krever både politisk vilje, kompetanse, gjennomførings-kraft og tilstrekkelige ressurser. Kommunen bør ta initiativ overfor næringslivet for å organisere samarbeid om sentrum og bidra til etablering og drift av dette samarbeidet. I kommuneplanarbeidet bør kommunene legge opp til bred diskusjon av sentrumsutvikling og utvikle en egen politikk for sentrum. Ulike interessenter og aktører må trekkes med.

Men dersom kommunen skal ha legitimitet som leder, må den først ”feie for egen dør”. Den må koordinere egne etater slik at kommunen framstår med én stemme overfor de andre aktørene. Dette høres selvfølgelig ut, men er i praksis en krevende oppgave, særlig i større kommuner. Tverretatlig samarbeid er sjelden vare.

Gårdeierne har stabile og sterke interesser i sentrumsutvikling. Et attraktivt bysentrum vil øke eiendommenes verdi og avkastning. Samtidig ser vi at nettopp gårdeierne kan være det svakeste leddet i samarbeidet. Gårdeierne har ofte bare en eiendom, de opptrer som enkeltpersoner og arbeider isolert i markedet. Ved å gå sammen i en sentrumsforening, vil gårdeierne kunne dele kunnskap og utvikle eiendommene sine.

Handelsnæringen er en viktig, men broket forsamling. Det kan være solide firmaer med en hundreårig historie eller ferske aktører som forsøker seg med en ny ”boutique”. Det sies at sentrums problem ikke ligger i konkurransen om kundene, men i konkurransen om de gode leietakerne. Gårdeierne er derfor viktige når en ønsker å styrke handelen i sentrum.

Kommunen og næringslivet bør i fellesskap gjennomgå oppgaver innenfor utvikling av sentrum, klargjøre ansvarsforhold og finne områder der samarbeid er særlig ønskelig. Forpliktende avtaler om dette er bra.
 
Næringslivet må arbeide for å organisere flest mulig næringsdrivende og gårdeiere og utvikle samarbeidskultur. Næringslivet bør opparbeide og holde ved like private områder som framstår som en del av det offentlige utemiljøet.

Staten og fylkeskommunen blir bedt om å formidle klare retningslinjer for miljøvennlig byutvikling og senterstruktur. Staten må også sikre at retningslinjene følges opp av alle departementer.

Skal vi styrke bysentrum trengs altså både sterke statlige retningslinjer, regionale planer for senterstruktur og en klar kommunal sentrumspolitikk.
Alle anbefalingene finner dere i rapporten ”Sentrumsutvikling” som er utlagt her. Rapportene kan også hentes på vår hjemmeside. 

(2) Mitt andre punkt gjelder regjeringens politikk for kjøpesentre

Kjøpesenterstoppen, som varte fra 1999 til 2004, ble evaluert i 2006. Hovedinntrykket er at den virket etter hensikten. De aller fleste nye kjøpesentre er blitt lokalisert i sentrale byområder. Det er bra for sentrum, og det er bra for miljøet, for vi vet at mange flere kunder reiser miljøvennlig ved en sentral lokalisering. Men evalueringen viser også at de regionale planene for handel og senterstruktur som ble utarbeidet under kjøpesenterstoppen, ikke følges like godt opp i alle fylker. Det tillates oppføring og utvidelse av kjøpesentre som ikke er i samsvar med disse planene. Det er også utviklet nye handelskonsepter som ikke fanges opp av regelverket. Disse etableres ofte utenfor eller i utkanten av byene og er bilbaserte. Det er dessuten et problem at eldre reguleringsplaner tillater utbygging i strid med de regionale planene.

Regjeringen vil møte disse utfordringene ved å revitalisere de nasjonale politiske føringene som lå til grunn for kjøpesenterstoppen. Dette varslet vi i stortingsmelding 26 om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Vi må få mer forpliktende regler som sikrer at regionale planer blir fulgt opp i kommunenes planlegging og saksbehandling. Vi trenger også tydeligere retningslinjer for behandling av større handelskonsepter. Mitt departement er i gang med dette arbeidet. Jeg har i år sagt nei til å etablere et stort kjøpesenter 2-3 km utenfor Gjøvik sentrum.
 
Rett foran øynene våre skjer det en kontinuerlig kamp om kundene og deres økte kjøpekraft. Store eiendomsutviklere har i dag veldig økonomisk kraft. Vi kan iaktta initiativ til gigantiske nyetableringer, som kan sette planer for god byutvikling helt ut av spill - dersom byen ikke har en klar politikk for å styrke sitt bysentrum. Det er stort påtrykk fra utbyggerne: ”Dersom vi ikke får bygge der vi ønsker, går vi til nabokommunen”, er trusselen mange ordførere har hørt.

Hvorfor er eksterne kjøpesentre populære? Foruten et bredt utvalg av varer, er de eksterne kjøpesentrenes viktigste konkurransefortrinn god tilgjengelighet med bil, gode veganlegg og mange gratis parkeringsplasser.

