Krever renere drivstoff i skip

·       Hadde vi gått noen år tilbake, så tror jeg nok noen av dere hadde tenkt som jeg når jeg ser disse små seilskutene inni flasker: ”Hvordan i all verden kom han inn her”. Sånn er det ikke nå. Nå håper jeg at jeg blir sett på som en del av mannskapet.

·       Regjeringen har valgt ut maritim sektor som en de sektorene vi satser spesielt på. Det er ikke et blaff, det er en langsiktig strategisk satsning for Regjeringen. Sammen kan vi levere resultater på kjerneverdier. Miljø og utvikling er to kjerneverdier som vi må levere på i et fremtidsrettet samfunn.

·       Grunnen til at skipsfart er en så viktig del av norsk miljøpolitikk er at:

o      Vi er fortsatt en maritim stormakt med internasjonal posisjon. Vi kan ikke noe om biler, vi kan ikke noe om fly, men vi kan veldig mye om skip.

o      Når vi får resultater i FNs skipsfartsorganisasjon, IMO, får vi globale resultater

o      Miljøutfordringene er store, og illustreres ved at det danske rederiet Maersk har større klimagassutslipp fra sin flåte enn Danmarks nasjonale utslipp.

·       De strategiske grepene Regjeringen har tatt for å sikre en sterk norsk maritim næring, og at næringen fokuserer på miljø er:

·       Vi har lagt frem rammebetingelser som gjør at dere kan drive norsk. Dere har vært i diskusjoner med både Kristin Halvorsen og Dag Terje Andersen om de rammebetingelsene, og det er ikke dagens tema. Om dere har spørsmål om skatt, så er jeg overbevist om at Dag Terje gladelig tar seg av det når han kommer i kveld.

·       Det som er viktig for meg er at miljø nå er en sentral del av næringsstrategien:

1.    I innbetalingen av den såkalte skattegjelden har dere nå mulighet for å investere i miljøtiltak istedenfor å innbetale pengene til skattemyndighetene. Til sammen 7 milliarder kroner. Med disse midlene har norsk skipsfart en unik mulighet til å være i førersete i utviklingen av og bruk av miljøteknologi.

2.    I Regjeringens maritime strategi som ble lagt frem i høst er miljø en hovedsatsning

3.    Vi har etablert miljøretta innovasjonsmidler som en del av den maritime strategien.

o      Alle skipsfartens krav forhandles frem internasjonalt. Norske synspunkter er avhengig av innspill fra en innovativ næring, og vår gjennomslagskraft er avhengig av at vi har en stor norsk flåte. I FNs skipsfartsorganisasjon IMO er mulighetene store dersom man er en maritim stormakt. I tillegg er det slik at når vi så ratifiserer en IMO konvensjon, så betyr størrelsen på norsk flåte mye da det ofte er et tonnasjekrav i betingelsene for ikrafttredelse av konvensjoner.

·       Jeg har lest Rederiforbundets miljøvisjon, og er imponert. Jeg kunne ikke laget en bedre visjon selv. Visjonen om at ”norsk skipsfart ikke skal ha miljøskadelige utslipp til sjø eller luft” er noe å strekke seg mot. Jeg synes også jeg ser vilje i næringen til å følge opp visjonen med konkrete tiltak.

·       Regjeringens visjon er ”Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. De norske maritime næringer skal levere de mest innovative miljøvennlige løsningene for framtiden”. Derfor kan jeg trygt si at vi bør være på samme lag.

·       Sagt på en annen måte er vår strategi for fremtiden: ”En moderne og komplett skipsfart i et moderne og komplett internasjonalt rammeverk”. Da legger jeg til at det ikke er mulig å være moderne og komplett uten å være miljøvennlig.

