Snøheimvegens plass i et utvidet vern av Dovrefjell

Sjekkes mot fremføring!

Da Stortinget vedtok utbygging av Regionfelt Østlandet, ble det samtidig vedtatt at Hjerkinn skytefelt skulle legges ned. Det ble dermed åpnet for et historisk naturrestaureringsprosjekt på Dovrefjell. Et slikt prosjekt vil være enestående i internasjonal sammenheng. En vellykket gjennomføring vil kunne bli et ”utstillingsvindu” for norsk naturvernpolitikk.

Planen er at det tilbakeførte området skal inngå i det utvidede vernet av Dovrefjell.  All militær aktivitet i skytefeltet skal avsluttes innen utgangen av 2008. Det meste av anlegget planlegges fjernet innen utgangen av 2012, og avslutning av prosjektet er forutsatt innen 2020.

I forbindelse med planleggingen av nedleggelsen ble det grundig drøftet hva som skulle skje med Snøheim og vegen fra Hjerkinn til den gamle turisthytta. Fra naturvernhold var det fremmet ønske om at både Snøheim og vegen burde fjernes. Dette ville være viktige tiltak for å kunne restaurere skytefeltet som naturområde og et viktig bidrag i arbeidet med å sikre levevilkårene for villreinstammen i området. På lokalt hold er fremdeles standpunktet at Snøheim og vegen bør opprettholdes.

Etter en omfattende behandlingsrunde bestemte Miljøverndepartementet i brev av 3. mars 2005 under daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide at Den norske turistforening på gitte vilkår skulle få overta Snøheim og gjenåpne den som turisthytte med en forutsetning om at vegen inn til Snøheim skal fjernes.
 
Beslutningen om å nedlegge vegen var ett av flere elementer i en samlet vurdering og således del av et kompromiss. Dersom vegen beholdes, er grunnlaget for kompromisset falt bort og en viktig forutsetning for å få til et vellykket naturrestaureringsprosjekt er betydelig svekket.

De som ønsker å opprettholde vegen peker på at det blir vanskeligere å nå Snøhetta på en dagstur uten veg. Men er det god nok grunn til å opprettholde vegen i forhold til de grunner som taler for å fjerne den?

Ser vi landet under ett, er det ikke mange av landets ca 230 topper på over 2000 meter som ikke kan nås innen rekkevidden av en litt lang dagstur fra bilveg åpen for alminnelig kjøring og båtrutene på Gjende og Bygdin. ”Dagsturbehovet” for å nå spektakulære fjelltopper er faktisk solid dekket opp.

Tilhengerne av vegen argumenterer med at Snøheimvegen vil virke kanaliserende på trafikken bl.a. til fordel for villreininteressene. Men det samme kan oppnås ved at det etableres merkede stier inn i området. Parallelt med vegen til Snøheim går det i dag en gammel ferdselsåre (en slepe) som skal beholdes.

Motorisert trafikk i området inn mot Snøheim vil være negativt for biologisk mangfold og naturopplevelse i området. Hensynet til villreinen er et sentralt moment i vurderingen. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Derfor er det et norsk hovedansvar i internasjonal sammenheng å ta vare på villreinen og de naturlige leveområdene den er avhengig av. Regjeringen vil at villreinen skal ha en sentral plass i norsk fjellfauna også i framtida, og det er et nasjonalt mål at villreinens leveområder skal sikres. Ulike arealinngrep, som for eksempel veger, har medvirket til å splitte opp villreinens leveområder. De største utfordringene i dag er knyttet til utbygging og aktivitet i randsonene til flere av villreinområdene og ferdsel inn i områdene.  En helhetlig arealforvaltning i fjellområdene er viktig, og uheldig hyttebygging må unngås.  Regjeringen har vedtatt et nasjonalt mål om at fritidsbebyggelsen ikke skal redusere store sammenhengende naturområder og viktige naturverdier, kulturmiljøer og verdifulle landskap. Dette har jeg konkretisert overfor kommunene gjennom en veileder om planlegging av fritidsbebyggelse. I den står går det klart fram at utbygging ikke bør skje i leveområder for villrein og i randsoner opp mot leveområdene. Villreinområdene i Dovrefjell-traktene er viktige for villreinens framtid i Norge.

Sikring av villreinens leveområder har stått sentralt ved opprettelsen av flere av våre store nasjonalparker. Slikt vern dekker imidlertid bare deler av villreinens leveområde og må utfylles av planer etter plan- og bygningsloven.
Et arbeid med å utarbeide regionale planer for villreinområdene er satt i gang. Miljøverndepartementet sendte 12. april 2007 et brev til fylkeskommunene om utarbeiding av fylkesdelplaner for områder som er spesielt viktige for villreines framtid i Norge. Noen steder vil arbeidet bestå i å revidere eksisterende fylkesdelplaner, mens det andre steder må utarbeides en helt ny plan.

Villreinfjellene er også en kulturarv. Helt siden den første europeer begynte å jakte på rein etter siste istid har menneskene utnyttet villreinen, og det er omfattende kulturminner i fjellet som kan fortelle historien om dette. Disse kulturminnene sier mye om hvilke områder villreinen tidligere har brukt. Det er antakelig få andre steder i Europa en kan vise til en levende tradisjon som går så langt tilbake i tid. Dette viser hvor unike våre villreinfjell er også internasjonalt.
 
Det norske ansvaret for villreinen synliggjøres bl.a. gjennom at det nå skal etableres et villreinsenter på Hjerkinn. Miljøverndepartementet har fått bevilget 9,5 millioner kroner for å sikre at Hjerkinnhus kan benyttes til dette formålet. Hovedpoenget med etableringen av dette senteret er å dokumentere de krav som villreinen stiller til sine leveområder. Undersøkelser fra Hardangervidda viser at villreinen i mindre utstrekning benytter beiteressurser inntil veg enn i områder lenger unna.

En tilbakeføring av faste inngrep i form av veger vil øke andelen kvalifisert villmark i området betydelig. Dette vil sikre tilbakeføring av villreinens leveområde med kvaliteter som tilsvarer tilstanden før etableringen av skytefeltet. Fjerning av vegen vil være et vesentlig bidrag til et vellykket naturrestaureringsprosjekt som vil gi best mulig forutsetninger for senere å utvide vernearealene i området.