Men såkalte ”gratis” parkeringsplasser finnes ikke i den virkelige verden, heller ikke der de bilbaserte kjøpesentrene blir bygd. Senteret betaler for parkeringsarealet, men ikke for de ekstra kostnadene på veinettet på grunn av tilleggstrafikk og slitasje. De bilbaserte kjøpesentrene påfører derfor samfunnet og naturen ekstrakostnader, både ved å skape behov for økt vegkapasitet, økt trafikk og forurensning og ved å utarme bysentrum. Fordi disse ekstrakostnadene ikke kommer inn i kalkylene, må samfunnet gripe inn med regulering. Dette var grunnlaget for kjøpesenterstoppen, og det er grunnlaget for regjeringens politikk i dag.

Den spredte byutvikling som blant annet den bilbaserte handelen medfører, er ikke bærekraftig og ivaretar ikke kravet vi må stille til klima- og miljøvennlig byer i framtida. Innkjøpsreiser og andre reiser må bli kortere og mer miljøvennlige. Vi trenger sterkere virkemidler som motvirker byspredning og som fremmer handel og store etableringer til bysentrum og til lokale sentre der folk bor og ved kollektivtransporten. Gjennom samordnete areal- og transportplaner må vi styre både lokaliseringer og antall parkeringsplasser. Dette vil jeg følge opp med generelle virkemidler i den nye Plan- og bygningsloven og med de nye statlige retningslinjer for kjøpesentre som vi arbeider med.


Så litt om Bymiljøprisen
La meg til slutt i dette punktet si litt om Bymiljøprisen som et virkemiddel for å få satt bymiljø og byplanlegging på dagsordenen. Hvert år velger vi et tema innen miljøvennlig byutvikling som vi ønsker å sette spesielt fokus på. I år utlyste vi prisen med tema: ”Handel og sentrumsutvikling – uten handel dør sentrum”. Temaet ble valgt ut fra forståelsen av at tap av handel er den største trusselen mot sentrum.

Juryen utpekte Asker til vinner av Bymiljøprisen for 2007. Den sa bl.a. ”Asker kommune har gjennom de siste 20 årene arbeidet bevisst og kontinuerlig med å finne strategier for å styrke Asker sentrum som handelssted. Dette fordi kommunen erkjenner at handel er viktig for et levende by- og tettstedssentrum.”
 
Langs E18 fra Oslo mot Drammen, også i Asker, er det en rekke bilbaserte kjøpesentre, Jeg vil heller anbefale å ta en tur til Asker sentrum. Toget stopper omtrent midt på torvet, og det er et forbausende stort mangfold av butikker, vendt mot gatene, urbane kvaliteter og en rekke aktiviteter innenfor kort gangavstand.

(3) På bykonferansen i Oslo i juni lanserte jeg begrepet ”Framtidens byer”.
Dette er mitt tredje og siste punkt.

Framtidens byer må være klima- og miljøvennlige. På konferansen satte jeg klimaspørsmålene inn i bymessig sammenheng, og viste hvordan klimatiltak kan være med på å bygge opp under og forsterke den gode byen også med hensyn til miljø og sosialt liv. 

Tette byer gir mindre transportbehov fordi avstandene blir kortere. Tette byer gjør det lettere å bygge ut kollektivtransporten, og en større del av reisene kan foregå på sykkel og til fots. Men den tette byen stiller oss overfor en del dilemmaer. Det kan bli for mye støy og ulemper fra trafikken. Gater og plasser kan bli fylt av trafikk og parkerte biler og det kan bli mangel på grønne områder og trygge byrom.

Den byen jeg ønsker, skal ikke bare ha mindre utslipp av klimagasser, men den skal også være bra for oppvekst og livskvalitet, helse og miljø. Det krever at den planlegges og utvikles på den rette måten.

Vi vil samarbeide med flere departementer og noen større byer. Vi vil prøve ut nye løsninger, og se på utfordringer og dilemmaer - som blant annet dere som sentrumsutviklere står overfor. Sammen med byene vil vi utvikle gode eksempler, som kan være forbilder for andre. Vi trenger mer kunnskap. Vi vet for eksempel for lite om sammenhengen mellom sentrumshandel og privatbil-bruk, handel og parkering og sammenhengen mellom handel, gågater og bilfrie områder. Den største utfordringen nå blir å finne samarbeidsbyer som vil satse på bylivet og gjøre kollektivtransport til den viktigste transportformen, sammen med gange og sykling.

- - -

Helt til slutt:
En by bygges ikke på en dag, vet vi. Men hver eneste avgjørelse som tas er med på å bygge byen og å påvirke hvilken retning den og byens sentrum utvikler seg i. Hver dag påvirker vi framtida, men resultatene viser seg først samlet om flere år. Derfor er langsiktig planlegging viktig. Og sammen må vi finne ut hva slags by vi vil ha.

Jeg tror alle ønsker seg goder som kultur, liv og aktivitet i byen og særlig i sentrum. Bysentrum er det mest tilgjengelige området med kollektivtransport. Bysentrum er derfor viktig i kampen mot klimagassutslippene - og dere er viktige aktører - også i klimaarbeidet. Lykke til med konferansen!