·       Jeg har valgt ut fem temaer hvor vi satser ekstra mye på å få til en forandring. Det er:

1.    Satsing på miljøteknologi

2.    Nye internasjonale krav om reduksjon av luftforurensning fra skip

3.    Bindende krav om reduksjon av klimagassutslipp fra skip

4.    Ny konvensjon om skipsopphugging

5.    Hindring av spredning av fremmede arter ved ballastvann

·       Satsing på miljøteknologi

Miljøteknologi er en internasjonal vekstnæring. Det er et marked på størrelse med markedet for legemidler. Regjeringens ambisjon er at Norge skal bli et foregangsland innen miljøteknologi. Vi vil derfor legge frem en egen Innovasjonsmelding i løpet av året. Jeg tror vi i særlig grad kan utnytte den norske maritime næringsklyngen i en slik satsning. Her har dere kompetanse. Her ligger muligheter for god næringsvirksomhet og gode løsninger på miljøproblemer.

·       Nye internasjonale krav om reduksjon av luftforurensning fra skip:

Ø    I 2008 skal IMO ta en beslutning om fremtidige krav til utslipp av nitrogenoksider, svovel, partikler og flyktige organiske forbindelser (NOx, SOx, PM og VOC). Det er Norge som har tatt initiativ til dette, og det er vi som har vært de ledende i forhandlingene. Grunnen til dette er åpenbar. Skipsfarten står for en stadig økende andel av miljøproblemene disse utslippene medfører.

Ø    Nasjonalt har vi store utfordringer i å redusere NOx utslipp fra skip i innenriks fart. Avtalen vi nå har inngått med dere og andre næringsorganisasjoner vil medføre omfattende NOx tiltak i de nærmeste årene. Hovedsakelig på skip. Dette er også en mulighet for å ta i bruk miljøteknologi i et betydelig større omfang enn tidligere.

Ø    Vi har et helhetlig forslag til nytt internasjonalt rammeverk. I vårt helhetlige forslag vil jeg trekke frem overgangen til rent drivstoff. Det forslaget er miljøvernets ”Plimsollmerke”.

Rundt 1850-1870 hadde man store problemer med dårlig vedlikeholdte skip som var for tungt lastet. Skipene sank, og mange sjøfolk mistet livet. Begrepet ”Coffin ships” oppstod. Kullhandler og parlamentsmedlem Samuel Plimsoll, tvang statsminister Benjamin Disraeli i kne. Han alene kjempet gjennom lovgivning i det britiske parlamentet som satte krav til lastelinjemerket som også fikk hans navn ”Plimsollmerket”. Det er et av de viktige internasjonale basiskravene også i dag.

Ø    Poenget er:
Et enkelt tiltak med enorm effekt. Jeg mener at krav om renere drivstoff – bort med tungolja – er miljøvernets Plimsollmerke: Et enkelt tiltak med enorm effekt.

o      Redusert utslipp til luft, redusert utslipp til sjø, bedre driftssikkerhet, og det er enkelt å håndheve.

o      All erfaring tilsier: Renere drivstoff gir et renere miljø. Det er derfor man har krav til drivstoffkvalitet på alle andre sektorer.

Ø    Dersom man ser utover havet i dag, ser vi først gråsvart røyk, så pipa, så styrhuset, og så hele skipet når et skip skal inn mot havn.

For folk flest er svart røyk ut av pipa og svart olje på sjøen det enkleste beviset på at skip forurenser.

·       Bindende krav om reduksjon av klimagassutslipp fra skip
Skal vi unngå en temperaturøkning på over 2 grader, må veksten i globale klimagassutslipp stanses allerede innen 2015. Deretter må utslippene reduseres til under halvparten av dagens utslipp fram mot 2050. Dette er en enorm utfordring, og det er helt nødvendig at skipsfarten bidrar.

Skipsfartens utslipp øker i takt med økt verdenshandel. Vi kan ikke la dette fortsette uten å sette grenser.

o      Norge ønsker å etablere bindende krav i IMO basert på like forpliktelser for alle.
Først ønsker vi å etablere tekniske krav i bunn som setter rammer for energieffektiv skipsdesign og energieffektiv operasjon av skip. Dette vil begrense utslipp, men ikke redusere. Vi må derfor gjøre mer.

o      Vi ønsker derfor også å bruke andre mekanismer som f.eks kvoter for skipsfart, for å kunne redusere utslipp av klimagasser. Vi har ikke bestemt oss for hvilken mekanisme som er den beste, og hva som er gjennomførbart. Jeg vet at Rederiforbundet har utredet et kvotesystem, og vi vil selvsagt samarbeide med dere om videre utarbeidelse av slike forslag.

