Utviklingen i nordområdene - en kunnskapsutfordring

Sjekkes mot fremføring!

Sametingspresident, ordfører, gjester og deltakere

Takk for invitasjonen, og for denne anledningen til å besøke Kautokeino og åpne urfolkenes internasjonale polarår.

Vi går nå inn i et svært spennende år her i nord. Polar- og nordområdene står høyt på dagsorden, både her hjemme og internasjonalt. Vi står overfor store utfordringer på mange samfunnsområder, men vi står også ved starten på Det internasjonale polaråret som vil kunne bringe oss mye ny og nødvendig kunnskap for å møte disse utfordringene.

Norge er det eneste landet i verden som forvalter områder både i Arktis og Antarktis. Vi har lange tradisjoner som polarnasjon og stor kunnskap om det å leve og bo i disse områdene.

Vi skal fortsatt ta vare på våre områder i nord; områder med storslagen natur og rike ressurser som våre forfedre har høstet av gjennom tusenvis av år. Her er noen av de siste store naturområdene i vår del av verden der naturmiljøet i det store og hele er lite påvirket av menneskelig aktivitet.

Men vi møter også nye miljøutfordringer. Den globale oppvarmingen er et faktum. Klimaendringer i polarområdene blir blant de største og de som vil komme raskest. Dette vil kunne få konsekvenser for naturressursene, for folks livsgrunnlag og for bosetting i nord.

Utviklingen i Arktis er alvorlig også globalt sett. Grønlandsisen smelter og havnivået vil stige. Lavtliggende øyer og landområder vil svært sannsynlig bli hardt rammet. Is og snø i de store fjellmassivene som Himalaya og Andesfjellene smelter, og dette får konsekvenser for drikkevann, matproduksjon og menneskers helse.

Arktis er ikke bare utsatt for klimaendringene. Arktis er også i ferd med å bli verdens oppsamlingsplass for miljøgifter. Vind og havstrømmer bringer miljøgifter fra Europa, Asia og Nord-Amerika inn i nordområdene. Vi ser at stadig nye miljøgifter dukker opp der vi ikke vil ha dem; i sjømat og isbjørn, i blodprøver og i morsmelk.

Regjeringen vil at Norge skal være et foregangsland på miljøområdet i nord. Dette innebærer en aktiv innsats nasjonalt og internasjonalt for å begrense menneskeskapte klimaendringer og langtransporterte forurensninger.

Vi vil sette strenge miljøkrav til vår egen virksomhet til havs og på land, og vi må iverksette tiltak for å sikre at verdifulle og sårbare naturområder får nødvendige beskyttelse.

Vi må også arbeide internasjonalt. Regjeringen vil styrke arbeidet mot globale klimaendringer og miljøgifter gjennom internasjonale avtaler og protokoller. Norge er forberedt på å ta sin del i en global dugnad for å redusere de globale utslippene av klimagasser.

Norge skal også være et foregangsland for å hindre at kjemikalier skader helse og miljø. Vi vil blant annet arbeide hardt for å få til en bindende avtale for å stanse bruk av kvikksølv,

Vi vil også styrke bilateralt samarbeid med andre land, særlig Russland, USA og Canada, og vi vil fokusere på miljøspørsmål i Barentssamarbeidet.

I Arktisk Råd vil klima og miljøgifter være hovedsaker under det norske formannskapet. Den brede urfolksdeltakelsen i rådet vil være til stor nytte i dette arbeidet.

For å iverksette effektive tiltak nasjonalt og få gjennomslag i internasjonale forhandlinger trenger vi imidlertid et godt og bredt kunnskapsgrunnlag. Vi har allerede mye kunnskap. Men vi trenger mer.

Da må vi ha kunnskap om klimautviklingen, men også om hvordan vi best kan tilpasse oss effektene av klimaendringer som uunngåelig vil komme. Vi må ha kunnskap om lokale virkninger, og kunnskap som hjelper oss til håndtere hverdagen under endrete klimatiske forhold.

Vi må ha kunnskap om miljøgiftenes transportveger og virkninger.

Urfolkene forvalter kulturverdier og har verdifull kunnskap om det å bo og virke i arktiske områder. Urfolkenes observasjoner av værforhold, klima, natur og miljø er en viktig kilde til slik kunnskap.

Denne tradisjonskunnskapen må bringes videre og utnyttes. Kunnskapen må spres og gjøres kjent, bli akseptert og tatt i bruk i skolen, utdanningssystemer, forskningen og forvaltningen. Målet må være at fremtidige generasjoner ser tradisjonskunnskapen som viktig kompetanse for å leve i arktiske områder, og for å høste av og forvalte naturen og miljøet.

Så er det Det internasjonale polaråret.  Det har vært tre internasjonale polarår tidligere, i 1882/83, 1932/33 og i 1957/58. Norge deltok i alle. Jeg vet at det heller ikke er første gang at Kautokeino er på kartet i sammenheng med et internasjonalt polarår. Under det første polaråret ble det gjennomført nordlysobservasjoner her.

Nå skal vi starte det fjerde internasjonale polaråret. 60 nasjoner og minst 50 000 forskere vil gjøre en ekstra innsats for polarforskning.

Vi vil ta vår del av ansvaret. Regjeringen vil at Norge skal delta aktivt i Det internasjonale polaråret 2007 – 2008, og har bevilget 80 millioner kroner til arbeidet i 2007. Dette gjør vi fordi denne forskningen er viktig for Norge, og fordi vi vet at vi kan hente inn mer kunnskap ved å løfte i flokk internasjonalt.

Jeg er sikker på at polaråret vil bidra med viktig ny kunnskap for ressurs-, natur- og kulturminneforvaltning og for teknologi- og næringsutvikling.

Polaråret vil styrke oppbyggingen av kompetanse ved forskningsmiljøene, og bidra til å gi elever og andre unge mennesker viktig inspirasjon gjennom undervisning og nettbasert informasjon til utvikling av ny polarkunnskap for de kommende generasjoner.

Jeg er glad for at det internasjonale polaråret 2007-2008 også vil omfatte problemstillinger som er viktige for dere her i nord, og prosjekter der nordlige institusjoner og særlig urfolksinstitusjoner bli sentrale i kunnskapsproduksjonen og kunnskapsforvaltningen.

Kunnskapen forblir dermed der den utvikles og skal brukes. Lokal kunnskap er viktig som grunnlag for robuste lokalsamfunn.

Vi, og ikke minst dagens unge som er framtidens næringsutøvere og miljøforvaltere, må ha en bred og god kunnskapsbase, evne å fange opp ny kunnskap og samtidig bringe tradisjonskunnskapen videre.  Gjennom dette kan vi gi viktige bidrag til en mer helhetlig forståelse av kompleksiteten i miljøproblemene og av samfunn i nord.

Med disse ord erklærer jeg Urfolkenes Internasjonale Polarår 2007-2008 for åpnet!