o      Det er for tiden store forandringer i klimadiskusjonen internasjonalt. Jeg er overbevist om at dette vil medføre krav til internasjonal skipsfart. Vår oppgave som politikere er å forhandle frem et rammeverk. Næringen trenger ikke å vente på krav for å gjennomføre tiltak. Dere har en mulighet til å vise at dere kan utvikle energieffektiv skipsfart. Dere har mulighet til å la dette stå øverst på agendaen når dere gjør avtaler med alle samarbeidspartene deres.

o      Jeg vet at det er prosjekter ute i næringen. Jeg har til og med sett at seil er et tema igjen. Jeg håper det kommer flere kreative forslag.

·       Ny konvensjon om skipsopphugging:

o      Skip bygges og skip hugges. Man kan ikke unngå å ha lagt merke til at i de viktigste opphuggingslandene, Bangladesh, Pakistan, India og Kina, har skipsopphugging skjedd under uholdbare forhold når det gjelder arbeidsmiljø og miljøbeskyttelse. Utfordringene er spesielt store i Bangladesh.

o      Vi arbeider med stor tyngde på dette området, og en ny internasjonal konvensjon vil bli vedtatt i mai 2009. Et helhetlig rammeverk skal på plass. Jeg arbeider også for å etablere et samarbeid med Bangladesh for å bistå de med en nødvendig oppgradering.

o      Min viktigste beskjed til dere er likevel denne: Dere er i dette markedet. Dere kan ta noen valg. Dere kan forberede skipet for opphugging. Dere kan samarbeide om å velge opphuggingssteder med forsvarlig standard. Dere kan la en del av salgssummen gå til oppgradering av opphuggingssteder.

o      Jeg er svært glad for samarbeidet med Rederiforbundet i denne saken. Jeg håper at holdningen til forbundet også resulterer i konkret handling fra dere. Etter å ha lest Rederiforbundet sin miljøpolicy, så har jeg tro på at dere vil handle i denne saken.

o      [Egen historie om erfaringer fra u-land] Jeg besøker mange u-land, og ser ofte problemene mennesker i disse landene har. Jeg ser også muligheter, og hvor lite som skal til for at uverdige forhold i en skitten industri, blir forandret til trygge og miljøvennlige arbeidsplasser.

 

·       Hindring av spredning av fremmede arter ved ballastvann:

o      Spredning av fremmede arter med ballastvann fra skip er beskrevet som et av de fire store globale havmiljøproblemene. Derfor har Norge ratifisert IMOs Ballastvannskonvensjon, og vi håper at den kan tre snarlig i kraft.

o      Flere steder i verden opplever store miljøproblemer på grunn av innførsel av fremmede arter. Vi har opplevd dette i Norge også. Forskerne mener at den giftige Chatonella algen er kommet med ballastvann fra Asia. Den gjorde stor skade i Sør-Norge i 2001.

o      Mens vi venter på ikrafttredelse vil vi i løpet av året sende ut en forskrift på høring hvor vi foreslår å innføre konvensjonens krav om utskifting av ballastvann for alle skip (uavhengig av flagg) som anløper norske havner. Dette vil ikke løse problemet, men det vil bidra til bedre beskyttelse av kysten vår.

o      Det som vil løse problemet er global innføring av renseteknologi. Derfor er jeg meget glad for at norske rederier har investert i utvikling av renseteknologi. Det er fremsynt, innovativt og et meget godt eksempel på hvordan skipsfarten bidrar til å løse miljøutfordringen.

·       Avslutning:

o      Jeg skal gjøre min jobb med å få på plass et moderne og helhetlig rammeverk på miljøområdet.

o      Jeg ønsker at dere er med oss i dette arbeidet i en helhetlig norsk miljø- og næringsstrategi inkludert satsingen på miljøteknologi.

o      Dere er en del av utfordringen. Dere er en del av løsningen.

o      Vi skal være stolte av norsk skipsfart. Vi skal være stolte av norsk miljøpolitikk.